Meninger

Den gode nasjonalismen

  • Bjørn Stærk
    Spaltist

22. juli er den første store, identitetsbærende hendelsen alle i det nye, flerkulturelle Norge har til felles. Hva gjør det med oss som nasjon? spør Bjørn Stærk. Ingar Storfjell

Vi trenger en identitet som er sterk nok til at vi vet hvem vi er, men som også innvandrere kan ta del i.

Kort tid etter 22. juli sa Thorbjørn Jagland atterrorangrepet viste at «den gamle lærdom gjelder: All nasjonalisme kommer franoe dårlig, og fører til noe dårlig». Nasjonalisme ble en gang sett på somgrunnmuren i det norske demokratiet, men har kommet til å bety noe utelukkendenegativt. «Nasjonalist» brukes nærmest som et annet ord for «høyreekstrem».

Men hva om nasjonalismen ikke er god eller dårlig i segselv, men avhengig av hva vi fyller den med?

Motvind

En del politikere er lei av nasjonalstaten, og drømmer om atvi skal inngå i et større overnasjonalt brorskap, som EU og FN. Når det blåsermedvind, fungerer disse prosjektene godt, men politiske prosjekter bør vurderesetter hvordan de håndterer motvind. Det vi ser er at i motvind er det nasjonenevi alle faller tilbake på. Muligens blir vi en dag alle europeere, men i dag ervi grekere, tyskere, italienere — og nordmenn.

Når vi snakker om nasjonalisme må vi derfor begynne mederkjennelsen av at det ikke nytter å avskaffe nasjonen med det første. Spørsmåleter ikke om vi vil ha nasjonalisme eller ikke, men hva slags nasjonalisme vi vil ha.

George Orwell skillte i sitt essay Notes onNationalism mellom nasjonalisme og patriotisme. Det han kalte nasjonalismevar noe negativt, det var å se verden som en kamp om prestisje mellom ulikestater og grupper. Nasjonalisten er opptatt av å sikre gruppen hanidentifiserer seg med mest mulig prestisje. Gruppen kan være et land, somTyskland, eller en organisasjon, som den katolske kirken. Og så mente han detfantes anti-nasjonalister, som var opptatt av å redusere en annen gruppesprestisje så mye som mulig. Anti-kommunister, anti-katolikker, anti-amerikanere- og i dag ville han kanskje lagt til anti-muslimer.

Det han kalte patriotisme var den gode varianten av dette:En lavmælt kjærlighet til hjemlandet og hjemstedet som ikke fratar andre rettentil å være like glad i sine hjemland og hjemsteder. Patrioten hater ikkefremmede, men vet hvem han er og hvor han kommer fra, og stiller opp forhjemlandet når det trengs.

Akkurat denne bruken av ordene nasjonalisme og patriotisme ernok litt spesiell, og såvidt jeg vet unik for Orwell, men jeg liker skilletmellom det aggressive prestisjejaget og den lavmælte nasjonalfølelsen.

Identitet

Det siste tror jeg vi trenger. Det er den nasjonalismen jegvil ha. Vi trenger en norsk identitet, noe som binder oss sammen, og noe somgjør at vi respekterer oss selv, og stoler på hverandre. En identitet som ersterk nok til at vi vet hvem vi er når vi beveger oss i den store verden. Menogså en identitet det er mulig for innvandrere å ta del i.

Hvordan ser en slik identitet ut? Det er ikke så lett å si.Men her er noen verdier som jeg vil kalle norske. De er ikke unikt norske, menjeg tror de er typisk norske, ogfortsatt bør være det.

  • I Norge løser vi problemer ved å snakke sammen, ikke skytepå hverandre.
  • I Norge er vi jordnære, og lar oss ikke rive med av utopiskevisjoner.
  • I Norge kan vi alle tenke fritt og si hva vi mener.
  • I Norge behandler vi hverandre som enkeltmennesker, ikkegrupper. Alle er like mye verdt, uansett kjønn eller seksuell legning.
    Hvis disse verdiene høres ut som selvfølgeligheter, tenkover hvor mange mennesker som lever i land hvor de ikke er selvfølgelige. Detteer verdier vi ikke kan eller bør ta for gitt. Det er verdier vi bør se på somen del av hvem vi er.

Vi lever ikke alltid opp til alle disse verdiene. Men etnasjonalt selvbilde kan godt være et ideal å strekke seg etter, ikke bare ennøyaktig beskrivelse av den grå hverdagen.

Mytene

Nasjonal identitet er ikke bare verdier. Det er også myter,fortellinger fra vår historie vi bruker for å forstå og definere oss selv, somCornelius Jakhelln er inne på i sin nyebok Raseri. Jeg vil nevne firehendelser fra norsk historie, som jeg har plukket ut fordi de har én ting tilfelles.

  • I omtrent år 1000 seilte Leiv Eiriksson mot vest, ogoppdaget Amerika.
  • I 1809 sier Ibsen at Terje Vigen rodde til Danmark for åskaffe mat til sin familie.
  • Under andre verdenskrig seilte Shetlandsgjengen mellom Norgeog Skottland, og fraktet soldater, våpen, og flyktninger, med store tap.
  • I sommer satte en gjeng tilfeldige campingturister ut iTyrifjorden med alt de hadde av båter for å redde ungdommene som svømte vekkfra Utøya, og reddet et stort antall menneskeliv.
    Ser du den røde tråden? Ser du makten som ligger i mytene?Den siste hendelsen er så fersk at den ennå ikke har gått inn i den norskemytologien. Men jeg synes den fortjener å gjøre det.

Jeg tror det gjør oss godt å handle i hverdagen som omekkoet av tidligere generasjoner lever i oss. Jeg tror det gjør oss merheroiske.

22. juli

Det ligger også noe mer i 22. juli. Det er den første store,identitetsbærende hendelsen alle i det nye, flerkulturelle Norge har felles. Hva gjør det med oss som nasjon? Blir det noe som binder oss sammen,eller noe som dytter oss fra hverandre? Jeg vet ikke. Det vil vi se i årene somkommer.

Jeg tror ikke på den evige nasjonen, eller nasjonen som enpisk vi kan svinge slik at alle går i flokk. Men jeg tror at nasjonen er der,og at en god nasjonalisme er en nasjonalisme som gjør det beste ut av dette.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Dagen da Norge er ett

  2. KRONIKK

    Nasjonalisme og inkludering kan kombineres

  3. KOMMENTAR

    Nasjonalisme kan både være positiv og inkluderende – og negativ og ekskluderende

  4. KOMMENTAR

    Heimat-debatt og høyrepopulisme i tysk politikk

  5. VERDEN

    De som elsker mangfold og åpnere grenser, har flertallet imot seg. – Nasjonalisme er vår naturlige tilstand, sier forsker.

  6. VERDEN

    Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan redde demokratiet.