Meninger

Vi trenger ikke redde Store norske

  • Ida Jackson
  • Anne Marit Godal

«Vi skal gi fagfolk til Internett, men vi skal også gi Internett til fagfolk», skriver Anne Marit Godal og Ida Jackson.

Store norske leksikon er ingen verneverdig plante vi må skjerme for at det skal overleve på Internett.

Anne Marit Godal, hovedredaktør, Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen overtok Store norske leksikon, var det for å redde leksikonet. Raskt forsto den nye redaksjonen at utgangspunktet var galt: Store norske er ingen verneverdig plante vi må skjerme for at det skal overleve på Internett. Det gror godt allerede. Det eneste vi har reddet Store norske fra, er bokbransjen selv. Påstand: «Ingen vil lese andre leksikon når vi har Wikipedia».

Svar: Feil.

«Dere syns ikke på Google, og da finnes dere ikke», fikk vi høre. Det var sant. Så fant vi ut at snl.no var begravet av helt tekniske årsaker. Bokklubben kunne ikke skrive skikkelig HTML (Hypertext Markup Language). Nå finner folk oss ofte på toppen av Google. Dermed skyter lesertallene i været. I november ble snl.no lest 1,5 millioner ganger av 900.000 unike besøkende. Folk må ikke velge mellom oss og Wikipedia. De leser begge. Internett har plass til flere leksikon.

Påstand : «Store norske leksikon er arrogant».

Svar: Det stemte.

Ida Jackson, nettansvarlig, Store norske leksikon

Alle papirtekster er ferdige når de går i trykken. Tekster på nett er aldri ferdige. Folk skriver og leser på samme sted. Et nettleksikon er dermed ikke sammenlignbart med en bok. Det er et åpent møte. Kunnskapsforlaget forsøkte å lage et slikt møte, men siden de ikke hadde noen erfaring med sosiale medier, laget de et møte uten å invitere. Du måtte ringe på døren, det var ofte tomt, og de tekniske ordstyrerne oppførte seg tidvis uhøflig. Heldigvis klarte likevel en liten gjeng med aktivister å finne seg til rette i lokalene. Store norske er et kroneksempel på hva bokbransjen sliter med når de må gå fra papir til nett. De hadde hverken kompetanse på det tekniske eller det sosiale på nett. Dermed fungerte heller ikke snl.no. Det forandrer seg med de nye nettsidene som er like om hjørnet. Vi har sluttet å dekke over svakhetene våre. Påstand: «Folk vil ikke bidra i et redigert leksikon med fagansvar».

Svar: Verdt å motbevise.

Wikipedia er fantastisk. Men det er en feilslutning å tro at Wiki er den eneste måten å skrive leksikon på. De aller fleste nettsteder er redigert og skrevet av folk under fullt navn. Det gjør det mulig å ta ansvar, stille til ansvar og få gode, åpne debatter. Det er ingenting med selve leksikongenren som gjør at nettopp denne må skrives og redigeres uten klare avsendere og redaksjonelt ansvar. 22. juli gjorde det synlig at vi har to tangerende offentligheter: Én for akademia, én for nettet. Store norske skal bygge bro mellom dem. Vi skal få kunnskaps-Norge til å delta på nett. Så langt erfarer vi at fagfolk ønsker å ta ansvar. De liker å være kilder til Internett. De har lyst til å skrive når det de skriver blir synlig og lest. Ikke for å formidle «sannheten», men for å gjøre informasjonen folk finner gratis enda bedre. Samtidig kan alle lesere finne feil, stille vanskelige spørsmål og påpeke når keiseren ikke har klær på. Vi skal gi fagfolk til Internett, men vi skal også gi Internett til fagfolk. Det betyr at de må ta hensyn til innvendinger som ellers ikke når dem. Det er visjonen bak Store norske, og vi er allerede på vei. Det er vårt bidrag til demokratiet.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk

  2. KULTUR

    I flere land kriges det om sannheten gjennom Wikipedia. Også i Norge.

  3. KULTUR

    Et overgrep og påfølgende taushet fikk oss til å søke etter «Skam»

  4. OSLOBY

    Brukte 175.000 kroner på nytt tre. Nå er treet dødt.

  5. KULTUR

    «Jeg hater internett», skrev forfatter Jarett Kobek for fire år siden. – Det blir bare verre, sier han i dag.

  6. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Forandring krever forskning og fakta