Meninger

Dette enkle grepet kan føre til færre uriktige henleggelser i voldtektssaker

  • Lars-jonas Nygard

Det store antall henleggelser gjelder saker der offeret har hatt en viss kontakt med overgriperen på forhånd.

Her finner vi «eks-par» og andre pardannelser i og utenfor ekteskap, sovevoldtekter etter «fest», nachspiel-overgrep og forgåelser etter en sjekketur på byen. Ofte finnes tekniske bevis for penetrering. Da er spørsmålet om den skjedde «frivillig» eller under tvang, fysisk eller psykisk.

Lars-Jonas Nygard

Forklaring står mot forklaring, og partene var alene på åstedet. Her finner vi alle varianter av samkvem – fra «overtalelse» under press til groteske overgrep, noen likevel uten fysiske merker eller synbare psykiske reaksjoner. En som har opplevd overgrep av denne typen, vil kunne få problemer ved eventuell anmeldelse. Det er stor risiko for henleggelse. Etterforskningen kan by på psykiske påkjenninger.

Offeret kan komme til å angre bittert på anmeldelsen, ikke minst når tiltale reises, tingretten dømmer og juryen frifinner. Det å bli mistrodd av retten kan føles som et nytt overgrep på toppen av det gamle. Så alvorlig kan dette tillegget være at livsverdien helt ødelegges.

Juryen er uberegnelig

Vil det hjelpe om juryordningen oppheves?

Når anmeldelser henlegges er det som regel fordi politi og påtalemyndighet ikke tør å satse på at bevismaterialet holder «utover fornuftig tvil». Hvis det er «påstand mot påstand» er dette et lotterispill med stor ressursinnsats, for juryen er uberegnelig.

I saker som disse har fordommer fritt spillerom. Og fordommer finnes, selv om jurymedlemmene plukkes ut blant samfunnets støtter.

Min studie som doktorgradskandidat i saker der tingretten dømte og lagretten frifant, avslørte noen ekle eksempler.

I lagretten må minst syv av ti medlemmer stemme ja, ellers blir det frifinnelse. Om seks medlemmer er overbevist «utover rimelig, forstandig tvil», er det ikke nok. Offeret er ikke trodd, og har gjerne under sakens gang fått vrengt hele privatlivet ut i full medie-offentlighet.

Avgjørelsen er endelig, for kjennelsen begrunnes ikke og kan bare ankes på alvorlige saksbehandlingsfeil.

Unnfallende politikultur

Det er denne «bevisbyrden» som ofte skremmer påtalemyndigheten og dermed gir grunnlag for en unnfallende politikultur.

Vi har et fullt ferdig alternativ til jurybehandling: meddomsrett med en sterkere fagdommerrolle.

Men fagdommere er da også mennesker med fordommer? Ja, men fagdommere kan lære seg den detaljerte, finstemte bevisvurdering som ofte omfatter litt mer enn «påstand mot påstand».

Risikoen for uriktige frifinnelser kan minskes

Med erfaring og disiplinering i dommerfaget vil risikoen for uriktige frifinnelser minskes; i lagmannsretten sitter tre fagdommere med fire legdommere sammen hele tiden, og dommen må begrunnes – den kan overprøves.

Juryrollen i voldtektssaker kan oppheves enten ved å fjerne denne rettergangsformen fra 1880-årene eller ved å senke strafferammen for mindre voldspregede forgåelser slik at vi får en saksbehandling etter lovens hovedregel. Forslag om dette «hviler» i departementet.

I mellomtiden et lite tilleggsforslag: En del menn kan og bør øve seg i selvkontroll, særlig i fylla.

Fortsett debatten på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. NORGE

    Elden i anken til Høyesterett: Fagdommerne så bort fra rettsbelæringen

  2. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  3. NORGE

    Ti kvinner og menn skal avgjøre om Jensen er skyldig eller ikke. Eksperter mener juryen allerede har gjort seg opp en mening.

  4. KOMMENTAR

    Rettskommentator Inge D. Hanssen: Et avgjørende spørsmål for lagretten: Hva visste Eirik Jensen om Gjermund Cappelens virksomhet?

  5. NORGE

    Spesialenheten: – Jensen var Cappelens mann

  6. KOMMENTAR

    Bevisførselen i saken mot Eirik Jensen er ferdig. Nå gjenstår eksamen.