Meninger

Den kvitrende klasse

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

For få dager siden kom nyheten om at Norge er det tredje mest Twitter-brukende land i forhold til folketallet, bare slått av USA og Canada. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Den snakkende klasse er blitt den kvitrende klasse i Norge. Det er tid for en kritisk og nøktern vurdering av Twitter.

FOR FÅ DAGER siden kom nyheten om at Norge er det tredje mest Twitter-brukende land i verden, bare slått av USA og Canada. Det vil neppe gjøre diskusjonen om dette nye sosiale mediet mindre polarisert. Den splittes mellom begeistring og nedlatenhet.

En liten introduksjon for de mange som fortsatt ikke har fått med seg hva Twitter er: En mikrobloggingstjeneste på nettet der man skriver meldinger på maks. 140 tegn, gjerne med linker til artikler og diskusjoner. Du twitrer/kvitrer om hva du holder på med, diskuterer saker, spør om råd osv, osv. Du abonnerer på oppdaterte meldinger fra brukere du vil følge, mens andre interesserte brukere abonnerer på dine.

Raskest vekst.

Twitter vokser raskere enn noe annet nettsamfunn i verden i dag, veksten er på over 1000 prosent siste år. Men det er ennå langt frem til Facebook, som har to millioner brukere i Norge. Twitrerne antas å telle ca. 25000.

Selv har jeg deltatt på Twitter en måned. Jeg var skeptisk, nølte lenge, og hadde inntrykk av et sosialt medium preget av orddiaré og private uvesentligheter. Jeg så ikke hvilket spørsmål Twitter skulle være et svar på, hvilke behov mediet dekker.

Og fasit? Twitter er like morsomt som lærerikt. Mikrobloggingen blitt det viktigste mediet for å gi eller motta anbefalinger av aktuelt stoff og å diskutere hendelser i kultur og samfunn – fra time til time, i stramt format – aldri mer enn 140 tegn.

Vel kan man drukne i floden av meninger. Men man kan like gjerne vasse i kresent utvalgt kunnskap.

En like stor fare som uvesentlighetene er det nok at du bare følger folk som ligner på deg selv.

Dele og delta.

Twitter handler om å «dele og delta», for å låne tittelen på Ida Aalens kronikk her i avisen 8. mai. Twitter er en meningsfylt utvidelse av det offentlige ordskiftet, enten man skriver der eller bare leser. Spørsmålet er imidlertid om Twitter bringer inn folk som ikke allerede finnes på alle de andre debattstedene og har talerstoler nok. Jeg tviler sterkt på om Twitter utvider debatten slik sett. I stedet er Twitter ennå et elitefenomen i den forstand at ti prosent av brukerne lager nitti prosent av innholdet. De høyest profilerte twitrerne gjør mediet til en fortsettelse av hagefestene i Oslo 2 og 3.

Jeg har lurt på hvorfor sosiale medier som Facebook og Twitter så raskt blir så store i Norge. Det høye teknologiske nivået forklarer noe, det omfattende medieforbruket litt til. Men det teller også med at mange taletrengte og skriveføre folk i medier, undervisning og andre forsøksvis kreative bransjer blir det man kaller «early adopters». Medieteknologi-entusiaster som kaster seg på, i begeistring eller redsel for å gå glipp av det neste nye.

Privat og offentlig.

Da er det en overhengende fare for at Twitter blir en hype og utvikler seg til et medium som også fylles med informasjon ingen trenger. En sitatcollage i Dagens Næringsliv lørdag for en uke siden var underlig lesning i så måte. Den illustrerte hvordan kommentatorer, politikere og kulturfolk tidvis fyller Twitter med private likegyldigheter som ikke har stort i det offentlige rom å gjøre, intime beretninger som knapt har interesse for nære venner.

Greit nok når man er i en krets av 20-30 twitrere. Ikke så greit når man har akseptert å ha et par tusen «followers» som det heter, og attpåtil er sprekkeferdig av stolthet over det, som Dagbladets Martine Aurdal og E24s Elin Ørjasæter. Da er ikke Twitter en privat sfære, men en offentlighet.

Det finnes enkle remedier mot slikt. For det er frivillig å lese. Det er bare å «remove» brukere hvis du ikke vil følge dem. Likeens er det mulig å blokkere twitrere man ikke ønsker skal lese det du selv skriver.

Den store enigheten.

En like stor fare som uvesentlighetene er det nok at du bare følger folk som ligner på deg selv. Andreas Wiese i Dagbladet advarer mot at det kan bli skapt en «Twitter-konsensus» for eksempel blant kommentatorer hvis man twitrer så mye sammen om aktuelle saker før man setter seg ned for å skrive, at man kommer ut med likere meninger og holdninger.

Og så er det alle som bare er der for å markedsføre seg selv, i en utelukkende enveis kommunikasjon, som en rekke ledende politikere fra Jens Stoltenberg og nedover i hierarkiet. Det gir dem et falskt image av å «være med». Nettekspert Joe Trippi har rett når han i VG lørdag sier at Twitter kan påvirke politiske valg hvis politikerne bruker mediet riktig og oppretter en oppriktig og åpen samtale, spør og lytter og svarer tilbake. Bård Vegar Solhjell er en av de få som lever opp til det. Følger flere etter før høstens valg, kan Twitter få større reell innflytelse enn den informasjons— og søkelysfunksjonen mediet har i dag.

Rundt de nye sosiale mediene finnes det mye såkalt teknologideterminisme, en holdning som insisterer på at «slik må dette mediet være». Men det må ikke det. Det blir slik vi former det.

Å trekke fra.

Twitter kaller seg det moderne motstykket til «information overload». Frekkhet eller faktum? Mediet kan lett bli et bidrag til nettopp en slik overload. For det krever mye disiplin å manøvrere i det både fascinerende og krevende informasjonssamfunnet. Vi må velge og velge bort, være selektive og kresne.

Vinnerne i informasjonssamfunnet i tiden fremover vil være de som greier å trekke fra, ikke bare legge til.

twitter.com/KnutOlavAmas

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    – Mange blir ekskludert fra samfunnsdebatten

  2. FOTBALL
    Publisert:

    Spillerne stormet TV-studio: Slik reagerer Sverige etter fotballbragden

  3. KULTUR
    Publisert:

    Twitterkonto la ut samme meldinger som Trump – ble utestengt etter tre dager

  4. VERDEN
    Publisert:

    Hva skjedde i Sverige, Trump?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Man må faktasjekke riktig påstand | Einar Lie

  6. KULTUR
    Publisert:

    Snakkis-appen er kun for inviterte. Hun er blant dem som har omfavnet Clubhouse.