Hva er en sunn kropp?
Diskusjonen burde snart peile seg over på hva som faktisk er sykelig tynt, og hva som er en sunn kropp, skriver Suzanne Aabel.
På engelsk er det et uttrykk som heter «open a can of worms». Uttrykket er ganske selvforklarende, det tyter kravlende mark ut av boksen man intetanende åpnet. For et par uker siden skrev jeg et blogginnlegg, «Jeg føler meg feit fordi Fotballfrue har født», som var ment som en provoserende pekepinn til det overdrevne kroppsfokuset jeg opplever at vi blir bombardert med i alle kanaler.
Reaksjonene var helt uten gråsoner. Enten er du enig i at skjønnhetsidealet vi får presentert gjennom mote— eller fitnessblogger og i høy grad kvinnerettet TV er blitt urealistisk. Radmagert, overtrent og så pornoestetisk at en gjennomsnittlig (ordet «normal» ble akutt fy-fy i denne debatten) kvinnekropp blir sett på som udelikat og lubben, fordi den ikke har en fettprosent på under 10. Eller så anser du dagens skjønnhetsideal som både vakkert, sunt, naturlig og inspirerende.Det mest hyppige argumentet for at man må la disse avmagrede menneskene i sexy positurer og undertøy få være i fred og vise seg frem for hvem de vil og når de vil, er at den fete kvinnen er i ferd med å ta hennes plass. De usunne, nesten døende overvektige kuene brøyter seg vei og hylles, mens den stakkars sylslanke kvinnen hetses når hun vil vise seg frem, og blir totalt overkjørt.
«Den innbilte motvekten mot kroppshysteriet har en tendens til å skulle gå helt andre veien, hylle overvektige og gjerne usunne damer. Er du tynn som Fotballfrue blir du slaktet og hengt ut dersom du legger ut lettkledde bilder. Er du overvektig, kanskje med farlig magefett og står i fare for livsstilsykdommer - ja, da hyller vi dem, kaller dem «ekte kvinner» og sier at de er bra som motvekt mot kroppshysteriet. Dobbeltmoralsk», skriver Frp-politiker Mette Hanekamhaug i en diskusjon på Facebook.
Hanekamhaug er ikke alene om å la seg provosere av denne «dobbeltmoralen». Rett etter påstander om misunnelse og dårlig selvtillit, kommer nemlig argumentet om at folk har sett seg lei på at fete kvinnfolk blir hyllet som tøffe heltinner i media, når de egentlig burde stå og svette bort det farlige, smittsomme fettet sitt på nærmeste treningssenter.
Det tilhører sjeldenhetene at noen tør. At noen som har en fasong utenfor denne beinete boksen kler av seg med naturlig stolthet. Når noen tar motet til seg og flesker til med et bikinibilde på sosiale medier, med strekkmerker og valker, flommer det over med kommentarer fulle av avsky og «bekymring» over kvinnens syke, fete kropp, og hvor grotesk det er å prøve å ymte frempå at dette er et positivt signal.
En naken gjennomsnittskvinne ser vi så sjeldent andre steder enn i fellesdusjen på gymmen (hvis ikke man har spesielle pornopreferanser) at man bør bli begeistret og applaudere når noen våger.
Ribbein og innhulede magemuskler med mellomrom mellom lårene når bena er samlet, har vi derimot sett oss blinde på . Det oppleves som normalt og oppnåelig og ikke minst: Ønskelig. Realiteten er at selv ikke verdens beste personlig trener eller noe kosthold vil kunne slanke vekk brede hofteskåler, størrelse 41 i sko eller brede skuldre.
Diskusjonen burde snart peile seg over på hva som faktisk er sykelig tynt og hva som er en «sunn» kropp
I hvilken del av verden hyller man overvektige «usunne» damer? Det må være i en godt bortgjemt stamme i Amazonas vi ikke har oppdaget ennå. Hvis du googler «do african men like big women», vil du finne lesning som kan gi deg et annet perspektiv på fenomenet kroppssyn. Jeg husker en gammel studiekamerat som lente seg godt tilbake etter en sen middag, slo seg på magen med et tilfreds glis, smattet og ropte «velstand!», mens han takket for maten! I noen kulturer er altså store former et tegn på at man har god råd.
Jeg har til gode å se en fet dame bli utelukkende rost for å vise frem kroppen sin. Slanke folk roper og skriker om at de fete, farlige menneskene prøver å normalisere noe sykt, og skaper en offerrolle som ikke eksisterer. Det er en fiktiv problemstilling.
Fete folk blir aldri hyllet i det vestlige samfunnet. Er du ekstremt overvektig blir du sett på som genetisk drivved. Hadde man vært brannskadet hadde man fått de samme vantro sjokkerte blikkene, bare med sympatien på toppen, og ikke forakt.
Overvekt er for mange motbydelig. Ikke et komplekst problem som altfor ofte har grobunn i intrikate følelsesmessige problemer og spiseforstyrrelser. At slanke jenter hetses mer enn de hylles, er å gjøre tynne folk til offer for noe som ikke finnes.
- Moteredaksjonene er feige kyllinger
Er man sykelig tynn, synes det. Spesielt i undertøy. Sykelig undervekt og overvekt kan regnes ut med en BMI-kalkulator. BMI defineres som kroppsvekten dividert med kvadratet av høyden angitt i meter (kg/m). En kroppsvekt som tilsvarer en BMI-verdi på mellom 20 og 24,9 regnes som normal. En BMI-verdi mellom 25 og 29,9 omtales som overvekt, mens en verdi over 30 omtales som fedme. BMI brukes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved over— og undervekt, og for å følge utviklingen i en befolkning. BMI tar ikke hensyn til fordelingen av overvekten mellom muskelvev og fettvev, ifølge SNL (Store norske Leksikon). For å få en helt korrekt indikasjon, må med andre ord fettinnholdet i blodet måles. Diskusjonen burde snart peile seg over på hva som faktisk er sykelig tynt, og hva som er en sunn kropp.
For det er her de lærde og ulærde strides. Nå skal det sies at jeg ikke er i tvil om at jeg føler meg bedre, sunnere og mer sexy enn for 12 kilo siden, og jeg stiller ingen spørsmålstegn ved hverken lavkarbokosthold, Grete Roede eller de som koser seg på tredemøllen, i Marka eller hvor enn de nå måtte trives best. Men, jeg vil også stille et bitte lite spørsmål om hvem som tjener på denne pussige og kunstige konflikten? Er det relevant?
Den amerikanske samfunnskritikeren, læreren og selverklærte feministen Camille Paglia oppsummerer det ganske greit: «Jeg tror at alle har rett til å se sin egen kropp som en palett. Imidlertid tror jeg de intellektuelle i det minste burde prøve å være rollemodeller.»
Les også:
