Meninger

Kvinners rett til kunnskap

  • Hanne Mørk

De som ønsker å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet foster, skal ha et reelt valg, mener Hanne Mørk. Ntb scanpix

Det eksistensielle valget står her, som ved all abort, mellom det fødte og det ufødte liv og om hvordan vi definerer liv.

I Danmark fødes det ikke lenger barn med Downs. Det skal vi ikke beklage. Hvis debatten om tidlig fosterdiagnostikk skal ha noen mening, må vi slutte å gå rundt grøten og angripe kjernen: Retten til fri abort, også om fosteret har Downs.

Det er ingen plikt å ta ultralyd. Men de som vil, skal kunne gjøre det. De som ønsker å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet foster, skal ha et reelt valg. Det skal også de som ikke vil.

Vitenskapens suksesshistorier

Kampen mot medfødte sykdommer og misdannelser er en av vitenskapens suksesshistorier. Det fødes færre blinde og med cerebral parese. Kunnskap har redusert hyppigheten i Vesten av genetisk betingede nevrodegenerative sykdommer, bl.a. pga. mindre inngifte. Ingen beklager nedgangen i antall barn med slike tilstander.

Debatten om tidlig ultralyd handler tilsynelatende om allerede fødte barn med Downs, særlig de høytfungerende. Det er taust om barn med f.eks. genetisk betingede nevrodegenrative sykdommer. Det er også taust om tilleggslidelsene bl.a. Downs kan medføre: Leukemi, døvhet, blindhet, autisme. Danske mødre velger å abortere fostre med Downs – sannsynligvis også med andre, medfødte tilstander.

Rett til kunnskap

Sakens kjerne er kvinnens rett, også før fylte 40 år, til tilgjengelig kunnskap om fosterets helse og dermed til abort på grunnlag av medfødte, uhelbredelige tilstander. Dette ble først hjemlet i Abortloven av 1975, når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg». Hensynet til samfunnet må nødvendigvis holdes utenfor. Hensynet til mors helse i videste forstand, det fødte liv fremfor det ufødte, må veie tyngst. Sorteringssamfunn? All abort er sortering. Er det mer klanderverdig å abortere et foster med funksjonshemming enn et friskt? Og verst før mor fyller 40?

Det sies at vi åpner for sortering av jentefostre, men dette kan foreldre gjøre allerede nå. Ifølge FNs foretas 80 prosent av slike aborter i Kina og India, land der kvinner har lav eller ingen status. Problemet er ikke tidlig ultralyd, men samfunnets og lovens syn på kvinner.

For få dverger?

Biologisk mangfold har underlig nok også vært ført i marken, og at det i fremtiden blir ensomt for de få Downsbarna som blir født. Skal samfunnet ha en kritisk masse av innbyggere med en bestemt funksjonshemming for at ingen skal føle seg utenfor? Hva med kortvoksthet? Siden antall kortvokste har stupt i den vestlige verden b.l a. pga. bedre ernæring, har vi da for få dverger, slik at de er ensomme? Er det best i Latin-Amerika, med 1 pr. 10 000, eller i Sør-Afrika, med 23 prosent blant de fattigste? Om vi stadig søker å utrydde årsaker til funksjonshemming, blir da slike som ikke (ennå) kan forhindres, prinsipielt verdifulle for samfunnet? Og hvordan skal vi argumentere den dagen vi kan forhindre dem ved genetisk manipulasjon?

Mennesket har en verdi i seg selv, ikke fordi det har en bestemt gensammensetning. Det eksistensielle valget står her, som ved all abort, mellom det fødte og det ufødte liv og om hvordan vi definerer liv.

  1. Les også

    Reservasjonsretten – en menneskerett

  2. Les også

    Heller dyr enn fostre

Relevante artikler

  1. NORGE

    Data fra 56.000 gravide: Syv av ti valgte å fortsette svangerskapet etter funn av sykdom og avvik hos fosteret

  2. SID

    «Du hadde en tvilling, og du var tilfeldigvis den som fikk leve». Den beskjeden skal noen av oss få.

  3. SID

    Erna Solberg kjemper ikke for makt, men mot sorteringssamfunnet

  4. KRONIKK

    Det er på tide å innføre ultralyd i uke 12

  5. KOMMENTAR

    Tidlig ultralyd må ikke presses på gravide

  6. KOMMENTAR

    Kvinner nektes kunnskap om egen kropp