Meninger

Ingen tilnærming mellom psykiaterne

  • Inge D. Hanssen
    rettskommentator

Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen fastholder som ventet sine konklusjoner om den mentale helsen til Anders Behring Breivik. Nå gjenstår spørsmålsrunden. Den kan få betydning for rettens oppfatning.

Aspaas og Tørrissen mener som kjent at Behring Breivik ikke er psykotisk og derfor strafferettslig tilregnelig. Der de to første sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim, finner ham paranoid schizofren, mener de to siste sakkyndige at han lider av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Til tross for til dels meget kritiske spørsmål, fastholdt Husby og Sørheim sine konklusjoner her i sal 250 sist fredag. De var ikke til å rokke.

INGE D. HANSSEN Signe Dons

På forhånd hersket det en viss spenning om de to siste sakkyndige ville bevege seg i retning av Husby og Sørheim, men det ser ikke slik ut. Heller ikke hos dem er det rom for tvil.

Tørrissen i tvil

Dog må det tilføyes at Terje Tørrissen i begynnelsen av mai måned begynte å bli i tvil om det likevel kunne foreligge en psykose. Grunnen til tvilen var Behring Breiviks følelseskalde opptreden i retten.

Han ba derfor om en samtale med Behring Breivik sammen med forsvarerteamet. Etter en 20 minutters samtale i Tinghuset fant imidlertid Tørrisen ingen grunn til å endre konklusjonen.

Ingen av de fire sakkyndige gir etter ved dørene; de står altså fast ved sine oppfatninger. Situasjonen er det samme som da saken startet i tingretten 16. april. Anders Behring Breviks oppførsel i retten har ikke endret noe.

Det gjør ikke saken bedre for aktoratet. Innen torsdag må de to statsadvokatene ha bestemt seg for å de skal legge ned påstand om 21 års forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern.

Senere står selvsagt retten fritt i valg av hvilken psykiatrisk erklæring den vil legge mest vekt på. Påtalemyndighetens valg vil imidlertid være en viktig premiss for rettens avgjørelse.

Behring Breivik tilpasset seg

Husby og Sørheim hadde sine samtaler med Behring Breivik på et tidlig tidspunkt – mens han satt isolert med medieforbud og uten innsyn i saksdokumentene. Situasjonen var en helt annen da Aspaas og Tørrissen slapp inn til ham på Ila fengsel. Da hadde han lest seg opp og kjente alle sakens dokumenter i detalj.

Spørsmålet retten må ta stilling til, er om Behring Breivik har tilpasset seg i de siste samtalene for å oppnå en konklusjon om strafferettslig tilregnelighet, noe han sterkt ønsker.

Aspaas og Tørrissen mener at han ikke har klart å moderere sine egne personlighetstrekk; de mener derfor å ha et godt grunnlag for sine konklusjoner.

På direkte spørsmål fra Aspaas 26. februar i år om hans fremstilling av Knights Templar var noe overdrevet overfor Husby og Sørheim, bekrefter han at de to første sakkyndige fikk høre en mer pompøs fremstilling. Han valgte å tone ned fremstillingen etter å ha registrert reaksjonene på det han tidligere har sagt.

Hans ekstreme politiske oppfatninger

De to første sakkyndige har ikke tatt stilling til Behring Breiviks ekstreme politiske oppfatninger – om hans handlinger kan ha sin bakgrunn i disse. Dette var et av de punkter som ble sterkt kritisert offentlig fra flere hold etter fremleggelsen av rapporten.

Aspaas og Tørrissen sier i sin erklæring at de ikke har noen spesiell fagkunnskap om historie, politiske ideologier eller terrorisme. I motsetning til sine kolleger har de med basis i allmenn kunnskap likevel sett seg nødt til å forholde seg til disse emnene for å besvare mandatet fra retten.

De understreker imidlertid at det ikke er tradisjon for å bruke psykiatriske diagnoser på personer med tilknytning til ekstreme politiske miljøer, med mindre de også har andre symptomer på en diagnostiserbar psykisk lidelse.

I en samtale med Aspaas 18. februar reagerer Behring Breivik sterkt på en forespørsel om han vil samtykke til computerrøntgen av hjernen og en EEG-undersøkelse. Han anser det som en fornærmelse og en insinuasjon om at hans ideologiske prinsipper skyldes en hjerneskade.

Ingen holdepunkter for psykose

Etter en samlet vurdering finner ikke Aspaas og Tørrissen sikre holdepunkter verken for hallusinasjoner, vrangforestillinger eller formelle tenkningsforstyrrelser hos Behring Breivik. De finner det helt usannsynlig at han på tiden for undersøkelsen – februar/mars – var psykotisk.

De to sakkyndige finner heller ikke holdepunkter for at han hadde en forbigående psykose i tiden rundt 22. juli i fjor. Dersom han på det tidspunkt skulle ha hatt en paranoid psykose eller en schizofrenilidelse, mener de det er usannsynlig at den skulle ha gått over av seg selv frem til observasjonen pågikk i vinter.

I morgen skal Aspaas og Tørrisen gjennom en kryssild av spørsmål. Hvordan de klarer å forsvare erklæringen, kan få betydning for hvordan retten senere vil vurdere tiltalte.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Rettspsykiaterne finner ikke fnugg av psykotisk tenkning hos Manshaus.

  2. KOMMENTAR

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  3. KOMMENTAR

    Dommen ble som ventet. Det kunne ikke bli noe annet enn 21 års forvaring for Philip Manshaus.

  4. KOMMENTAR

    Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover

  5. NORGE

    De rettssakkyndige i Vinstra-saken legger fram tilleggserklæring

  6. NORGE

    Vinstra-saken: Retten har bedt om hastebehandling av tilleggserklæring