Meninger

Napoleon med sin hær – i Moskva

  • Utenriksredaktør
  • Kjell Dragnes
    Tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredaktør i Aftenposten

Alexander Rybak inntok Moskva – og seiret. Napoleon Bonaparte inntok også Moskva – men tapte. Begge var der, uansett om NRK mener at han aldri kom til byen.

PJOTR TSJAJKOVSKIJ må ha fått taktslag, i 1812-ouvertyren. Lev Tolstoj må ha revet ut et kapittel i «Krig og Fred». De to gigantene i russisk kultur, henholdsvis komponist og forfatter, som hver på sin måte har beskrevet epoken i russisk historie som går under betegnelsen «Fedrelandskrigen», har ingenting forstått. For historien er blitt nyskrevet – og det av NRK lørdag 16. mai 2009. Napoleon Bonaparte – fransk keiser – inntok aldri Moskva, fikk vi høre i programmet Vorspiel før det brakte løs i Olimpijskij Sport Kompleks (ikke i den olympiske landsby fra 1980, NRK!), med andre rytmer enn Tsjajkovskijs, og med helt andre kanoner enn dem den franske Grande Armée hadde med seg i felttoget mot Russland fra 24. juni 1812.

Men Napoleon Bonaparte inntok Moskva. 14. september 1812 satt han på sin hest på høyden som kalles Poklonnaja (alle måtte bøye seg i støvet her – derav navnet). I dag er høyden utbygd som et minnesmerke over en annen krig – «Den store Fedrelandskrigen» fra 1941 til 1945. Napoleon hadde fra høyden utsyn rett inn til Kreml. Veien var nok ikke slik den er i dag, den brede avenyen som heter «Kutuzovskij Prospekt». Men han kjente mannen som har gitt gaten navn, Mikhail Kutuzov, den russiske øverstkommanderende som hadde gitt ham så sterk motstand ved Borodino syv dager tidligere. Borodino, åtte–ti mil vest for Moskva, var det største slaget under hele felttoget, 250000 mann gikk i kamp mot hverandre, 70000 falt eller ble såret.

Vendepunkt.

Slaget ved Borodino ble vendepunktet, skulle det vise seg, selv om ingen av partene vant en definitiv seier. Napoleon fortsatte østover mot Moskva, sammen med det som var igjen av hæren. Men der den franske keiser satt på hesten, ønsket han – i likhet med andre store krigere – å høste den formelle ære det var å innta et lands hovedstad. St. Petersburg var riktignok den nye hovedstad i det russiske rike, men Moskva var fortsatt den gamle hovedstad, og like viktig som symbol.

Napoleon fikk ikke denne æren. Tsar Aleksandr I hadde ikke til hensikt å gi ham seieren. Han møtte ikke sin keiserkollega, hverken på Poklonnaja eller i Kreml. Byens myndigheter møtte heller ikke opp med byens nøkler, slik skikken var den gangen. Russerne bøyde ikke nakken. Moskva, en by på rundt 270000, var blitt evakuert. Bare noen få tusen var igjen. Matlagrene var nesten tomme.

Brann.

Så begynte brannene – så levende beskrevet i russisk poesi og prosa.

Historikerne strides om russerne selv satte fyr på byen, eller om det var de franske soldatenes uforsiktige omgang med som var årsaken. Resultatet ble det samme. Moskvas tømmerhus brant. Franskmennene ble hete om ørene. Rundt 80 prosent av byen ble lagt i aske.

  1. oktober 1812 forlot Napoleon Moskva. Tilbaketrekningen ble et sammenhengende mareritt. Det var ikke noe særlig storslagent over restene av La Grande Armée som til slutt karret seg ut av Russland utpå senhøsten/tidligvinteren. Etter 1812-fiaskoen ble Frankrikes og Napoleons styrke aldri den samme igjen.

Men Alexander Rybak klarte også å få Moskva i fyr og flamme. Og vende tilbake i triumf.