Meninger

Norske byggeklosser

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Jeg liker det sjefarkitekten bak det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, Klaus Schuwerk, sier: «Hvis folk liker museet om 50 år, da har vi lykkes». Illustrasjon: Kleihues + Schuwerk arkitekter, MIR Kommunikasjon/ Statsbygg

Arkitektur handler om hvem vi er og hva slags liv vi vil leve. Derfor burde arkitektene ha en mye sterkere stilling i samfunnet.

DET ER Arkitekturens år i 2011, Norske arkitekters landsforbund er 100 år og i dag er Arkitekturens dag. En ukelang arkitekturfestival starter i Oslo. Flere hundre av landets og verdens fremste fagfolk skal diskutere arkitekturens rolle i samfunnet. Ikke hvordan arkitekturen ser ut, men hvordan den fungerer, påvirket av økte krav fra samfunnet.

Arkitektur er frossen musikk, skrev den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe. Arkitektur er egentlig mest et arbeid med en selv, med hvordan en betrakter tingene, skrev den østerrikske tenkeren Ludwig Wittgenstein.

Jeg er en av mange som smådrømte om å bli arkitekt da jeg var ung. Tenk å etterlate seg bygninger, noe fysisk og varig som brukes av mennesker hver dag, som folk kan gå inn i og leve sine liv i! Som påvirker helse og livskvalitet!

Opptar mange

Noen tiår etter, som avisredaktør, ser jeg at arkitektur er et av de temaer som opptar leserne sterkest. Hvorfor? Fordi arkitektur handler om verdier, om identitet. Estetikk er uttrykk for etikk, skaper etikk og speiler etikk. Derfor skriver vi på Aftenpostens kultursider reportasjer om nye bygninger, og anmelder og kommenterer dem kritisk: Et kjøpesenter, et drabantbybibliotek, en ny kirke, en renovert storbokhandel.

Vi kan glede oss over at det i Norge bygges noe førsteklasses arkitektur – både offentlige bygninger og private boliger som får internasjonal oppmerksomhet – mens svært mye er helt uambisiøst og forglemmelig.

Mitt spørsmål nr. 1 er: Hvordan påvirker arkitekturen samfunnet i dag?

Selvsagt som del av våre omgivelser og en bygg-, anleggs— og eiendomsnæring som omsetter for 300 milliarder i året. Men arkitekturens offentlige plass i mediesamfunnet svekkes kraftig av arkitektene selv. I kulturlivet er arkitekter noen av de mest passive aktører i offentligheten og fremstår som et engstelig og innadvendt laug. Det er en rar situasjon når vi tenker på hvor synlige og utadvendte resultatene – arkitekturen selv – er.

Lojalitet til lauget

Like alvorlig er det at norske arkitekter i en misforstått laugslojalitet nesten aldri kritiserer hverandres arbeid offentlig. Det skjer bare bak lukkede dører. Arkitektene frykter å bli uglesett av utbyggerne, oppdragsgiverne, enten de heter Selvaag, Thon, Statsbygg, Husbanken eller Entra, påpeker arkitekturjournalist Jan Carlsen. De velger arkitektene og setter budsjettene. Selvsensuren og innadvendtheten blir da forståelig.

Både arkitektur og samfunn taper mye på dette: Arkitektene taper innflytelse. Vanlige folk taper innsikt i de faktorene som avgjør deres egne omgivelser.

De er en profesjon med resultater synligere enn de flestes, men det er lett å merke at mange arkitekters respekt overfor de estetiske oppfatningene til borgere flest er ikke stor. Arkitekter skyr i 2011 alt som heter offentlige diskusjoner av smak og skjønn, for eksempel om hva som er «pent» og «stygt». Tabuene skaper et fremmedgjort forhold mellom arkitekter og samfunn.

På den annen side: Populisme skal selvsagt ikke styre arkitekturen. Det skaper ikke gode resultater å overlate styringen til en kombinasjon av frykt for det ukjente og nyskapende og søken mot det trygge og kjente. Jeg liker det sjefarkitekten bak det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, Klaus Schuwerk, sier. Han bryr seg ikke om hva folk måtte mene den dagen museet åpner, men hva de sier med tiden: «Hvis folk liker museet om 50 år, da har vi lykkes».

Mitt spørsmål nr. 2 er: Hvordan påvirker samfunnet arkitekturen i dag?

Har vi en arkitekturpolitikk i Norge? På papiret iallfall, en plan fra Regjeringen fra 2009. Den følges opp av en del etater, men må være noe av det minst diskuterte i politikken. Dette fører til at arkitekturens potensial som samfunnsbyggende kraft også forblir uforløst

Kommunenes ansvar

Et mye større problem enn de tilsynelatende endeløse signalbyggdiskusjonene i hovedstaden, ikke minst om Munch-museet, er faktisk dårlig planlegging av de fysiske omgivelsene i kommunene generelt. Ja, det største problem for norsk arkitektur i dag er hvordan hverdagsarkitekturen løses av det offentlige og private. Tenk på skoler og sykehjem. Den store boligetterspørselen fører dessuten til at både marked og besluttende organer setter kvaliteten til side. Det bygges på altfor trange tomter og anlegges ubrukelige utearealer. Noen sparer penger nå, men samfunnsøkonomien lider på sikt.

Apropos rehabilitering: Både i politikk, samfunnsliv og arkitektur blir det betraktet som mer stas å sette sin signatur som beslutningstager eller utøvende arkitekt på noe helt nytt. Flere burde sette sin ære i å raffinere noe alt eksisterende: En takhage, et tilbygg, en nyskapende ombygging av en etasje.

Mest av alt trenger norsk arkitektur bredere folkelig involvering i prosjekter før beslutninger tas, for å imøtekomme det faktum at et åpent og høyt utdannet samfunn krever så mye mer av arkitekturen enn før. Å kommunisere arkitektur til vanlige borgere må bli en større del av utdannelsen og ethvert byggeprosjekt. Til det trenger selv et lite land som Norge en hel hær av åpne, offensive arkitekter som tør å tenke høyt, og med fallhøyde, om sitt fag.

Bare slik tar vi alvorlig Winston Churchills enkle, men dype innsikt: Vi former våre bygninger. Deretter former de oss.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Arkitekten bak nye Nasjonalmuseet: – Skjønner ikke hvordan det er mulig å diskutere et halvferdig bygg

  2. KOMMENTAR

    Erling Dokk Holm: Dette torget i utskjelte Bjørvika, er en urban velsignelse

  3. KULTUR

    – Vi har mye å lære av 1800-tallet når vi skal bygge byer

  4. OSLOBY

    Etterlyser utbyggere som tør satse på arkitektur

  5. DEBATT

    Vent med den endelige dommen til alt er ferdig

  6. KULTUR

    98 arkitektkontorer konkurrerer om å tegne Bjørvikas nye signalbygg