Meninger

Presses til sluttavtaler

  • Bitte Vatvedt

Jeg sto ubeskyttet mot usaklig oppsigelse. Lov og dom ga meg ingen beskyttelse mot arbeidsmiljøkriminalitet. Jeg mistet jobben og helsen, skriver Bitte Vatvedt. FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE Knutsen Bjørke Magnus

Det forskes og snakkes, konferansemillionene flyter, men mobberne fortsetter. De stilles ikke til ansvar.

Mobbere fortsetter som aldri før, bekrefter nye undersøkelser. Ny forskning viser at skadene mobbere påfører sine ofre er mer omfattende og mer alvorlig enn vi tidligere har kjent til (Aftenposten 3. februar).

Det er forbudt ved lov å mobbe og trakassere folk i Norge. Knapt noen er straffet for brudd på bestemmelse i arbeidsmiljøloven som skulle beskytte arbeidstagere mot overgrep. (§§ 4-3, 2 – 4 og 2 -5). I stedet presses ofre og varslere ut av jobben med hemmelige sluttavtaler. Slik beskytter norske bedrifter mobberne og tildekker arbeidsmiljøkriminalitet. Dette er ikke en rettsstat verdig.

Egen vinning.

Ekspertanslag går ut på at ca. 100000 rammes hvert år, at skadene etter overgrep varer i mange år, kanskje resten av livet for mange. Vi vet at vi er mange, veldig mange. Veldig mange usynlige. Å mobbe er å krenke. Å bli krenket er å bli påført skam. Offerets nederlag er at vi bærer skammen for våre overgripere.

Ved å fokusere på mobberne, kan vi se på årsaken til mobbing og kanskje gjøre noe med den. Hvis vi vil!

«Mobbing har til hensikt å demonstrere makt, å tvinge noen til å adlyde, å utnytte noen til egen vinning, eller å skaffe seg egne fordeler på andres bekostning.» (Professor Ståle Einarsen, 1999).

Så klart og tydelig kan det forklares hvorfor det mobbes. Mobberne er ofte usikre og dårlige ledere. De er ledere i en bedriftskultur der mobbing, krenking og ekskludering er akseptert som et lederverktøy.

«Ofre og varslere presses ut av jobben med hemmelige sluttavtaler»

Dårlige ledere.

I et arbeidsmiljø der lederne mener at lydighet er medarbeidernes viktigste egenskap, er det ofte mer frykt enn kreativitet og arbeidsglede. Mobbing skaper frykt, frykt skaper miljø for mobbing. Samtidig vet vi at den beste forutsetning for faglig og sosial utvikling, er trygghet. Det er uforståelig at norsk arbeidsliv ser seg tjent med å beskytte dårlige ledere på bekostning av et godt arbeidsmiljø som skaper gode medarbeidere og faglig utvikling.

Etter to år med grove krenkelser ble jeg sagt opp i NRK. Da hadde jeg vært ansatt i vel 30 år. Begrunnelsen for oppsigelsen var at «hun mangler evner til å underlegge seg styring». Jeg godtok ikke disse beskyldningene, som kom etter at jeg varslet om grove lovbrudd. I retten ble NRK ble dømt for trakassering, lederadferd i strid med loven, oppsigelsen ble kjent ugyldig og jeg ble tilkjent erstatning «for tort og svie».

Hemmelige sluttavtaler.

Når ledere har mobbet for å demonstrere makt og skaffet seg fordeler på andres bekostning, sprer de angst for å hindre at noen tør å kritisere slik lederadferd. Trusler om represalier kommer gjerne i lukkede rom. Der kommer også tilbudene om hemmelige sluttavtaler. Mange bedrifter har forstått at slike avtaler er egnet til å tildekke ulovlig lederadferd og brudd på arbeidsmiljøloven.

De kloke undertegner avtalen og slutter. Noen kjenner seg sterke nok til å kjempe mot urett og overgrep. De fleste vegrer seg for rettsapparatet, med god grunn. Rettsapparatet viser seg stadig uegnet til å beskytte mot overgrep i arbeidslivet.

I det lukkede rom under rettsmeglingen i lagmannsretten ga jeg også etter for trusler og undertegnet en hemmelig sluttavtale. NRK erkjente de grove lovbruddene, men de måtte for enhver pris skjules. Tingrettsdommen som dømte min arbeidsgiver for overgrep og usaklig oppsigelse, er gjeldende rett, men gjemt og glemt.

Mistet jobb og helse.

Jeg sto ubeskyttet mot usaklig oppsigelse. Lov og dom ga meg ingen beskyttelse mot arbeidsmiljøkriminalitet. Jeg mistet jobben og helsen og har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSL) som kan sammenlignes med krigstraumer. Samtidig har dommen mot NRK i Oslo tingrett ikke fått noen konsekvenser for de i dommen navngitte lederne eller ansvarlige ledere i høyere stillinger.

Det er også tankevekkende at NRK brukte millioner av lisensbetalernes penger på å kvitte seg med en medarbeider som etter gjeldende rett er renvasket for alle beskyldninger.

Overgriperne fortsetter som om de aldri var blitt dømt. Tja, er de dømt selv om de er navngitt i dommen? Det er bedriften NRK som er dømt, ikke den enkelte leder som har stått for overgrepene. De fortsetter som ingen ting skulle ha hendt eller har sluttet frivillig og fått med seg hyggelige attester på veien.

I forbindelse med intervjuet med meg i Aftenposten 3. februar i år ble NRK bedt om kommentar med bakgrunn i sin tilsvarsrett. NRK avsto fra sin rett og svarer at det er en personalsak. De erkjenner sine overgrep i den hemmelige avtalen, betaler sin avlat i millionstørrelse, men nekter å ta sitt samfunnsansvar og stå for sine lovovertredelser. Et offentlig selskap oppfatter at de har betalt seg fri gjennom en hemmelig avtale. Er det en rettsstat verdig?

Personlig ansvar.

Vil vi redusere den alvorlige ledermobbingen i norsk arbeidsliv, må den enkelte leder som utfører ugjerningene stilles personlig til ansvar. De kan ikke lenger få skjule seg bak hemmelige avtaler og det juridiske abstraktet «bedriften». Standard i slike hemmelige sluttavtaler er at man ikke kan reise ytterligere krav senere. Det sier noe om avtalens karakter, dens moral og ansvarsfraskrivelse. Det blir svært tydelig nå som faren for senskader er vitenskapelig dokumentert.

Skjuler kriminalitet.

Alle som bryter loven er tjent med at en hemmelig avtale kan skjule kriminaliteten, enten vi er arbeidstagere eller arbeidsgivere. Høy eller lav. Retten til å skjule overgrep og arbeidsmiljøkriminalitet i hemmelige avtaler, fritar de kriminelle for ansvar, mens ofrene må bære byrden for lovbryternes ugjerninger. Dette er ikke en rettsstat verdig.

Myndighetene vet ikke hvor mange som krenkes og pakkes bort i hemmelige sluttavtaler og ender utenfor arbeidslivet. Arbeids— og justismyndighetene lukker øynene for at det skjer. Ingen ofre er sterke nok til å nå deres blankpolerte maktbord. Ingen vet hvor mange som klarer å komme seg inn i arbeidslivet igjen. Og ingen vet hvor de blir av, de som ikke kommer inn igjen. Noen får uføretrygd, noen får ingen ting, noen velger bort krenkelsene ved å gå ut av tiden. Ingen vet hva som skjer.

Kamp mot brutalisering.

Vi står overfor mye arbeid og hard kamp mot brutaliseringen av arbeidslivet. Aller først må vi begynne med å sette søkelyset på dem som mobber og trakasserer og stille dem til ansvar.

Vi må ha et åpent samfunn og arbeidsliv som beskytter oss mot maktmisbruk og avslører tildekket kriminalitet og overgrep.

.

Knutsen Bjørke Magnus

Knutsen Bjørke Magnus

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne

  2. NORGE

    Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold

  3. KRONIKK

    En mann begynte å gi kjæresten juling. Alle vi som satt på trikken så paralyserte på, som om det var på TV. Hva skjedde?

  4. VERDEN

    Tyske jøder advart mot å bære religiøst hodeplagg offentlig

  5. KRONIKK

    Twitter er blitt den egentlige redaktøren i The New York Times

  6. NORGE

    FBI hacket seg inn på norske datamaskiner