Meninger

Leger knebles til taushet

  • Forf>magnus Knutsen Bjørke (foto)
  • <forf>anne Hafstad <
¿ Man opplever ofte at man ikke blir hørt eller tatt på alvor. Det er fryktelig frustrerende, sier overlege Trude Fixdal.

Norske leger er i dag mer redde for å si ifra om kritiske forhold ved sykehusene enn tidligere. De frykter sanksjoner fra ledelsen. Kneblingen kan gå på pasientsikkerheten løs.

Han er bekymret over utviklingen, professor Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt.— Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette får konsekvenser for pasientene.Sammen med professor i medisinsk etikk, Reidun Førde ved Universitetet i Oslo, er han ansvarlig for undersøkelsen som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske legeforening i dag. - Vi har eksempler på psykiatriske pasienter som skrives ut for tidlig fordi man ikke har ressurser til å beholde dem lenger. Leger plikter å si ifra hvis de mener den medisinske behandlingen ikke er god nok. Det samme gjelder i forholdet til pasienter etter operasjoner, eller pasienter med andre plager som blir skrevet ut for tidlig. Ofte kommer de tilbake til sykehuset etter få dager, sier Aasland. Han opplyser at åtte prosent av legene og 20 prosent av psykiaterne ukentlig eller oftere opplever at "pasientene har problemer som ikke kan behandles fordi budsjettet ikke gir rom for det". Halvparten av psykiaterne mente de ofte eller nokså ofte jobber under uakseptabelt arbeidspress. Han understreker at dette ikke må forveksles med feilbehandling.

Frykter jobben.

I undersøkelsen har de to forskerne med fire års mellomrom spurt i underkant av 1000 yrkesaktive leger. I 2000 og i 2004 fikk de spørsmål om hvordan de opplever sine muligheter til å melde fra om kritikkverdige forhold i Helse-Norge. Og tallenes tale er klare:* I 2004 mente 68 prosent av legene at de ville utsette seg for stor personlig belastning ved å kritisere forhold på arbeidsplassen. Tilsvarende andel i 2000 var noe over 61 prosent.* I 2004 mente rundt halvparten av legene at de ville bli utsatt for sanksjoner fra sykehusets administrative ledelse dersom de kritiserte forhold ved sykehuset. I 2000 mente 38 prosent det samme. * Én av fire leger mente i 2004 at man ved å kritisere forhold ved avdelingen, ville bli utsatt for sanksjoner fra avdelingsledelsen. 15 prosent mente det samme i 2000. * 29 prosent mente i 2004 at man ved å kritisere kunne risikere å måtte skifte jobb. I 2000 fryktet 19 prosent for jobbene sine i en slik situasjon.- Vi har forsøkt å skille mellom den faglige ledelsen i avdelingen og den administrative ledelsen ved sykehuset, hvor det etter hvert sitter stadig flere uten medisinsk kompetanse. Man kunne tenke seg at leger møter mer forståelse fra egen yrkesgruppe, og ikke er like redde for sanksjoner fra leger som fra andre hvor kanskje penger og budsjett står i fokus, sier Aasland. Undersøkelsen omfatter både kritiske kommentarer internt på arbeidsplassen og varsling utenfor - som for eksempel til medier.

Ikke bare sykehusreform.

Legene frykter sykehusets øverste ledelse mest. Det har vært hevdet at sykehusreformen som ble innført i 2002, har ført til mer fokus på økonomi og budsjetter og mindre på pasientene, og at leger mer enn før blir kneblet av sykehusledelsen. - Dette har ikke nødvendigvis bare med sykehusreformen å gjøre. En rekke forhold kan ligge bak. Vi ser tilsvarende trender i andre land som ikke har hatt en sykehusreform, sier Aasland. Han påpeker at undersøkelsen kun spør hvordan legene oppfatter situasjonen - ikke om de virkelig har opplevd sanksjoner. - Vi har imidlertid eksempler på at leger som har vært kritiske, er blitt møtt med sanksjoner. Våre resultater er noe ledelsen ved sykehusene bør ta på alvor, sier Aasland.- Den siste undersøkelsen er gjort i 2004. Hvordan ser det ut i dag? - Det er umulig å si sikkert, men mest sannsynlig er bildet det samme nå som i 2004, sier Aasland.

Truer ytringsfriheten.

Endringene i svarene er uavhengig av kjønn og legenes spesialitet. Yngre leger har i større grad endret holdning i mer negativ retning enn eldre leger. 75 prosent av kirurgene, 69 prosent av psykiaterne og 44 prosent av allmennlegene mente også at avstanden mellom legene og den administrative ledelsen var blitt større. Samlet mente 62 prosent av legene at lojalitetskravet i sykehusene/kommunene er en trussel mot den faglige ytringsfriheten.