Meninger

Et bankende hjerte for et anstendig arbeidsliv | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse
    Skribent

Sosiologen og professoren Ottar Brox har gått foran i viktige saker knyttet til arbeidsinnvandring. Slikt koster alltid. Selv når man får rett, skriver Andreas C. Halse. Foto: Ingar Storfjell

Dagens arbeidsliv trues av kriminalitet, sosial dumping og håndverkstradisjoner i krise. Det har det ikke bare vært lett å advare mot.

Professoren, sosiologen og SV-medlemmet Ottar Brox er en av dem som lenge har advart mot fri flyt av arbeidskraft basert på fri lønnskonkurranse. I et innlegg i Klassekampen 6. mars skriver professoren at debatten rundt dette temaet har vært såpass utmattende at han i perioder har avstått fra å formidle analyser om hans eget fag.

Det er lett å skjønne at det kan ha kostet for venstresidefolk å peke på negative fordelingsvirkninger av stor og uregulert innvandring på 80- og 90-tallet.

Til tross for at vi har opplevd en rasering av hele bransjer etter årtusenskiftet, har det ikke vært ukontroversielt å ville gjøre noe med den frie og uregulerte lønnskonkurransen.

Selv om Brox neppe har følt at hans eget parti har lyttet særlig til ham, er vi mange som setter pris på hans årelange innsats.

Nasjonalstatens betydning

Brox har satt et godt eksempel. Han har vist at det ikke bare er mulig, men logisk å stå for små forskjeller, arbeidsfolks rettigheter og kontroll med grensene og at det har en sammenheng:

Nasjonalstaten er den beste rammen vi har for å sikre rettferdig fordeling og at fordelingen mellom klassene forverres, fremfor å forbedres hvis vi gir opp dette redskapet.

Han har gått foran i viktige saker og slikt koster alltid. Selv når man får rett.

Ideen om arbeidsinnvandring som solidaritetsprosjekt har stått sterkt på begge sider av norsk politikk. Så sent som i 2012 mente Civita at arbeidsinnvandring var «til fordel for alle» og at vi burde snakke mer om sosial jumping. Mindre om dumping. Selv om ingen på venstresiden har støttet denne tenkningen, har ideen om at vi utjevner forskjeller gjennom innvandring stått sterkt. Tidvis langt sterkere enn bekymringen for norsk arbeidsliv.

Negative fordelingskonsekvenser

I dag vet vi bedre enn at alle har hatt fordel av arbeidsinnvandringen. De som har søkt seg til utsatte yrkesfag har ikke hatt fordel av arbeidsinnvandringen.

Arbeidsfolk som står med mobilen i hånda og håper de får lov av bemanningsbyrået å jobbe også neste uke, har ikke hatt fordel av arbeidsinnvandringen.

Utviklingen har gjort at arbeidsfolk sitter igjen med mindre.

Når politikere i dag diskuterer alt fra forbud mot bemanningsbransjen til strenge offentlige krav i alle innkjøp, er det fordi man åpenbart begynner å anerkjenne noen av disse mekanismene. Analysene Brox har stått for har aldri handlet om innvandringsmotstand som sådan, men om negative fordelingskonsekvenser av en innvandring som er motivert av lavere lønninger.

Dersom vi nå ser konturene av tiltak som kan virke i fremtiden synes jeg uansett vi skal sende en vennlig tanke til en av dem som har banet vei. En hederlig sosiolog med hjerte for et anstendig arbeidsliv.

  • Her finner du flere saker i Internrevisjonen:

Les også

  1. Privat næringsliv er venstresidens beste venn i årene som kommer | Andreas C. Halse

  2. SV bør gå i front for barnas rettigheter i omskjæringsdebatten | Andreas C. Halse

  3. Trine Skei Grande kan bli en viktig kulturminister. Da må hun våge å provosere | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  4. Hvorfor konkluderer Høyre og Frp om Politihøgskolen før utredningen er klar? | Anne Siri Koksrud Bekkelund

Les mer om

  1. Arbeidsinnvandring
  2. Arbeidsliv
  3. Rettigheter