Meninger

Kvinner frem i asylkøen | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse
    Spaltist
22 år gamle Ibtissam og hennes to små barn fra Raqqa, strandet i flyktningleiren Souda på den greske øya Chios i sommer, men ønsket desperat å komme videre til Tyskland hvor mannen ventet i en annen leir på å få asyl og familiegjenforening.

Vi trenger en ny asylpolitikk og venstresidens krav bør være flere at flere kvinner får innvilget asyl.

For et knapt år siden fikk den iranske kvinnen Leila avslag på asylsøknaden og hun ble sendt tilbake til et kvinnehatende regime hvor hun ble både pisket og mishandlet.
Leila kom imidlertid til slutt tilbake til Norge og historien fikk noe som kan ligne på en lykkelig slutt. Det er mer enn hva som kan sies om de aller, aller fleste kvinner i lignende situasjoner. Hvis vi ser på land som Iran, Afghanistan, Irak, Somalia og Syria er det en ting de har til felles. Nemlig at du virkelig ikke vil være kvinne i noen av landene.


Begrunnet med reaksjonær og kvinnehatene religion og kultur utsettes kvinner i disse landene for daglige overgrep.

Tvangsekteskap, omskjæring, ekstrem sosial kontroll og i verste fall statlig tortur er eksempler på hva man må leve med hvis man er uheldig nok til å være født som kvinne.

Norge beskytter flest menn

En annen ting landene over har til felles er at det er land som Norge tar imot en del asylsøkere fra. Allikevel hører historien til Leila til unntakene.

Beskyttelse i Norge er et gode som først og fremst forbeholdes menn. Det er liten grunn til at det skal være slik.

Kjønn er jevnt over viktig for norsk venstreside. Det er viktig når vi diskuterer sammensetning av styrer. Det er viktig når vi diskuterer opptak til høyere utdanning, i forsvaret, i yrkesvalg og på de aller fleste andre områder. Det som er underlig er at kjønnsperspektivet glimrer med sitt fravær i nettopp asylpolitikken.

Noen vil kanskje peke på at dette utjevnes fordi mange kvinner kommer på familiegjenforening. Det er jeg uenig i fordi kvinner også er selvstendige individer som har samme rett til en selvstendig vurdering som sine landsmenn. Men også fordi slike gjenforeninger, på mannens premisser, kan styrke allerede skjeve maktforhold.

Oppmøte ved grensen

I dagens situasjon har vi veldig mange mennesker som teoretisk sett kvalifiserer til beskyttelse, enda flere som tror de gjør det og enda en del til som satser på opphold selv om de vet de ikke kvalifiserer.

Dette har vi løst gjennom å premiere dem som klarer å møte opp ved grensen personlig. Samtidig bruker vi store ressurser på å hindre folk i å gjøre akkurat det.

I 2016 var over 60 prosent av asylsøkerne til Norge menn. I rekordåret 2015 var andelen oppe i 76 prosent. Det er rimelig skjeve tall og viser i stor grad et system som gjør det langt lettere for menn enn for kvinner å få sine asylsøknader vurdert.

Systemet er med andre ord skreddersydd for risikovillige menn og er for alle praktiske formål uoppnåelig for veldig mange kvinner som virkelig hadde trengt beskyttelse, men mangler frihet til å oppsøke den.

Vi er garantert ikke ferdig med å diskutere asylsystemets innretninger for fremtiden. Et av venstresidens viktigste krav, uansett innretning og antall, bør være en større andel kvinner.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Asylpolitikk