Meninger

Kort sagt, 11. februar

  • Aftenposten Redaksjon

Overdreven tro på kunstig intelligens

I søndagens grundige artikkel om kunstig intelligens, spekuleres det i om datamaskinene vil ta over og kun beholde oss mennesker som kjæledyr. Artikkelen føyer seg inn i rekken av flere med en nesten blind tro på maskinlæringens muligheter og fortreffeligheter. Selv om datamaskinene er blitt flinke til å spille Go og (relativt problemfritt?) kan kjøre en Tesla, betyr ikke det at kunstig intelligens kan løse alle problemer.

Falske positive (at en datamaskin hevder å se en hund når den ser en katt) er en grunnleggende utfordring som vi i mange anvendelser aldri vil bli helt kvitt. Selv om det samles inn stadig mer data, er det ofte hull og feil i disse. Istedenfor for å vente på den kunstige intelligensens dommedag, bør vi konsentrere oss om å unngå en naiv bruk av maskinlæringsmetoder på dårlige data.

Anders Løland, assisterende forskningssjef, Norsk Regnesentral

Arrogant å legge ned bankfilialer

Konserndirektør for personalmarkedet, Trond Bentestuen, prøver «fortvilet» å fri DNB for ansvar for nedleggelse av 59 bankfilialer? Nå går altså DNB med milliardoverskudd, og da burde det vel ikke være så påkrevet å innskrenke servicen til dem som har vært med å bygge opp banken.

Dette begynner å minne om da banksjefen varslet om «dugnad» og «spleiselag» for ikke lenge siden for å bygge opp om myndighetenes krav om økt egenkapital. Det resulterte i at alle måtte betale høyere gebyr og banksjefen fikk en lønnsøkning og bonus på ca. ½ million. Nå må de dårligst stilte få svi ved at filialer nedlegges og at veien til neste filial kanskje blir stygglang. Dessuten blir 600 familier skadelidende på grunn av oppsigelser.

Tenker ikke DNB på at disse «endringene griper direkte inn i folks liv» slik Aftenpostens leder formulerte det 8. februar. Banker skal være institusjoner som skal tjene samfunnet. Jeg tror mange vil oppfatte bankens handlemåte som arrogant. Kanskje er DNB blitt for stor?

Gustav Bjørbæk, Oslo

Forstår ikke statsministeren Forsvaret?

Er det slik at vi har en statsminister og en finansminister som ikke forstår Forsvaret? Utfordringene startet med de økonomiske rammene som Regjeringen ga til forsvarssjefen. Disse rammene medførte at bevilgningen til Forsvaret som en andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) falt fra dagens 1,5 prosent til 1,1. Bare halvparten av den NATO-målsettingen som statsministeren selv har sluttet seg til. Nedbyggingen av Forsvaret vil fortsette å øke i tempo.

Regjeringen tar heller ikke inn over seg den største utfordringen: den særskilte fordyrelsen av militært materiell. Alle pengene vi brukte på å kjøpe F-16 jagerfly, justert for inflasjonene siden 1980, vil i dag bare gi oss anledning til å kjøpe halvparten av antall nye F-35.

Til tross for at forsvarssjefen la frem en anbefaling om et minimumsforsvar, også med fallende andel av BNP, så gikk forsvarsministeren langt i å antyde at dette rådet ikke vil bli fulgt opp. Kuttene vil bli større.

Regjeringen dobler Forsvarets krav til interneffektivisering, Nesten en halv milliard fjernes fra forsvarsbudsjettet. Da er det kanskje ikke rart at Hæren må gå til det drastiske skritt å kreve at soldatene må levere inn sine våpen.

Regjeringssjefen må nå gripe inn og stake ut en kurs som tar Forsvaret, NATO og en ny situasjon på alvor. Trenger statsministeren bedre innsikt og gode innspill, stiller jeg gjerne opp.

Torbjørn Bongo, nestleder, Norges Offisersforbund

Digital læringsarena er trygt

forankretHeidi Austlid og Kristenn Einarsson skriv i Aftenposten 5. februar om Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Som ny styreleder i NDLA er jeg opptatt av å sikre god forvaltning.

Styret bestilte i 2015 en forvaltningsrevisjon. Rapporten er behandlet av NDLAs styre og skal behandles av kontrollutvalget i Hordaland. Styret har tatt grep for å lukke avvik som er avdekket.

Gratis tilgang til gode læremidler er et politisk ansvar i Norge. Fylkeskommunene kjøper i dag inn trykte og digitale læremidler. For rundt 20 prosent av disse midlene samarbeider fylkeskommunene gjennom NDLA. Sammen med et marked som ønsker å tilby åpne læremidler, skapes nå et økt mangfold av ressurser der lærere blir inkludert i prosessen. Satsingen er forankret i norsk skolepolitikk. De humanistiske idealene for individets rett og ansvar i utdanning står sterkt i norsk skole. Gjennom åpne digitale læremidler tar NDLA lærerens og elevens rett til å delta som et premiss for god kvalitet. Åpne lisenser sikrer allmennheten rett til å skape, kopiere og distribuere i et åpent kunnskapssamfunn.

John Arve Eide, styreleder, Nasjonal digital læringsarena

Når banken blir borte

Da DNBs rekordresultat ble presentert forrige uke, sto sikkert jubelen i taket i «filialen» i Barcode. Dagen før varslet banken nedleggelse av 57 av 116 bankfilialer. Vi forstår selvfølgelig at den digitale utviklingen endrer samfunnet på godt og vondt. Ifølge DNB har noen filialer kun besøk av 10-15 kunder om dagen. Disse er Seniorsakens medlemmer.

Fra 1. januar pålegger den nye finansforetaksloven bankene å tilby kontanthåndtering. Dette var for godt til å være sant. Finansdepartementet bekreftet vår mistanke. Når DNB kan tilby «bank» i 2500 dagligvarebutikker, oppfylles kravet fra departementet. Men mange eldre opplever ikke kassen på Joker like «sikker som banken»?

DNB skal tilby alle kunder hjelp til å komme på nett før filialene blir borte. Vi mener det er som å ta fra dem TT-kortet og gi dem tilbud om kjøretimer. Vi forventer at store samfunnsaktører tar samfunnsansvar og bidrar til en omsorgsfull omlegging for alle. Ikke minst de eldste.

Vi har stor empati med de 600 DNB-medarbeiderne som mister jobben i banken. Vi håper mange søker seg til helse— og omsorgsyrker. Der er jobbene like sikre som banken var før.

Christin Engelstad, kommunikasjonssjef, Seniorsaken

Utvikling og kommersialisering av de gode ideene

I Aftenposten 8. februar skriver Silvija Seres at Norge først og fremst bør satse på en ny teknologipolitikk for å skape verdi. Det er skivebom. Uten en forretningsmodell for teknologiene - et verktøy for å utvikle økonomiske muligheter av nye ideer - vil bedriftene ikke klare å hevde seg i markedene.

I den siste tiden har vi sett store deler av bransjer forsvinne, som fotobutikker, videoutleie, og bankkasserere. Det er ikke fordi teknologien var dårlig; det er fordi bedriftene ikke har en bærekraftig modell for inntjeningen. Vi ser at bransjer trues i dag, som bank, aviser, drosjer, oljebransjen og finansielle tjenester. I morgen vil vi se at nye bransjer blir utfordret: varehandel, industriproduksjon, og profesjonelle tjenesteytere.

Seres sier noe nedlatende at Norge må slutte å dilte etter Silicon Valley. Begrunnelsen er at SV har et annet innovasjonssystem enn det norske. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal ta med oss innspill fra verdens mest innovative område i den videre utviklingen av norsk næringsliv. Et eksempel: Yahoo avslo et tilbud om å kjøpe Google for ti millioner dollar i år 2000. Begge selskapene hadde tilgang til samme teknologi, men bare Google fant en ny forretningsmodell. I dag er Google verdens mest verdifulle selskap, mens Yahoo står på randen av utslettelse.

Norge kunne godt få en teknologipolitikk slik Seres etterlyser. Men enda mer trenger vi en politikk for utvikling og kommersialisering av de gode ideene og teknologiene vi utvikler nye produkter og tjenester med.

Peder Inge Furseth, innovasjonsforsker, Handelshøyskolen BI

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Det finnes ingen dumme spørsmål – om nekrofili | Svein Øverland og Ingeborg Senneset [podcast]

  2. MENINGER

    Kort sagt torsdag 4. mai

  3. MENINGER

    Det ligger stor styrke i å kjenne sine egne grenser. | Lene Marlin

  4. MENINGER

    -Hun var utrolig tøff i trynet

  5. MENINGER

    Ikke hør på Tony Blair! | Harald Stanghelle

  6. MENINGER

    «NB! Gjeldende konfirmasjonstakst er 5000-ish pr. hode. Merk innbetalingen: Emmys neseplastikk»