Blir det en italiener?

  • Jan E. Hansen

PAVEVALG. I dag trer 115 kardinaler sammen i konklavet for å velge ny pave. Mange hensyn skal legges i vektskålen når den romerske verdenskirke vender et nytt blad i historiens bok.

TRE PAVELIGE ORNATER står utstilt i vinduet hos skreddermester Gammarelli bak Pantheon. De hvite kjolene er i tre forskjellige størrelser: Small, medium og large. Svennene hos Gammarelli, et firma som siden 1793 har sydd for paven, vet ikke om Johannes Paul IIs etterfølger er høy og mørk eller liten og tykk. Men når den nye paven trer frem på Peterskirkens balkong, trolig i løpet av uken, vil han være iført én av disse draktene.Også den hvite kalotten ligger utstilt, slik den alltid gjør, som et diskret tegn på hvem som er butikkens fornemste kunde. Hvis ikke en aldrende italiener blir pave, er det høyst åpent hvem valget faller på, og hvor i verden han kommer fra. Etter at pavestolen har markert så klar avstand til USAs utenrikspolitikk, er det også mindre sannsynlig enn før at han blir å finne blant de 21 latin-amerikanerne i konklavet.

Gode kandidater.

Av de 11 afrikanske og 11 asiatiske konklavistene nevnes nigerianeren Francis Arinze, som tjenestegjør i curien, Vatikanets regjering, og indieren Ivan Dias, som er erkebiskop av Bombay. Begge ville gi symbolsk tyngde til Kirkens internasjonale profil, særlig Dias, fordi Vatikanet har behov for å favne Østen. Det er dessuten vanlig å velge en som ikke har gått seg varm i Vatikanets administrative hierarki, men som kommer direkte fra ledelsen av et bispedømme.Klokken 16.30 i ettermiddag lukkes 115 kardinaler inne i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Det er for tiden 117 kardinaler — av 184 - som er under 80 år gamle og dermed valgbare og stemmeberettigede. Av disse har to meldt sykdomsforfall.Konklavet representerer 53 nasjonaliteter. 20 av de 115 er italienske. 38 er fra andre europeiske land. Av dem er Joseph Ratzinger fra Tyskland en kandidat som vil kunne legge avgjørende føringer for valget. Han leder kongregasjonen for lærespørsmål, har tittel av kardinalkollegiets dekanus, og forrettet pavens begravelse. At han siden 1981 har vært så mektig, og forøvrig fremstår mer som iskald intellektuell enn hjertens pastoral, kan tale mot hans "papabilitet". Konklave betyr "med nøkkel" og oppsto som begrep på 1200-tallet da det kunne gå måneder før kardinalene samlet seg om en kandidat. Konklavets hensikt har altså vært å fremtvinge en kort valgprosess.

Innen fem dager.

Mest sannsynlig vil det gå inntil fem dager, trolig enda kortere tid, før en av kandidatene har fått to tredjedelers flertall. Det stemmes to ganger før klokken 12, og to ganger før klokken 19. Etter 33 valgomganger uten gyldig votum er det tilstrekkelig med simpelt flertall, pluss én stemme.Dagens konklave er det første som lar kardinalene ferdes relativt fritt innenfor Vatikanets murer når de spiser og sover. Kontakt med omverdenen er ikke tillatt. Mobiltelefoner inndras så lenge konklavet pågår. Forhandlingene er og forblir hemmelige.Heller ikke de 115 kardinalene vet noe om utfallet idet de trer sammen i ettermiddag. De har riktignok ført samtaler under de konferanser som har funnet sted i tiden etter pave Johannes Paul IIs død. Det har gitt dem bedre kjennskap til hverandre, men har neppe ført til noen avklaring.Å velge papa Wojtylas etterfølger er en betydelig utfordring. Arven etter hans lange og energiske pontifikat er rikholdig, den forplikter kirken og skal forvaltes klokt, men må ikke bli en hemsko på veien videre. I den balansegangen er det et spørsmål om ikke paven blir en overgangsfigur heller enn en reformator.Teologisk sett er det ørsmå nyanser som skiller de høye herrer. Bare to av dem deltok under forrige pavevalg, de andre er følgelig utnevnt av Johannes Paul II. Det er kirkepolitisk og geopolitisk det eventuelt står om interessemotsetninger mellom dem, foruten at personlighetstypene er av forskjellig kvalitet.

Kan bli italiener.

Det er ikke usannsynlig at den nye paven blir en italiener. Paven er biskop av Roma, og Kirkens behov for å konsolidere seg er fremtredende. I 27 år har kirken opplevd kraftige endringer som ga pavestolen ny innflytelse i det globaliserte samfunn. Det vil fortsatt by på paradokser. Etter den første ikke-italienske pave på 455 år, vil en italiener igjen kunne virke best som bindeledd mellom tradisjon og fornyelse, mellom loven vi lærer og livet vi lever. Det er dét som er romersk i verden.La meg peke på to: Erkebiskopen av Milano, Dionigi Tettamanzi. Og vikaren av Roma, Camillo Ruini. De står for dialog både innad og utad, og er ikke for unge, henholdsvis 71 og 74 år.

Jan E. Hansen er kommentator i Aftenposten

Skreddermester Annibale Gammarelli i Roma har tre pavelige ornater utstilt i vinduet - liten, medium og stor.