Meninger

Når NRK har rett | Mina Adampour

  • Mina Adampour,
    lege og spaltist
Jeg kommer fra samme sosiale klasse som mange av ungdommene på Tøyen, skriver Mina Adampour. Tre og en halv million kroner er øremerket det nye aktivitetshuset K1 i Kolstadgata og oppgradering av uteområder.

Det norske samfunnet er i ferd med å bli sterkere klassedelt på etnisk grunnlag.

Kritikken har haglet mot NRK etter Lørdagsrevyens reportasje om kriminelle gjenger i Oslo øst. En Retriever/IMDi-innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene fra 2009, viste at 70 prosent av oppslagene om innvandrere og integrering hadde et problemfokus, mens kun 11 prosent var nøytrale.

Videre viste tallene at av alle avisoppslag om innvandrere og flyktninger fra 1976-2002, var kriminalitet det mest omtalte temaet. Nå tar altså mediene som selv ellers har vært med på å skape bilder av minoriteter som problemer, høylytt til motmæle uten en anelse selvkritikk. Og det er NRK-journalist Anders Magnus pekefingeren rettes mot.

Uten dekning

Jeg møtte Magnus på Tøyen. Han kommenterte: «Ja, du kjenner mange folk i området her.»

Ja, det stemmer, og jeg kommer fra samme sosiale klasse som mange av ungdommene på Tøyen. Jeg merket at det satte et lite støkk i meg, da halvparten ikke hadde tillit til journalistene. Vi er avhengige av tillit til journalister.

Mina Adampour.

«Fyren er hyggelig», sa jeg. SV-politiker Marian Abdi Hussain med somalisk opphav svarte: «Ja, han er det. Men det er ikke slik på denne siden av byen. Mediene skaper skremselsbilder uten dekning, og de legger opp til smash for høyrepopulistene i landet, Mina. Du vet».

Jeg vet. Og jeg forstår at minoriteter frykter ytterligere stigmatisering. Det er ikke NRKs reportasje alene, men summen av mediebilder over flere år.

Den samlede rasismen

Den institusjonaliserte rasismen gir seg til uttrykk utenfor debattspaltene. Det er når arbeidsgiveren har større markedsmakt overfor en ansatt i et lavtlønnsyrke med innvandrerbakgrunn, fordi innvandreren har færre eller dårligere alternativer til å få en annen jobb sammenlignet med en etnisk norsk person.

I et slikt system finnes den samlede rasismen som går på tvers av sfærer, arenaer og generasjoner. Du kan ha sett dine foreldre bli utsatt for diskriminering, eller måtte leve med følgene av diskrimineringen, og dermed er du ikke utsatt for direkte rasisme, men konsekvensene av den, som diskutert i det omfattende forskningsarbeidet på diskrimineringsfeltet utført av Arnfinn H. Midtbøen og Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning.

Og det er her NRKs reportasje kommer inn.

Blir dine minoritetsforeldre diskriminert på boligmarkedet, kan det føre til et segregert boligmarked, skriver Mina Adampour.

Blir dine minoritetsforeldre diskriminert på boligmarkedet, noe vi har tall på at innvandrere blir, kan det føre til et segregert boligmarked. Som igjen vil kunne føre til at man får tilgang til et dårligere skoletilbud og stiller svakere på arbeidsmarkedet. Fattigdommen blir et problem fordi det kan føre til at flere faller utenfor samfunnet.

Dette er ikke hele bildet, men en del av det.

Sammenfallet mellom etnisitet og klasse er en realitet vi må ta på alvor.

Vi med innvandrerbakgrunn utgjør en ny underklasse utenfor arbeidsmarkedet eller innenfor lavtlønnsyrkene. Sammenfallet mellom etnisitet og klasse er en realitet vi må ta på alvor.

Jobb og inntekt

Vi har forskning som viser at det ikke er innvandrerbakgrunnen som alene skaper utfordringer, men i større grad lav sysselsetting og lav inntekt.

Skoleprestasjoner er og i mindre grad knyttet til innvandrerbakgrunn og mer til ressurser i hjemmet og de sosiøkonomiske forholdene. Likevel problematiseres det at skoler som Tøyen har hatt så mye som 94 prosent elever med innvandrerbakgrunn sammenlignet med Smestads estimerte 10 prosent.

Tøyen skole.

Vi snakker ikke om sosioøkonomiske forhold i områdene. Vi snakker om etnisitet. Dette kalles å etnifisere et problem.

Faktum er at barnetrygden ikke er justert for verken lønns- eller prisvekst på over 20 år, sosialhjelpen er blitt vanskeligere tilgjengelig og er ennå ikke nasjonalt standardisert eller justert i forhold til SIFO-satsene. Det er strammet inn på vilkårene for å få bostøtte. Forsørgerfradrag i skatt er fjernet.

I tillegg står barneskolene i belastede bydeler og det viktige SalTo-prosjektet overfor mulige kutt i ressursene slik Vårt Oslo har rapportert om.

Realiteten er at det norske samfunnet er i ferd med å bli sterkere klassedelt på etnisk grunnlag.

Ungdommene i bydel Gamle Oslo har 41 prosent fritidsaktivitetdeltakelse sammenlignet med over 70 prosent i bydel Vestre Aker. Det er 33 prosent fattige barn i bydel Gamle Oslo sammenlignet med 7 prosent i bydel Vestre Aker.

Drikker mer i vest

Forskning viser at barn i vest drikker og ruser seg mer, men at det er mer familievold i øst. Men forskning er også utvalgt statistikk og forskning viser ikke alltid det hele bildet.

Dersom du har et nettverk du kan oppsøke i stedet for et krisesenter, kan det tenkes at du oppsøker nettverket hvis du er i et familievoldsforhold. Og med det fanges du ikke opp i statistikken.

Når jeg snakker med ungdommen fremkommer det at det finnes flere i samme aldersgruppe som nå selger enn tidligere, skriver Mina Adampour.

Dersom du har råd til alkohol eller du kan finne det i kjelleren, kan det tenkes at du ruser deg mer. Dersom du ikke har det, kan det tenkes at du enklere rekrutteres til kriminelle aktiviteter for å få råd til å kjøpe deg det du ser de andre har og bruker.

Så er det et aspekt til i denne debatten, og det er enkelt sagt at matematikk er lett og sosiologi vanskelig, som min yngste matteglade søster sier det når vi diskuterer. Sosiologi er vanskeligere målbart. Sosiologiske forhold kommer ikke fullt ut til rette gjennom statistikk alene.

I NRKs reportasje fremkommer det at Abdi er 15 år gammel og solgte hasj som 14-åring.

Jeg kan fortelle at på en ungdomsskole i et gentrifisert nabolag i øst var det på et gitt tidspunkt to elever i alderen 14-15 år som solgte hasj i en populasjon på tre skoleklasser.

Fra å røyke til å selge hasj

Når jeg snakker med ungdommen fremkommer det at det finnes flere i samme aldersgruppe som nå selger. Dette er forhold etter at Gjermund Cappelens og hans hasjmonopolsalg spredte seg og flere aktører nå er på banen, blant annet de som bedriver aktiv rekruttering av barn. Dette får du ikke frem i en statistikkrapport fra politiet i 2015.

Og å røyke hasj fra du er 14-15 år med de skadelige effektene det har, til å selge i en alder av 14-15 år, er et betydelig, urovekkende skifte, som NRK tok opp.

Da jeg var barn, sendte minoritetsforeldre i øst barna sine på gratis sommerturer med øyhopping og grillmat med tillitsbyggende, uniformert politi på Grønland. Resultatene eller langtidseffekten av et sånt tiltak finner du ikke direkte spor etter i en rapport eller statistisk materiale. Tiltaket har heller ikke eksistert siden.

Plukkes ut etter utseende og hudfarge

Det som derimot har skjedd, vist frem av avisene Utrop, Minerva samt nyhetskanalen TV2, er at flere ungdommer med minoritetsbakgrunn i hovedstaden diskrimineres av politiet på bakgrunn av utseende og hudfarge gjennom «stopp og sjekk»-praksisen.

flere ungdommer med minoritetsbakgrunn i hovedstaden diskrimineres av politiet på bakgrunn av utseende og hudfarge

Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse anbefalte i 2008 norske myndigheter i å ta grep på feltet. Det er ikke blitt gjort. Politiet selv ser ikke nødvendigheten i å dokumentere virksomheten.

Før politikere snakker om mer politi i disse områdene, må vi spørre oss selv om det også ikke er tilliten til politiet som bør løftes like høyt på dagsordenen.

Bedring av sosioøkonomiske forhold er også avhengig av ytre faktorer. Tillit til politiet og tillit til journalister.

Det er viktig at politiet har høy grad av tillit, skriver Mina Adampour.

Skjevt mediebilde

Dersom politikere som ikke har annen arbeidserfaring enn å ha gått politikerskolen, blir informert gjennom et mediebilde som er skjevt, fordi vi fra det lavere sosioøkonomisk ståsted ikke stiller opp for å snakke om årsaksforhold, litt dypere og litt lengre enn hva som passer nyhetsformatet, da er det vi som sitter lavest på rangstigen som taper.

Det er et klassespørsmål, og politikere har for sjelden et reelt forhold til de laveste klassene utover fotoseansene der mediene er invitert.

For politikere vil agere ut i fra den sterke sin interesse. I bydelen Gamle Oslo, der andelen fattige barn er større enn i vestlige bydeler, må jeg minne om at våre politikere brukte bomiljøet til barn som et forhandlingskort for å flytte Munch-museet bort fra deres bosted.

Men ikke alle fattigere bydeler i hovedstaden har et ikonisk museum å gi bort i en forhandling i bytte mot at deres barn skal slippe å vokse opp i fattigdom.

Derfor er det viktig å snakke med Anders Magnus - og løfte debatten.

«Every day, I'm standing outside trying to sing my way in:

We are hungry, please let us in

We are hungry, please let us in.

After about a week that song is gonna change to: We hungry, we need some food.

After two, three weeks, it's like: Give me the food

Or I'm breaking down the door.

After a year you're just like: I'm picking the lock.

Coming through the door blasting.»

Tupac Shakur, Resurrection, 2013

Les også:

Les også

  1. Hvordan er egentlig ungdom i Oslo? Dette sier tallene.

  2. Stadig yngre Oslo-ungdom slåss mer brutalt