Drømmen om livet

Kontrast. Det er lett å glemme hva en virkelig livsdrøm er. En "fem på gaten"-spalte fra India gir en påminnelse.

Nylig kom jeg over en av de mest slående, små avistekster jeg har lest på lenge. Det var ukemagasinet Ny Tids frilansjournalist Joe Ekker som hadde laget «5 på gaten i Mumbai», og spurt helt vanlige indere hva de drømmer om å ha gjort før livet tar slutt.

Jeg pleier å lese den spalten, som Ny Tid setter sin ære i å lage fra de forskjelligste deler av verden. Hvorfor? Fordi den gir et helt annet blikk på virkeligheten enn vi ofte får. Og akkurat den aktuelle junidagen satt jeg igjen med et sterkt inntrykk av hvor forskjellige oppfatninger som kan finnes av begrepet «livsdrøm», avhengig av hvor og hvordan du lever. Hør på Fatima Dias, en 42 år gammel sykepleier som bor på gaten i Mumbai:

«Min største drøm er å se min sønn vokse opp og bli et godt menneske som forstår hva som er rett og galt. Jeg kan allerede være stolt av at jeg som sykepleier har reddet flere menneskeliv, og det vil jeg tenke på når livet nærmer seg slutten» — forteller Dias.

En 18 år gammel student som heter Manjunath Nayak sier det slik:

«Jeg drømmer om å donere penger til barna som bor på gaten i Mumbai, samt fattige og ensomme eldre. Etter min død skal kroppen min doneres til de som trenger organene. Asken av det som eventuelt brennes til slutt skal bli til jord der mat til alle i Mumbai kan vokse.»

Tanker å ta videre

På gaten i Mumbai, i dag en by med flere enn 15 millioner innbyggere, forteller den 20 år gamle hjemløse danseren og tatovøren Nelson Fernandes at hans drøm før livet er slutt er at andre skal ha lært noe av ham:

«Jeg er et veldig tenkende menneske, og kan mange ting som andre ikke kan. Jeg drømmer om at disse tingene blir tatt med videre inn i fremtiden av andre.»

En 55 år gammel kvinnelig skredder, Usha Gupta, formulerer seg på dette viset når Ny Tids Joe Ekker spør om hennes livsdrøm:

«Faren min eide en kakebutikk, men den ble nedlagt da han døde av sykdom. Før livet slutter, vil jeg åpne butikken igjen. Nå jobber jeg mye, men tjener lite. Derfor drømmer jeg om mer tid til å slappe av og bare ha det godt.»

De norske drømmene

Å «ha det godt» er også nordmenn opptatt av. Jeg prøver å søke i avisarkivene for å sammenligne hva nordmenn faktisk sier om drømmene de har i livet. Utbyttet er nokså magert: Noen spredte tekster skrevet av prester - og dessuten en svær reportasje om hvor mye mental helse, lykke og nettopp livsdrømmer - samt drømmeliv - som kan oppnås gjennom interiør- og oppussingsprosjekter. Nordmenn bruker i dag mer enn 50 milliarder kroner årlig på å pusse opp hjemme.

Tidligere Hamar-biskop Rosemarie Köhn uttrykte en gang noe som er relevant for denne lille sammenligningen mellom indiske og norske drømmer i 2012. For drømmene er ikke fantasispinn, men sier faktisk noe om hva slags liv vi faktisk lever eller ønsker å leve:

« Bare en drøm , sier snusfornuften. Men da har den glemt at drøm skaper virkelighet.»