Veiledning for søppelsortering i romjulen | Dollhouse

Noe må rett og slett destrueres.

Det er ikke alt fra julen som skal gjenvinnes eller resirkuleres. Noe må rett og slett destrueres før det gjør uopprettelig skade på inneklima.

Dette er årets verstinger:

Adventsbøker i 24 deler som starter på «snø» og ender med «tilgivelsene»

For eksempel «Snømoren» av G.O Juul. Om en liten pike som lever i to parallelle verdener etter at kjærligheten mellom mor og far døde. Ish. En uke med den onde snømoren i et hvitt og iskaldt rike, den andre med nissefar (og nissebonusmor?) i hans lune, hyggelige familiehule.

Ikke nok med at adventsbøker ikke har noe i romjulen å gjøre og at smussomslaget ser ut som det er designet på julebord i Allers, men å kalle makkverket snømoren?! Mulig de har 100 ord for fenomenet nede på Grønland, men her oppe har vi kun ett: SNE.

Kastes i: Eksplosivt og ekstremt patetisk materiale.

Tante Annes julerøde kristtornchutney

Like sikkert som at det blir jul hvert år, kommer den: Julechutneyen. I et artig lite glass dandert med sløyfe og filthjerte. Det er bare å sette den i kjøleskapet ved siden av chutneyen fra i fjor. Og for-i-fjor. Der står de og brisker og breier seg så både pateer og krydderposteier #butikkjøpte må skygge banen.

For hvor mye kortreist chutney går det egentlig i løpet av julen? Og hvor ofte «crawer» du på kristornsirup i løpet av ett år? Kvitt deg med den først som sist!

Det tar to generasjoner minst før den forsvinner på naturlig vis. Men glem å få den ut av glasset (om du ikke har satt av hele romjulen). Tante Annes chutney er limet i familien på mer enn en måte.

Kastets i: Irriterende og spesielt uhåndterlig familiært avfall #sukkerbombe.

Fairtrade-geiter

Ingen jul uten geiter #fairtradefarsott. Og selv om du har satt grensen for firbente ved veskehunder og rasekatter, sniker de seg inn som trojanske julebukker og ligger stille under treet til det – nettopp – er din tur til å åpne. Kan til forveksling minne om både silketruser og Hermes-skjerf der de ligger vakkert innpakket etter alle kunstens – og klimakompenserte regler, men du lukter geit.

Fordi de er den perfekte gaven til deg som har alt, med den kjærkomne bieffekt at de får giveren til å skinne. På din bekostning. Så kan hun (for det er alltid en hun) sitte der resten av kvelden med diamantringene og felleskiene sine som selveste «fru Fairtrade». Dette er ren og skjær skrytemballasje!

Kastes sammen med giveren på hodet ut i julenatten #makan.


Serieskaper Lene Hval står bak stripene om Nora Helmer, som du kan lese hver lørdag på Aftenposten.no.

Nora Helmer har også sin egen Facebook-side.

Fikk du forresten med deg denne Tegnehanne-stripen?: Kanskje jeg går rett i krenkefella