Furet, værbitt innovasjon
Den endeløse hyllesten av distriktene og naturen fører oss ikke opp på innovasjonslisten i Europa.
Husker du lektoren på Handelshøyskolen BI som ropte i avmakt til sine studenter: Kom deg ut! Ut i verden. Ut av den trygge polvotten. Hans rop ble møtt med trett latter fra studentene, som straks fortsatte med fnisende forberedelser til neste studentkro. Eller gikk de kanskje hjem for å se på et naturprogram på TV?
Norge er et av Europas svakeste innovasjonssamfunn. På de årlige kåringer over Europas nasjoners innovasjonskraft kaver vi på 17. plass, sammen med blant annet Hellas, Italia og Bulgaria, mens våre nærmeste naboer Sverige, Danmark og Finland topper listen.
Ler av oss
De samme naboer ler av våre lett hjelpeløse og naturfikserte TV-dramaene vi lager; Himmelblå , Hvaler , Berlinerpoplene – for ikke å snake om filmstoltheten Heftig og Begeistret der gjennomgangstemaet var et kor bestående av syngende Nav-brukere med barske bølger i bakgrunnen. Og årets bokbestselger: Hel ved . Titusenvis av nordmenn kjøper en bok om oppknappede trær, mens Regjeringen på død og liv skal ikle seg busseruller og hjemmestrikkede gensere med reinsdyr på når statsbudsjettet skal planlegges.
Og i Oslo samlet en gruppe trefantaster seg for å stoppe de uhyrlige planene om en skulpturpark i Ekebergåsen. Kultur! Uhu!
Så, hva er sammenhengen her? Sammenhengen mellom sløve ungdommer bosatt i en mental polvott, naturfiksert riksfjernsyn og manglende innovasjonskraft?
Min påstand er enkel: Den grunnleggende religion og bekjennelse i Norge er knyttet til Naturens Storhet fremfor menneskeskapt kultur. Trær har forrang for teknologi. Ute vinner over inne.
Den sørafrikanske antropologen Julian Kramer har oppsummert Norge elegant: Et stammesamfunn som er mer opptatt av hvor du kommer fra enn hvor du bor og hvor du skal.
La oss ta en liten titt på norsk TVs parodiske begeistring for fisk, fjord og fjell: Ut I Naturen , Norge Rundt , daglige Distriktsnyheter , Vinterfolk og folkemusikk , serien Fjellfolk , Lars Monsens Ingen grenser , 72 grader nord, Finnmarksløpet – og kioskvelterne Vendereis i villreinfjell .
Villaks med hareskår
Programmer som er en orgie i feler, tresløyd, en villaks med hareskår, eller en gøyal sparkstøtting laget av en festlig snåling med dialekt. Ha meg unnskyldt dette flåseri med det aller helligste vi har: Distriktene og naturen. Men jeg våger påstanden at det ikke fører oss opp på innovasjonslisten i Europa – og jeg frykter at norske ungdommer fortsetter å binde seg til studiemasten her hjemme. Undersøkelser viser nemlig at norske ungdommer i stadig mindre grad velger å reise ut for å studere og arbeide. Norske selskaper utenlands melder også om økende motstand mot å få flyttet norske ledere ut.
Oppi dette har vi det statlige Innovasjon Norge. Statens eget verktøy for å få fart på nytenkning og merkevarebygging av norske ideer. Hva gjør de? Først og fremst får de kjeft av selveste Riksrevisjonen for ikke å skape nytenkning. Det dette selskapet bidrar med, er ytterligere en finansiering av distriktene og enkeltarbeidsplasser. Deleid som de er av Fylkeskommunene, blir det også her en kamp om å grabbe til seg noen statlige kroner for å støtte kvinnearbeidsplasser knyttet til veving, gårdsturisme og brevandringer.
Vi ser altså en tett vev av norske filmer, norsk TV og norsk innovasjonspolitikk som til forveksling ligner på hverandre. Du vet ikke om du ser på Norge Rundt eller leser strategien til Innovasjon Norge – eller et manus for en ny norsk dramaserie.
Hva skjer så i Sverige. I Danmark. I Finland? De lager biler, fly, internasjonale merkevarer som Alvar Aalto og Georg Jensen, IKEA møblerer verdens hjem og de lager mobiltelefoner i verdensklasse. Produserer popmusikk og moteklær.
Der vi, atter en gang, nikoser oss med bondegårdsestetikken til Moods of Norway, lager svenskene Gant, Filippa K, H&M, Lindbergs og produserer popmusikk som selges i hele verden. Og de deltar i de store mesterskapene i fotball og vinner EM i håndball. Det er til å grine av.
En måpende nasjon
En time med fly, rett over Kjølen og rett over Skagerak er små nasjoner koblet på verden. Mens vi er blitt flinke til å hente opp olje fra egne farvann. Men d er , i rettferdighetens navn, er vi riktignok blitt suverene til å innovere, skape ny teknologi og utvikle nye prosesser som gjør oss stadig rikere. Hvorfor henter vi ikke den kraften som tydeligvis befinner seg ute i Nordsjøen inn på fastlandet?
Kjære NRK, kjære det norske folk, kjære filmskapere: Kryp ut av tryggheten, oppsøk verden og kulturen, det uforutsigbare og uvante. La oss sladde de erigerte fjelltopper. Gi oss andre bilder fra lander der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ellers ender vi opp som et kvalmt rikt Twin Peaks, som en måpende og forvirret nasjon skulende skeptisk mot verden.
