Meninger

Å bevare sin formue er en del av selvbevarelsesdriften | Rögnvaldur Hannesson

  • Artikkelforfatteren Er Professor Emeritus Ved Norges Handelshøyskole
OPT_84d9db2a-990b-6e0d-14eb-629913e4ab59_doc6p6tpbjssclboorj118_doc6p6tw8k9sy0vct31zy-j8it0nA9MZ.jpg

Flytting av penger til skatteparadis kan være en konsekvens av offentlig grådighet.

Islands pengepolitiske historie ligner på Argentinas. I 1918 var en islandsk krone like meget verd som en dansk. I dag er den verd 0,05 danske øre. Hverken argentinere eller islendinger er interessert i å bli frarøvet sin formue gjennom pengepolitisk vanstyre og flytter derfor sine penger til utlandet hvis de kan.

Samtidig vil begge lands regjeringer gjerne benytte seg av det som så fint heter selvstendig pengepolitikk. Den går ut på å forringe pengeverdien for å håndtere lønnsøkninger som ikke står i forhold til hva næringslivet kan bære.

Les også

Kronikk: Panama Papers - en ventet skandale

Islands statsminister møtte seg selv i døren

I Norge har vi i disse dager en liten forsmak av hva det betyr; fallende kronekurs og tilsvarende fall i kjøpekraft. De som har vært dumme nok til å sette penger i banken må finne seg i renter som er lavere enn inflasjonen, og dertil blir disse «renteinntektene» skattlagt, og muligens hovedstolen også gjennom formuesskatt.

Heldigvis er finansindustrien ikke voldelig som narkoindustrien, men den er like omfangsrik og lukrativ.

I kjølvannet av den islandske bankkrise ble det ulovlig å flytte penger fra Island uten tillatelse. Islendinger må fremvise flybillett for å få ta med seg reisevaluta, men noen har kunnet plassere sin formue i et skatteparadis. Noen av dem tilhører den styrende elite. Å møte seg selv i døren kan være et ubehagelig bekjentskap. Det fikk den islandske statsminister erfare, og det kostet ham jobben.

Møtt med indignasjon da de ville bevare sin formue

Det har også kommet for en dag at mange nordmenn har penger plassert i et skatteparadis. Reaksjonen i mediene har stort sett vært indignasjon over at de unnlater å bidra til «fellesskapet.» Det sistnevnte er staten, som tilsynelatende skal ha så meget bedre forstand til å bruke våre penger enn vi har selv.

Av ingenting vokser det ingenting.

Men det er kanskje mer fruktbart å se på dette som en konsekvens av offentlig grådighet og overambisjon. Å bevare sin formue er en del av selvbevarelsesdriften.

Les også

Kronikk: Ideelt for skatteplanlegging | Ole Gjems-Onstad

Det hadde kanskje vært å foretrekke hvis de formuende fikk bedre avkastning på pengene sine her hjemme; de kunne da kanskje gjøre nytte i den hjemlige økonomi. Av ingenting vokser det ingenting.

Kapitalister drives ikke av veldighet, men av egennytte

Økonomisk vekst og velstand oppstår av investeringer i det private næringsliv. Kapitalister drives ikke av veldedighet men av egennytte; de investerer kun hvis de tror de kan få en rimelig avkastning. Den moderne velferdsstat ble bygget på et blomstrende privat næringsliv. Hvis den planten visner og dør, kan vi glemme velferdsstaten.

Politisk redaktør Trine Eilertsen:

Les også

DNB Luxembourg kryper stadig nærmere konsernsjef Rune Bjerke

Det er noen ubehagelige likheter mellom kampen mot skatteparadiser og kampen mot narkotika. Begge synes omtrent like virkningsløse, annet enn å nøre opp under en gigantisk ulovlig industri eller gråsoneindustri.

Heldigvis er finansindustrien ikke voldelig som narkoindustrien, men den er like omfangsrik og lukrativ. Man kan spørre hvorfor. Er det fordi de styrende eliter selv har en fordel av dette? Noe av virksomheten drives jo gjennom delvis statseide banker med komisk uvitenhet i toppledelsen.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Skatteparadis
  3. Panama papers