Meninger

Med lisens til å kritisere | Per Edgar Kokkvold

  • Per Edgar Kokkvold
    Per Edgar Kokkvold
    Spaltist

I forbindelse med høstens stortingsvalg sendte NRK programserien «Faten tar valget» for ungdom og fikk nesten 6000 henvendelser på grunn av at programlederen hadde hijab på hodet. De færreste av klagerne hadde sett programmene da de sendte bekymrede eller sinte brev til Kringkastingsrådet. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Alle som forvalter stor makt trenger sterke kritikere. Også NRK.

Det tjener våre folkevalgte til ære at de på tvers av politiske skillelinjer har sett verdien av en sterk allmennkringkaster som kan stå imot både statlig og kommersielt press. I en tid hvor samfunnet stykkes opp i mer eller mindre lønnsomme småbiter uten innbyrdes sammenheng, er det fra et demokratisk perspektiv avgjørende at vi har en institusjon som NRK, med styrke til å samle offentligheten og ressurser til å formidle informasjon som ikke bare gjør oss til passive konsumenter, men til aktive samfunnsborgere.

Når krybben er tom

Når krybben er tom, bites hestene. Det vil si:

Tom er den ikke, men den er ikke fullt så full som den var, samtidig som avisene sliter med å få endene til å møtes.

Det kunne ikke bli tydeligere enn da Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen, i oktober gikk til frontalangrep på «Marienlyst-arrogansen» og NRK, som ikke behøver å bekymre seg for inntektssvikt og smertelige teknologiske endringer, fordi politikerne stiller opp. Markussen ber bevilgende myndigheter redusere NRKs inntekter vesentlig, og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tar selvfølgelig kraftig til motmæle.
I kjølvannet av denne debatten har kulturminister Linda Hofstad Helleland bedt Medietilsynet utarbeide en rapport om NRKs rolle og hvordan NRKs innhold, særlig digitalt, påvirker medier som lever av egne inntekter.

Kringkastingsrådet kan påse at viktige prinsipper om objektivitet i nyhetsformidlingen blir drøftet og at påstander om politisk slagside ikke blir fortiet. Fra venstre Alexandra Beverfjord, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, rådsleder Per Edgar Kokkvold, Eirik Skarrud og Kjersti Thorbjørnsrud Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

«Hva om ...?»

Vi som tidvis leker med tanken «Hva om ...?» er selvsagt fristet til å spørre: Hva om Thor Gjermund Eriksen, som var sjefredaktør i Dagbladet fra 2003 til 2006, fortsatt hadde vært Dagbladets sjefredaktør, mens Dagbladets nåværende sjefredaktør Markussen hadde vært kringkastingssjef, ville de to temperamentsfulle herrer da ha sagt det samme? Eller bare byttet standpunkt?

Det er å håpe at når Medietilsynet leverer sin rapport i mars, så vil det være de mediepolitiske og ikke de næringspolitiske aspektene som vektlegges.

Staten har andre midler til rådighet for å styrke det samlede Medie-Norge enn å svekke NRK.

NRK er i dag en suksesshistorie, en veldrevet mediebedrift med imponerende folkelig oppslutning og gjennomgående høy journalistisk kvalitet. Omdømmet har aldri vært høyere. NRK topper analysebyrået Ipsos omdømmeundersøkelse for 2017, for tredje år på rad. Oppslutningen og kvaliteten sikres ved at institusjonen også har budsjetter til å utføre de mange samfunnsoppgaver den er pålagt.

Dersom NRK, som også har måttet fjerne flere hundre stillinger de siste årene, tvinges til å innsnevre sitt tilbud vesentlig, svekkes også allmennkringkastingens legitimitet.

NRK er en mektig, til tider også arrogant institusjon:

– Det er vanskelig å være ydmyk når man er så stor som meg, som Muhammad Ali en gang uttrykte det. Derfor er det viktig at NRK er omfattet av en kraftfull, offentlig debatt, også fra konkurrenter. Og at det finnes fora som følger NRK med kritisk oppmerksomhet, slik Kringkastingsrådet gjør når det er på sitt beste.
Rådet har fulgt NRK så lenge NRK har eksistert, det vil si i snart hundre år. I de første tiårene gjennom et «programråd» som skulle bistå riksprogramsjefen med å utforme rikskringkastingens programmer – utvilsomt i strid med dagens Redaktørplakat.

Det var ståhei i Kringkastingsrådet da Fredrik Skavlan i 2015 ble kalt inn for å forklarere seg om hans aggressive intervju med Jimmie Åkesson, leder av det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

En annen rolle

I dag har Kringkastingsrådet en mer beskjeden, men ikke nødvendigvis mindre viktig funksjon: Å være lisensbetalernes forlengede arm inn til NRK, bindeleddet mellom NRK og dets brukere. Det er en ordning NRK-ledelsen må akseptere fordi NRK er statseid og lovregulert, og dessuten kan fakturere det norske folk for en tv-lisens – i år på kroner 2970 – uten å be om tillatelse.

Kringkastingsrådet er ikke en del av etikkforvaltningen, som Pressens Faglige Utvalg (PFU) tar seg av.

Det Rådet diskuterer, er nesten utelukkende spørsmål som ikke kan behandles i PFU. Kringkastingsrådet skal drøfte hovedlinjene for NRKs programvirksomhet og kan uttale seg om de programsaker kringkastingssjefen forelegger for rådet, eller som Rådet finner grunn til å ta opp, på eget initiativ eller på vegne av NRKs brukere.

Det er hevdet at Rådet bare er opptatt av enkeltsaker, mens det i virkeligheten bruker langt mer tid på å drøfte hovedlinjer enn enkeltsaker.

Kringkastingsrådet har ingen instruksjonsmyndighet overfor NRK. Det er helt og holdent opp til kringkastingssjefen og hans medarbeidere om de vil lytte til råd de måtte få. Pressekritikere har utvilsomt rett i at pressefolk er følsomme, men man skal være overfølsom for å mene at bare det å diskutere redaksjonelle valg, er i strid med Redaktørplakaten og Lov om redaksjonell fridom i mediene!

Selvhjulpen?

Det er hevdet at NRK ikke har behov for noe bindeledd mellom seg og brukerne, fordi NRK selv har apparat til å ta seg av de opptil 200.000 henvendelsene man årlig mottar og at de fleste som skriver, også får svar.
Dette er selvfølgelig ikke riktig, ikke fordi pressefolk er som korinterne og efeserne: De svarer ikke på brev, men fordi NRK selv med sin beste vilje ikke kan betjene et så massivt antall henvendelser.
Kringkastingsrådet, derimot, kan løfte frem de viktigste sakene og sørge for at de også blir en del av den offentlige debatt. Det kan påse at viktige prinsipper om objektivitet i nyhetsformidlingen blir drøftet, og påstander om politisk slagside ikke blir fortiet.

Det kan være nødvendig for lederen av Kringkastingsrådet å bruke klubben kratig når diskusjonene tar av. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Et nytt kringkastingsråd

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget oppnevner åtte, hvorav ett medlem er lederen for Samisk Programråd. Regjeringen oppnevner de resterende seks. Funksjonstiden er fire år.
Stortinget valgte sine medlemmer før jul for perioden 2018–2022. For øvrig et spennende utvalg mennesker. Regjeringen oppnevner sine medlemmer med det første.
I løpet av perioden kan det bli aktuelt å endre modellen for oppnevnelse. Det er ikke nødvendigvis noen ulempe, dersom man bare sørger for fortsatt sterk representasjon fra allmennheten.

Kloke mennesker med bakgrunn fra politikk og samfunnsliv er minst like flinke til å vurdere journalistikk som journalister er til å vurdere politikk.

Et råd med et flertall av tidligere pressefolk og medievitere vil dessuten gjøre grensene mellom Kringkastingsrådet og PFU utydelige.

kokkvold@online.no. Twitter: @kokkvold

PS. Artikkelforfatteren var leder av Kringkastingsrådet i perioden 2013-2017, og gikk av for selvbestemt aldersgrense ved årsskiftet. Han var PFU-medlem og PFU-leder i perioden 1988–1996 og generalsekretær i Norsk Presseforbund 1996–2013.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Flere søndagsrefleksjoner finner du her:

Les også

  1. På en søndag: Kan det dukke opp en norsk Trump? | Kristin Clemet

  2. På en søndag: Forskjellene i Norge øker – og hva så? | Hadia Tajik

  3. På en søndag: Britene velger seg May | Per Edgar Kokkvold

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Medietilsynet
  3. Thor Gjermund Eriksen
  4. Pressens Faglige Utvalg
  5. NRK