Meninger

Brå, Brink og et rykk av en annen verden

  • Bertil Valderhaug

Tore Ruud Hofstad, Petter Northug, Odd-Bjørn Hjelmeseth og Eldar Rønning sørget for norsk stafettseier i Liberec i 2009. Foto: AFP MARTIN SIDORJAK

I dag er det klart for langrennssportens største PR-show, mener Bertil Valderhaug.

Les mer:

Norge har vunnet 11 av de siste 14 VM-stafettene. Så da skulle det vel være grei skuring i dag også?

Nei, så lett er det ikke.

Historien forteller om stavbrekk, tetmann som møter veggen, helter som ramler, ankermenn som mister hodet. Det er drama fra første stavtak omtrent hver eneste gang det er herrestafett i ski-VM.

Det eneste som nesten er sikkert, er at det blir norsk seier til slutt. I hvert fall har det vært slik i 11 av de 14 siste mesterskapene. Bare se:

Oslo 1982: NORSK GULL!

(Lars Erik Eriksen, Ove Aunli, Pål Gunnar Mikkelsplass, Oddvar Brå)

–.Brakk staven, har Aleksander Zavjalov sagt mange ganger til norske journalister. Er det noe han kan på norsk, så er det å uttale disse to ordene etter hverandre. Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven? Spørsmålet er det mest stilte i norsk idrettshistorie. Men det var ikke det eneste utenom det vanlige som skjedde denne dagen. Pål Gunnar Mikkelsplass ramlet på tredjeetappen. Etter at Terje Bogen hadde gitt Oddvar en ny stav, ble det en durabelig duell med Zavjalov inne på stadion. Etter mye om og men, ble Norge og Sovjet dømt likt.

Seefeld 1985: NORSK GULL!

(Arild Monsen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Tor Håkon Holte, Ove Aunli)

På vei ut fra skistadion falt tyskeren Jochen Behle (tysk landslagssjef nå) og dro med seg tre-fire lag. Svenske Thomas Eriksson gikk også over ende. Heldigvis slapp Arild Monsen unna, og ble med på gruppen på fem lag som stakk fra. Sisteetappen ble en sjarmøretappe for Ove Aunli etter at han satte inn støtet i den siste motbakken og skøytet fra italieneren Guiseppe Ploner. – Visst var det tøft å gå den siste etappen, men det var enda tøffere å se Berit (kona) mistet gullet på TV dagen før, sa den norske helten.

Oberstdorf 1987: NORSK BRONSE

(Ove Aunli, Vegard Ulvang, Pål Gunnar Mikkelsplass, Terje Langli)

To ganger på den første etappen ramlet Ove Aunli: Over den første brua og inne på stadion da han skulle veksle med Vegard Ulvang. Så falt Ulvang også da han var i ferd med å hente inn Gunde Svan. –.Min egen feil, slo Vegard fast. Sverige ble vinner, Sovjet ble toer.

Lahti 1989: NORSK 4. PLASS

(Arild Monsen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Terje Langli, Vegard Ulvang)

Norge var på god vei mot sølv, men gikk fra sølv til 4. plass på 15 sekunder. Først og fremst fordi finnen Jari Räsänen kom borti Vegard Ulvang med staven. Vegard mistet metere på svenske Torgny Mogren og tsjekkiske Vaclav Korunka. Mogren sikret svensk gull, Finland tok sølvet, mens Korunka stakk foten frem foran Ulvang og sørget for den eneste norske plasseringen utenfor pallen de 13 siste mesterskapene.

Val di Fiemme 1991: NORSK GULL!

(Øyvind Skaanes, Terje Langli, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie)

Norge hadde fått en ny «Stafett-Martin». Øyvind Skaanes gikk sitt livs løp. Rykket i første bakke på første etappe og avgjorde alt. Resten av løpet ble en ren parademarsj for våre menn –Den eneste planen jeg hadde, var å slå til på andrerunden, sa Skaanes. Han gjennomførte planen på forskudd.

Falun 1993: NORSK GULL!

(Sture Sivertsen, Terje Langli, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie)

Sverige trodde at dette skulle være deres stafett. Men allerede på første etappe var det over og ut for svenskene. Niklas Jonsson bommet totalt. Vår startmann Sture Sivertsen vekslet to minutter og 23 sekunder foran Sverige. Resten ble en norsk parademarsj i de svenske skoger.

Thunder Bay 1995: NORSK GULL!

(Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)

Det var på den tredje etappen det ble avgjort denne gangen. Bjørn Dæhlie gikk ut sammen med Torgny Mogren, men satte tidlig på turboen. Da Thomas Alsgaard la ut, hadde han 40 sekunders forsprang. Det rotet han aldri bort. –.Dette stafettgullet var en befrielse. Håpløsheten var i ferd med å få taket på oss, innrømmet Bjørn Dæhlie. Det ble Norges eneste langrennsgull i et mesterskap som ble dominert av Vladimir Smirnov.

Trondheim 1997: NORSK GULL!

(Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)

– Det er aldri kjedelig å lede en stafett! Bjørn Dæhlie ville ikke være med på at han hadde satt en stopper for den store dramatikken da han på ny gikk en rå tredjeetappe. Thomas Alsgaard, som på forhånd hadde vært sår i halsen, fikk det lekende lett de ti siste kilometerne foran tusenvis av norske tilskuere.

Ramsau 1999: NORSK SØLV

(Espen Bjervig, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)

– Dette ble så spennende som en stafett skal være, sa Bjørn Dæhlie. Han var rundt et halvt minutt bak på tredjeetappen da østerrikeren Mikhail Botvinov kjørte på en stav og ramlet. Uhellet gjorde at Thomas Alsgaard greide å komme opp i ryggen på Christian Hoffmann på sisteetappen. Det var ventet en ny, norsk seier, men Thomas Alsgaard tapte faktisk på målstreken. –.Bra for sporten at også andre enn vi vinner, kom det diplomatisk fra Bjørn Dæhlie etterpå.

Lahti 2001: NORSK GULL!

(Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset, Thomas Alsgaard, Tor Arne Hetland)

Tore Arne Hetland var sjanseløs i kampen mot Mika Myllylä på den siste etappen. –.Seieren betyr mer for finsk herrelangrenn enn for meg personlig, sa Myllylä. Vel. Like etterpå ble Myllylä og resten av det finske laget ble tatt for doping og en av langrennssportens største skandaler ble rullet opp. Derfor ble det norsk VM-gull på postordre.

Val di Fiemme 2003: NORSK GULL!

(Anders Aukland, Frode Estil, Tore Ruud Hofstad, Thomas Alsgaard)

– Jag vill hem och gråta en skvätt, sa Jörgen Brink. I den italienske fjellheimen ble begrepet «å gå på en Brink» født. For da svenskene startet gullfeiringen, startet Thomas Alsgaard opphentingen. Han tok 23 sekunder på 1,6 kilometer og avgjorde stafetten i norsk favør igjen. –.Egentlig var det mest flaks, sa Alsgaard. Etter syv-åtte kilometer på den siste etappen møtte Brink fullstendig veggen. Svensken så ut som en sliten påsketurist da Alsgaard og Axel Teichmann passerte. I sluttspurten var Alsgaard selvsagt best.

Oberstdorf 2005: NORSK GULL!

(Odd-Bjørn Hjelmeset, Frode Estil, Lars Berger, Tore Ruud Hofstad)

Frode Estil vant sin fjerde mesterskapsstafett på rad (OL-gullet i 2002 tatt med også). –.Aldri var det så enkelt som i dag, fastslo han etterpå. Etter én etappe var det bare fire nasjoner som hang med. På den siste gjorde Tore Ruud Hofstad kjapt kort prosess russeren Nicolaj Boltsjakov. –.Inne på stadion slet jeg med å finne et norsk flagg, sa Ruud Hofstad.

Sapporo 2007: NORSK GULL!

(Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeseth, Lars Berger, Petter Northug)

– Barneskirenn, skrek Petter Northug. Og barneskirenn kunne det virke som det var da han satte inn et rykk av en annen verden på vei inn på stadion. Svenske Anders Södergren og russiske Eugeni Dementjev hadde ingenting å svare med. I løpet av ti sekunder hadde vår ankermann fått 30 meters forsprang.

Liberec 2009: NORSK GULL

(Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeseth, Tore Ruud Hofstad og Petter Northug)

– I dag er det Tore vi skal være glade i. han gjorde den desidert viktigste jobben, Odd-Bjørn Hjelmeseth.

Det var knyttet til om Tore Ruud Hofstad var rett mann på tredjeetappen. Etter at Eldar Rønning og Odd-Bjørn Hjelmeset gjorde ting litt mer spennende enn planlagt ved å tape 25 sekunder til Tyskland på klassisketappene, var det Tore Ruud Hofstad som måtte skaffe Northug akseptable arbeidsforhold på siste etappe. Det greide han. Og Northug vant selvsagt spurten.

Relevante artikler

  1. LANGRENN

    «Gris», «idiot» og en ukjent helt: Disse stafettdramaene glemmer vi aldri

  2. MENINGER

    Svenskekrangelen, stjernesmellen, stavbrekket og andre gylne stafett-øyeblikk

  3. LANGRENN

    Med fremtiden i sine hender

  4. LANGRENN

    Inge Bråten er død

  5. LANGRENN

    Ulvang er imponert over Northug

  6. SPORT

    "Det var krise fra første kilometer"