Meninger

Høyblokken – et nasjonalt monument

  • Jørn Holme
Vi står i fare for å kaste vrak på det beste og det fremste vårt land klarte å reise i 1950-årene, skriver Jørn Holme.

Symbolbygg. Høyblokken er sammen med Slottet og Stortinget et av de viktigste nasjonale symbolbygg vi har i Norge.

Jørn Holme

Lik et utropstegn står den som et monument over den moderne velferdsstaten etter andre verdenskrig. Bygget ble også modernismens gjennombrudd i det offentlige Norge, arkitektonisk og kunstnerisk.

Som en historiebok forteller Regjeringskvartalet om den norske statens utvikling fra beskjedne kår frem til i dag som et av verdens rikeste land. Da høyblokken reiste seg på 1950-tallet var det på bekostning av det såkalte Empirekvartalet som da ble revet. Debatten om vern eller nybygg var en av de store kampsakene. Einar Gerhardsen fikk viljen sin. Lindealleen frem til Høyblokken hovedinngang står fortsatt igjen som et tydelig spor etter Empirekvartalet.

Arkitekt Viksjø

Regjeringsbyggets høyblokk sto ferdig i 1958 etter tegninger av Erling Viksjø. Han satt sammen med Gerhardsen på Grini, som var et arnested for planlegging av det frie Norge etter krigen. Høyblokken ble ikke bare et effektivt kontorbygg, men også en bygning som viste nye idealer om kunstens plass i det offentlige rom.

Utsmykningen i naturbetong var radikal i forhold til hvordan tidligere utsmykningsoppgaver var løst her både her hjemme og utenlands. Arkitektur og billedkunst ble så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uadskillelige.

Les også

Høyblokken blir trolig revet

Internasjonalt viktig

Det mest kjente kunstneriske bidraget internasjonalt er Pablo Picassos. Samarbeidet mellom Carl Nesjar og Picasso om utsmykningen utviklet seg, og har vært en forutsetning for Picassos offentlige monumentalkunst. Den kan i dag sees både i Barcelona, New York, Stockholm, Paris, Jerusalem og i Regjeringskvartalet. Picassos kunst i Regjeringsbygget i Oslo var hans første bidrag i betong til det 20. århundres internasjonale kunst— og arkitekturkunsthistorie.

I 2006 stilte regjeringen krav om at alle departementer skulle utarbeide landsverneplaner for sine kulturhistorisk viktige eiendommer. Statsbygg har i nært samarbeid med Riksantikvaren derfor arbeidet med en verneplan også for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokken og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Dette arbeidet ble stilt i bero etter 22. juli i år.

Rive nasjonalt symbol?

De tekniske undersøkelsene viser nå at bygningskonstruksjonen ikke er avgjørende skadet og den integrerte kunsten er fortsatt intakt. Verneverdiene og symbolverdien er ikke mindre i dag enn før 22. juli, et direkte angrep på staten og det politiske systemet i Norge.

Kanskje vil ikke Høyblokken ha de samme funksjonene og kontorene i fremtiden. Men bygget står der og kan settes i stand som det ble gjort med Håkonshallen i Bergen etter eksplosjonen i 1944. Det symboltunge utropstegnet med kunsten og de arkitektoniske verdiene kan fortsatt stå.

Vi står i fare for å kaste vrak på det beste og det fremste vårt land klarte å reise i 1950-årene. Heller enn å svekke grunnlaget for å bevare Høyblokken, har angrepet 22. juli i år gjort det tydeligere hvorfor vi må ta vare den.

Les også

  1. Riksantikvaren krever at Høyblokken blir stående

  2. Storberget: - Det var her jeg hadde mine flotteste opplevelser

  3. Rapport om Høyblokken er klar

  4. Et hus til ettertanke

  5. Kulturminnevernets høyblokk