Meninger

Lønne seg å jobbe – eller straffe seg å være syk?  

  • Manifest Senter For Samfunnsanalyse
  • Økonom
  • Lars Gunnesdal
Sverige er nå det OECD-landet der ulikheten øker raskest. Nesten 10 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, skriver Lars Gunnesdal.

Innstramminger i velferdsordningene har gjort at antall fattige i Sverige er doblet på fem år.

Aftenpostens leder 4.juni etterlyser en debatt om hvorvidt «en forsiktig omlegging av sykelønnsordningen, i svensk retning, kunne virke mer effektivt på å dempe sykefraværet enn dagens IA-avtale.»

Vi vil advare Aftenposten og andre sterkt mot å la seg inspirere av måten söta bror Reinfeldt behandler sine svakeste på.

Den svenske avisen Expressen skriver om frisøren og tobarnsmoren Pernilla Romsäter, som aldri hadde tatt ut en eneste sykemelding før hun fikk så vondt i nakken og høyre arm at hun ble sykmeldt. Et halvt år etter kom det et brev fra Forsäkringskassan, det svenske NAV, med konklusjonen fra Försäkringskassans egen medisinske ekspert: Pernillas arbeidsevne var ikke, og hadde ikke vært, nedsatt. Pernilla fikk dermed ingen sykepenger for det halvåret hun hadde vært sykmeldt. Ifølge Försäkringskassans medisinske ekspert burde hun selv ha sørget for å variere arbeidet mer, og å jobbe på en måte som gjorde at hun ikke anstrengte høyrearmen.

Pernilla selv så ingen måte å gjøre dette på og samtidig fortsette i frisøryrket, og så seg derfor tvunget til å si opp jobben for å finne seg en annen jobb. Hun meldte seg som arbeidssøkende, og søkte om arbeidsledighetstrygd, men fikk avslag. På grunn av at sykmeldingen ikke ble regnet som gyldig, hadde hun ikke jobbet nok til å ha rett til arbeidsledighetstrygd heller. Sosialhjelp fikk hun heller ikke, siden mannen hennes jobber, og familien på fire har en månedlig inntekt som ligger 400 kroner over det som regnes som eksistensminimum.

Pernilla vil gjerne begynne på en ny utdanning, men har ikke råd.

Ikke friske nok til jobb

I løpet av de siste syv årene har den blå regjeringen Reinfeldt gjort flere inngrep i svenskenes system for trygd og sykelønn under slagordet «det skal lønne seg å jobbe».

Lars Gunnesdal

Det Aftenpostens leder omtaler som en «forsiktig omlegging», har riktignok fått ned det registrerte sykefraværet noe. Bak tallene ligger det derimot ikke en tilsvarende økning i sysselsettingen, som man kanskje kunne forvente av en slik aktiv «arbeidslinje». Det vi finner er en økende fattigdom og utstøting av en stor gruppe mennesker.Endringene Reinfeldt-regjeringen har gjort i Sverige handler ikke om sykelønnsnivået, men om tilgangen til ordningen. Siden 2008 har nærmere 70.000 svensker gått over den tillatte perioden for sykemelding på seks måneder, og dermed blitt såkalt «utförsäkrad». Den svenske regjeringen skriver selv i sitt årlige vårbudsjett (s.210) at ikke alle som har mistet retten til sykepenger har fått støtte gjennom andre velferdsordninger, «utan att de har fått inkomster på annat sätt.»

«Inkomster på annat sätt» betyr ikke at disse menneskene har blitt friske nok til å gå tilbake på jobb når sykepengene tok slutt. Statsminister Reinfeldt har selv uttalt at menneskene som mister rettighetene sine kan få «stöd och hjälp av sina föräldrar, sin partner eller på annat sätt. Sist och slutligen finns det ju andra trygghetssystem som fångar upp människor.»

Den svenske omleggingen har med andre ord ført til at mange har gått fra å ha rettigheter i Folketrygden, til behovsprøvd sosialhjelp. En evaluering av den svenske reformen gjennomført av Inspektionen för socialförsäkringen viser at den har hatt gitt magre resultater. Blant de 41.000 svenskene som ble fratatt sykepengene i 2010, endte 3.500 på sosialhjelp i mer enn seks måneder det påfølgende året. Mange tusen ble, i likhet med Pernilla, gjort avhengige av inntekten til andre familiemedlemmer.

Antall fattige er doblet

Sverige er nå det OECD-landet der ulikheten øker raskest. Nesten 10 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og en stor del av økningen har kommet under den sittende regjeringen. Andelen fattige blant pensjonister, syke og arbeidsløse har doblet seg mellom 2006 og 2011.

Den anerkjente økonomen og Nobelprisvinneren Joseph Stiglitz advarte mot den økende ulikheten i nabolandet vårt i et intervju til Aftenposten i forrige uke. «Sverige var tidligere et av landene i verden med minst forskjeller, men dette har endret seg raskt de siste tiårene. Det burde bekymre svenske politikere, særlig i lys av de opptøyene vi nå ser», sa Stiglitz til Aftenposten.

Manifest Analyse er som alle andre opptatt av å få ned sykefraværet, og har selv undersøkt hva som kjennetegner virksomheter som har lykkes. Noen av anbefalingene våre, basert på fire suksesser fra privat og offentlig sektor, lyder slik: Bygg tillit mellom ansatte og ledere. Vis respekt for ansattes fagkunnskap og behov for faglig utvikling. Se på ansatte som kilde til kunnskap om problemer og forbedringer. Legg til rette for individenes behov. Øk innflytelse og ansvar for de ansatte. Gi tett oppfølging ved sykefravær. Tilby seks timers arbeidsdag for ansatte over 60 år.

SINTEFs evaluering av IA-avtalen tar ikke til orde for innstramminger i sykelønnsordningen, men fortsatt er det tydeligvis mange som ivrer etter å følge i Sveriges fotspor.

Den økende fattigdommen i Sverige kan ses i direkte sammenheng med sykelønnsendringene. Dette burde fungere som en advarsel heller enn inspirasjon.