Meninger

I håp om en juridisk utvei

22/7. Oslo tingrett må finne en juridisk utvei fra det uføret spesielt psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har brakt rettsoppgjøret opp i etter Anders Behring Breiviks 77 drap.

Ikke mange har vært enige med psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim, skriver Hans Arvid Øberg. Bak sitter dommer Wenche Elizabeth Arntzen. Grøtt, Vegard

  • Hans Arvid Øberg

Ti uker med ufrivillig og slitsomt fokus på rettssaken mot Anders Behring Breivik er over. Før rettssaken stjal oppmerksomheten om hans psyke og tilregnelighet også ekstra tid og krefter fra andre og mer fornuftige gjøremål privat og i jobb. Nå skal vi vente på dommernes avgjørelse mens vi lever i håpet om at Oslo tingrett finner en juridisk utvei fra det uføret spesielt psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har brakt rettsoppgjøret opp i etter Behring Breiviks 77 drap.

De to har stått steilt på sine konklusjoner om paranoid schizofreni og strafferettslig utilregnelighet på grunn av psykose, og har fått støtte av en rettspsykiatrisk kommisjon som har bedrevet rollespill og tatt avgjørelser med håndsopprekning. Ikke mange har vært enige med dem. Heller ikke fagfolkene som hadde anledning til å observere Behring Breivik kort tid etter 22. juli, før Husby og Sørheim startet sin observasjon. Ingen med behandleransvar på Ila har funnet grunnlag for behandling av noen psykoselidelse.

Min sønn Lars Henrik opplevde Behring Breivik på nært hold på Utøya, og overlevde på grunn av tilfeldigheter og ren flaks. Selv om Lars Henrik ikke er fagutdannet i psykiatrifaget, er det intet i det han opplevde, og som han vitnet om i retten, som indikerer at de systematiske og djevelske ugjerninger Behring Breivik er tiltalt for, ble utøvet av en psykotisk person.

Personangrep?

Vi som har kritisert rapporten fra Sørheim og Husby, er blitt fortalt at vi har bedrevet heksejakt og personangrep på psykiaterne. Jeg trodde det var Behring Breivik som i sine to vel planlagte og gjennomførte terrorangrep 22. juli sto for de virkelig alvorlige personangrepene i denne saken. Over hundre personer, barn, ungdommer og voksne, ble drept eller fysisk såret. Hundrevis har opplevd smertelige tap og fått psykiske traumer som de fleste må ha med seg resten av livet. Min medlidenhet strekker ikke til for å inkludere noen kolleger som føler seg krenket.

Vi fikk i retten 21. juni høre at heller ikke aktoratet fant særlig stor grunn til å feste lit til hverken diagnosen paranoid schizofreni eller påstanden om at Behring Breivik var i en psykotisk tilstand 22. juli 2011. Men den tvil Husby og Sørheim hadde skapt i tilregnelighetsspørsmålet, tilsa, av juridiske årsaker, at Behring Breivik må dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Bisarr situasjon

Begrepet bisarr har vært sentralt i vitneføringen knyttet til bedømmelsen av Behring Breiviks tenkning og ordbruk. Det eneste sikkert bisarre jeg kan se i saken nå, er den situasjon som er oppstått ved at en person som aktoratet ikke anser å ha en alvorlig sinnslidelse med et psykotisk innhold som skal behandles, av det samme aktorat påstås dømt til å bli pasient innen psykisk helsevern.

På grunn av en juridisk anvendelse av det juridiske prinsipp om at rimelig tvil skal komme en tiltalt til gode i spørsmål om skyld, vil det uten et rimelig sikkert medisinsk grunnlag bli startet psykiatrisk behandling under tvang, i stedet for fengsels— eller forvaringsstraff. For sine ugjerninger vil Behring Breivik være frikjent. Hva skjer hvis de faglig ansvarlige etter en tid finner ham «frisk» og etterhvert «ufarlig»? Normalt skal han da ut i samfunnet igjen som uskyldig: Dette har vi sett flere eksempler på etter alvorlige drapssaker.

Strenge krav

Normalt er det høy terskel for å bli behandlet med tvang i psykiatrien. Kravene er at man har en sinnslidelse med psykotisk innhold og at man anses å være til fare eller skade for seg selv eller andre, og at behandling er nødvendig og at pasienten ikke vil la seg behandle frivillig. Prosedyrene er omstendelige og kontrollen streng. Pasienten har en ubetinget rett på å klage til en kontrollkommisjon og eventuelt fremme sak for retten. Kommisjon og rett er suverene i sin vurdering. De kan foreta en overprøving også av hvorvidt det faglige grunnlaget for vedtak om tvungent psykisk helsevern anses å være til stede i tilstrekkelig grad.

Avgjørelser i Høyesterett har vært med på å etablere mange av de prinsipper som må følges i forbindelse med etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern.

Mangler faglig grunnlag

Men for at en person som har begått alvorlige kriminelle handlinger skal kunne bli dømt til tvungent psykisk helsevern i stedet for straff, er det altså etter den rettspraksis aktoratet påberoper for sin påstand i Behring Breivik-saken, ikke noe krav om at det må foreligge et trygt faglig grunnlag for å mene at tvungent psykisk helsevern har noen mening.

Det skal altså kunne være nok at to psykiatere mener grunnlaget er der, selv om knapt noen andre tror på det, aktoratet inkludert! Hva hadde situasjonen vært om Terje Tørrisen og Agnar Aspaas var blitt oppnevnt som de første rettpsykiatere i denne saken? Da hadde det neppe blitt reist krav om flere sakkyndige med bakgrunn i tvil om faglighet i deres arbeid og vurderinger.

Lippestad som bistandsadvokat

Situasjonen er nokså spesiell når forsvarer Geir Lippestad får en reell bifunksjon som bistandsadvokat for oss berørte. At bistandsadvokater og forsvarere fremmer de samme argumentene mot påtalemyndighetens påstand om at Behring Breivik må anses strafferettslig utilregnelig, er ganske uforståelig.

Når jus og psykiatri møtes i en alvorlig straffesak, må kombinasjonen av jus og psykiatri fungere på en måte som ivaretar både juridiske og medisinske prinsipper slik at det kan tjene den allmenne rettsoppfatning. Det har det ikke gjort i denne saken.

Må skjære igjennom

Det norske samfunn vil tjene på om domstolene nå skjærer igjennom og om nødvendig bruker denne saken til å etablere en ny, fornuftig og forståelig rettspraksis. Høyesterett har gode tradisjoner i så måte.

Det norske samfunn vil tjene på om domstolene nå skjærer igjennom og om nødvendig bruker denne saken til å etablere en ny, fornuftig og forståelig rettspraksis

Relevante artikler

  1. NORGE

    For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern.

  2. DEBATT

    «Jeg håper mange seere er forskrekket over det som kom frem i NRKs Brennpunkt»

  3. NORGE

    Rettssaken starter i dag: Tiltalt for å ha drept kona mens parets tre små barn så på

  4. KOMMENTAR

    Et annet alvor nå | Per Anders Madsen

  5. KRONIKK

    Advarer mot ny utilregnelighetsbestemmelse

  6. KOMMENTAR

    Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover