Flower Power mot Trump | Ragnhild Ås Harbo

«... be sure to wear some flowers in your hair.» De unge i San Francisco har igjen festet blomster i håret og på klærne som tegn på kjærlighet – og som trøst mot Trump.

To dager etter at vi løp fra brennende søppelbøtter og ulende sirener i Oakland, blir jeg dratt inn i en post-election group hug i Dolores Park. Det deles ut blomster, og en fyr har til og med tatt med gitar.

Vi løper nedover motorveien, klare til å dukke bak veisperringene om politiet skulle begynne å skyte gummikuler mot demonstrantene.

Lyskasteren fra helikopteret over oss flakker over folkemengden og lyser opp en flaske akkurat tidsnok til at den ene politimannen rekker å flytte seg før den knuses mot asfalten.

Vil politiet skyte med gummikuler mot demonstrantene?

Bak oss står fortsatt flere demonstranter igjen, på lang rekke over alle feltene på Freeway I-880. Det er blålys og sirener, og vi løper.

Mange skulle nok ønske de løp fra et USA de ikke ønsker å bo i, med en mann som nå har makten til å sende ut flere av dem som står her sammen med oss.

De frykter for sine rettigheter til å gifte seg med den de ønsker, eller å bestemme over sin egen kropp. Det skulle være en fredelig anti-Trump-demonstrasjon, men folk er sinte. Og folk er redde. Og vi løper.

Studenter gråter i timene

Det har vært en merkelig stemning i San Francisco siden tirsdag kveld. Den søte, gamle damen som alltid smiler til meg på 38-bussen hver morgen, stirrer bare ned i fanget.

Helikoptre har hengt som hauker over byen, for det er støtt og stadig små demonstrasjoner som bryter ut.

Folk er sinte. Og folk er redde.

Medstudentene til Siri, romkameraten min, begynte å gråte av fortvilelse i timen.

Universitetet har sendt ut e-post om at de skjønner at folk er redde og usikre for egen fremtid og har tilbud til dem som behøver å snakke om det.

Kjærlighetsbyens verdier er tråkket på

Vi våknet opp torsdag til nyhetene om at folk med innvandrerbakgrunn hadde fått bilene sine tagget ned.

En ny president har makt til å sende ut flere av dem som står her sammen med oss.

I San Francisco er under halvparten av befolkningen hvit, og de fargerike gatene i Castro vitner om byens kamp for homofiles rettigheter. Verdiene i San Francisco, kjærlighetenes og frihetens hjemby, er tråkket på, og det gjør vondt.

Det er en rar tid i California. Noen brenner flagg. Andre klemmer. Alle er bekymret.

Men i dagene som er gått etter valget, har det vært en stemning som minner meg om den etter 22. juli. Folk ønsker å komme sammen, ta vare på hverandre og vise at de passer på hverandre.

Med rosa blomst i håret

To dager etter at vi løp fra brennende søppelbøtter og ulende sirener i Oakland, blir jeg dratt inn i en stor, klam gruppeklem av en dame med blått enhjørningshorn.

Post-election group hug i Dolores Park.

Det er post-election group hug i Dolores Park, det deles ut blomster, og en fyr har til og med tatt med gitar.

Sola skinner i parken hvor det til enhver tid ligger en lett eim av søt marihuana, og rundt 70 mann trykker seg sammen.

Demonstranter med kjærlighetsbudskap på plakatene - akkurat som i San Franciscos glansdager i hippietiden.

You are not alone, står det på et skilt, LOVE med rosa skrift på et annet.

Med rosa blomst i håret og høyrepuppen klemt mot en eller annen sin overarm, kan jeg ikke komme på noe som kan være mer San Francisco-ish.

Noen gråter litt, for selv om det er hyggelig å klemme, fint å være sammen, går de fire usikre år i møte.

Det er en rar tid i California. Noen brenner flagg. Andre klemmer. Alle er bekymret.

Twitter: @ragnhildharbo


  • Fikk du plutselig lyst til å høre Scott McKenzies legendariske sang om San Francisco og blomster i håret? Her er den.
  • Sikkerhetsnåler er kanskje ikke like vakkert som blomster. Men på samme måte som bindersen under nazi-okkupasjonen av Norge, ble den etter Brexit et symbol mot fremmedfrykt. Etter Trumps seier i USA er symbolbruken tatt opp der også.