Meninger

Amelie-saken som speil

I tilbakeblikk speiler Amelie-saken ubehagelige trekk ved det moderne Norge.

Ingen tok hensyn til det faktum at Maria Amelie sto åpent frem i stedet for å gli inn i det kriminelle halvmørket nøden ofte tvinger papirløse over i, skriver Peter Normann Waage. THERESE ALICE SANNE

  • Peter Normann Waage

Les også:

FREDAG OPPSUMMERTE statsminister Jens Stoltenberg Regjeringens politikk i det siste halvåret. Naturlig nok var det mange saker som ikke ble nevnt. Jeg vil minne om en av de mest avslørende politiske hendelser i løpet av perioden: Amelie-saken. La oss betrakte den som speil.

Etter å ha vært en slags blindpassasjer på sine foreldres asylsøknad i åtte år utga Maria Amelie i september 2010 boken Ulovlig norsk. Samtidig søkte hun om opphold på humanitært grunnlag, fordi hun hadde særlig tilknytning til riket: Hun snakker flytende norsk og har tatt utdannelse her.

Få dager etter at boken kom, henvendte Regjeringen seg til russiske myndigheter for å klargjøre uttransportering. Søknaden om opphold ble nektet innvilget av en ukjent saksbehandler et par timer før hun ble arrestert 12. januar. Ingen ville snakke med henne, ingen tok hensyn til det faktum at hun sto åpent frem i stedet for å gli inn i det kriminelle halvmørket nøden ofte tvinger papirløse over i. Som Arne Johan Vetlesen skrev i Klassekampen: Alt negativt ble brukt mot henne, intet positivt tellet til hennes fordel. Et ubehagelig rettsprinsipp.

Utvisning

Da hun var arrestert for uttransportering, hevdet Stoltenberg og andre i Regjeringen at loven ikke ga rom for annet enn utvisning. Men Utlendingsloven gir rom for at sterk tilknytning til riket gir opphold. Etter mye om og men ble det vedtatt en særlov for Amelie, som gjorde at hun etter en tid kunne vende tilbake. I stedet for å benytte de mulighetene gjeldende lov åpner for, lager man en ny når det passer makten best. Hva skal man da med den eksisterende?

I løpet av prosessen insisterte Stoltenberg på et forunderlig prinsipp: Alle skulle behandles likt. Alle er riktignok like for loven, men det er relevante saker som rettsstaten behandler likt, ikke de like lovovertredelsene. Hadde det vært slik, ville det ikke vært forskjell på overlagt drap og drap i selvforsvar. Da hadde vi ikke trengt noen rettsforhandlinger. Et nytt skritt i retning rettsløshet.

Man hevdet også at så mange papirløse i verre situasjon var blitt utvist, så det ville være urettferdig overfor dem om Amelie fikk bli. Hadde det vært dødsstraff i Norge, kunne den aldri ha blitt opphevet – av hensyn til dem som allerede var blitt henrettet.

Miste stemmer

Den uuttalte begrunnelsen for politikken var frykten for å miste stemmer og derved makt til Frp. Men jeg er ganske sikker på at Frps stadige påpekning av at investeringen av oljepengene i utenlandske aksjer fremfor i realverdier her hjemme, også trekker stemmer til partiet. Det gir imidlertid mer makt å mane frem «de andre» som samfunnets fiender fremfor å se på egen politikk. Det er en farlig vei. Derfor skal vi vær på vakt når de svakeste i samfunnet blir rettsløse, slik tilfellet Amelie viser at forholdet er for papirløse. Når én menneskegruppe blir utdefinert av rettsfellesskapet, kan andre følge etter.

Skyld ikke på speilet om trynet er skeivt, skrev den russiske forfatteren Nikolaj Gogol.

  1. Les også

    Stoltenberg: - Faren for norsk økonomi er ikke over

  2. Les også

    Amelie tilbake hos Nansen

  3. Les også

    -Maria Amelie er veldig lettet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  2. KRONIKK

    De ubehagelige konsekvensene av en ønsket politikk

  3. KRONIKK

    Stoltenbergs fraksjonering mot Jagland må granskes

  4. MENINGER

    Intoleransens unådige blikk

  5. KRONIKK

    La oss diskutere UDIs behandling av mennesker

  6. SPORT

    «Skammelig og feigt av IOC»