Meninger

Hat kun fra nettet?

  • Aage Borchgrevink

Geir Lippestad mener at radikaliseringen av Behring Breivik utelukkende er knyttet til Internett. Foto: BERIT ROALD/ NTB SCANPIX

Geir Lippestad synes å mene at normale personer uten videre kan omdannes til hatefulle drapsmaskiner på nettet.

I en tale til Kriminalitetsforebyggende råd 20. november fokuserte advokat Geir Lippestad på Anders Behring Breiviks virksomhet på nettet. Lippestads poeng, slik det gjengis i Aftenposten, er at radikaliseringen av Behring Breivik utelukkende er knyttet til Internett:

«Det var kun den informasjonen Breivik fant på Internett som radikaliserte ham. Breivik opplevde ikke noe spesielt eller grusomt. Han hadde kanskje en litt vanskelig barndom, men ikke verre enn noen andre. Han bygde hele sitt verdensbilde, hele sitt raseri, på nettinformasjon, og ingen fysiske erfaringer, sa Lippestad i sitt foredrag.» Det er prisverdig at Lippestad fokuserer på ekstremisme, og ekkokammer-effekten som kan oppstå i isolerte nettsamfunn. I kjølvannet av 22. juli har vi fått mer kunnskap om disse miljøene og deres ideologi, og spørsmålet har vært betimelig reist om politiet har hatt tilstrekkelig fokus på de høyreekstreme nettoffentlighetene.

Klientens «raseri»

Lippestad har åpenbart kjennskap til sin klient, men er forsvarsadvokaten den rette til å analysere klientens «raseri»? Lippestad synes å mene at normale personer uten videre kan omdannes til hatefulle drapsmaskiner på nettet. Har nettet en form for spesielle, mystiske, negative krefter? I så fall vil konsekvensene kunne være omfattende.

Les også

- Jeg sover litt dårlig om natten

Hvis hvem som helst kan forvandles til mordere på nettet, vil informasjons— og ytringsfriheten bli utfordret på helt nye måter. Forestillingen om en i hovedsak selvkorrigerende offentlighet vil være vanskelig å opprettholde. Burde man vurdere tvangstiltak mot netthat? Mot Internett?

Moralsk panikk

Faren ved forenklende forklaringer er at de kan lede til moralsk panikk og resultere i lite målrettede handlinger. Forebygging av kriminalitet bør også handle om å undersøke hvorfor personer oppsøker ekstreme ideer. Behring Breiviks kompendium er ikke bare klippet og limt fra nettet. Det er også en besynderlig selvbiografi. Selv om Lippestad ikke vil snakke om barndommen til Behring Breivik, er det særlig her massemorderen har en historie som avviker fra normen.

Personlighetsforstyrrelsen han ble diagnostisert med av rettspsykiaterne kan ha sin bakgrunn i den tilknytningsforstyrrelsen Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) mente å se hos den fire år gamle Behring Breivik. Kompendiet tyder på at Behring Breiviks skam og raseri var knyttet til familiebakgrunnen.

«Sterkt patologisk», mente SSBU om forholdet mellom Breivik og hans mor, «Anders’ omsorgssituasjon er så sviktende at han står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi.» Men hverken barnevern eller domstol lyttet til denne advarselen.

Systemet slapp ham

Behring Breivik ble fanget opp av systemet, men systemet slapp ham igjen. Gutten ble hos moren. Det er mange brikker i puslespillet Anders Behring Breivik. Å redusere raseriet til en funksjon av Internett er upresist, selv om det er viktig å være oppmerksom på ekstremisme.

Forebygging av kriminalitet handler også om å se på bakenforliggende årsaker. I tilfellet Behring Breivik var det kanskje ikke bare politiet som kunne stoppet gjerningsmannen tidligere, men også barnevernet.

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Psykolog Grøndahl på velment villspor om 22. juli

  2. DEBATT
    Publisert:

    Før flammene slikker i taket på velferdsstaten | Nina Lian

  3. KULTUR
    Publisert:

    Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Behring Breivik

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Antimuslimsk terrorisme har ikke oppstått i et vakuum

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Da han forberedte seg til rollen som Breivik studerte han avhørene i timesvis. Men det var ikke nok.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Radikaliserte personer kan lide av ubehandlet psykisk sykdom. Det må vi snakke mer om.