Meninger

Oljeeventyr uten lykkelig slutt?

  • Kjell Dragnes
    Tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredaktør i Aftenposten

Hydro med riggen Polar Pioneer har funnet olje nord for Nordkapp. Det har skapt optimisme, men også skepsis i nord. <B>OLE MAGNUS RAPP</B>

Oljekonferansen Petro i Harstad diskuterer et nordlig oljeeventyr. Men eventyret ser ikke like lyst ut som før.

For noen dager siden hadde Regjeringen sin siste konferanse før valget. Da besluttet to bekymrede herrer, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen å senke anslagene for oljeprisen i neste års budsjett, og enda lavere i 2015. En del av forklaringen til denne pessimismen er en oversikt over amerikansk eksport, som avisen Financial Times slo opp på førstesiden mandag 19. august:

USA ble nettoeksportør av energi i 2011, for første gang på to tiår. Siden har utviklingen bare akselerert, både drevet av eksport av rimelig kull, men også av gass og olje henter fra såkalt ukonvensjonelle kilder, det vil si skifer. Det har allerede fått store konsekvenser for planlagt eksport fra kilder i nord, det eksisterende og produserende gassfeltet Snøhvit på norsk sokkel og den planlagte, men langt fra utviklede gasskjempen Stockman på russisk side.

Ordfører Marianne Bremnes i Harstad er optimist: "Oljeeventyret er kommet nordover, og vi er en del av eventyret".

Dra nordover

Dra nordover! Er oppfordringen.

Den går til forskningsmiljøer, militære, myndigheter i åtte land som grenser til Polhavet. Den kommer fra flere hold, fra Norge selvsagt – der regjeringen har erklært at «fremtiden ligger i nord» og «det viktigste satsingsområdet i årene fremover er nordområdene».

Den kommer fra Danmark, via Grønland, der man ser for seg muligheter til en næringsutvikling som ikke bare er tradisjonell fiske og fangst.

Den kommer fra Moskva, hovedstaden i et Russland som har 40000 kilometer kystlinje mot Nordishavet. Og som har innsett at de nordlige områder er «en strategisk viktig region av avgjørende betydning for landets økonomiske utvikling og sikkerhet», som det heter i et russisk regjeringsdokument.

Kan utviklingen av skifergassteknologi bety snipp, snapp, snute for oljeeventyret i nord?

USA er kommet på banen. Før møtet i Arktisk Råd i Kiruna i mai offentliggjorde president Barack Obama sin Nasjonale strategi for det arktiske område, det vil si «– USAs første altomfattende plan for å behandle de mange utfordringer og muligheter som nå står frem i det høye nord.

Veteranen John Kerry er nå utenriksminister. Hans befatning med de nordlige egne er at hans far var diplomat i Oslo på 50-tallet, og han kan noen få norske ord. Strategien er ikke bare er konsentrert om den delen av Arktis der vi befinner oss, i Barentshav-området, men like mye i Alaska og i forholdet til Canada.

Nordområdene er fortsatt et stykke ned på prioriteringslisten. For USA er Midtøsten, nå akutt med Syria, og det som kalles dreining mot Asia, satsing på Stillehavsområdet nok fortsatt viktigst.

Det største problemet for USA i nord er forøvrig egenskapt, landet har ennå ikke godkjent havrettstraktaten fordi noen senatorer mener det ikke er i USAs interesse.

Kinas interesse

Men kanskje har den adskillig større interessen for nordområdene i land som Kina, vekket amerikanerne? Kineserne har gjennomført forskningstokt med den avanserte isbryteren Xue Long (Snødragen). Under møtet i Arktisk Råd fikk Kina sin observatørstatus, i tillegg til Sør-Korea, India, Japan og Singapore.

Kina er fortsatt ikke på godfot med Norge etter nobelpristildelingen i 2010. Men kineserne er realister, og har både lang hukommelse og lang tidshorisont for sine planer.

Kineserne viser også slående optimisme om Nordøstpassasjen. Den vil bli, hvis issmeltingen fortsetter som nå, en hovedvei til og fra Norden og Europa for øvrig. Kinesernes interesse for Grønland, og de mulige forekomster av metaller og andre viktige råvarer, viser at Beijing i sin søken etter råvarer over hele verden, også ser mot nord.

Interessen er også stor fra EU. Det er som er fremkommet på så mange måter – ikke minst da EU for tre år siden utformet sin arktiske politikk og snakket om «forsterket styre» – enhanced governance på engelsk.

Og det svekker selvsagt ikke EU at tre EU-land er med i så mange råd og regionale organisasjoner i Norden, Arktisk Råd, Østersjørådet, Barentssamarbeidet, jeg tenker da på Danmark, Sverige og Finland. Hvorfor er det viktig? Fordi EU, trass i alle problemer som unionen gjennomlever, bærer en egen tyngde internasjonalt. Og fordi mange av de miljøproblemene man kan merke i nord, som opphopning av miljøgifter, luftforurensning, stammer fra det europeiske kontinent.

Nøkkelspiller

Og så var det Russland, med 140 millioner innbyggere, fortsatt 1/6 av verdens jordoverflate, med 40000 km lang kystlinje i nord, med skog, mineraler, olje og gass. Russisk næringsliv ser mot nord. Det gjør også de statseide Gazprom og Rosneft. Olje og gass er erklært for nasjonalt strategisk viktige sektorer.

Russland er nøkkelspilleren i nord.

Avtalen om delelinjen på kontinentalsokkelen i nord i 2010 har åpnet muligheter. Foreløpig har landet ikke egen teknologi til å utnytte offshore-ressursene. Det har til nå ikke vært noe stort problem, ettersom Russland fortsatt har svære utnyttbare felter på land.

Men nå ser vi at det blir dyrere å hente energien fra disse landfeltene. Kanskje tiden er kommet i nord? Hvis da ikke utviklingen av skifergassteknologi betyr snipp, snapp, for eventyret?

kjell.dragnes@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kina vil bli en arktisk stormakt. Rekordvarmen setter fart på planene om en «polar silkevei» i nord.

  2. VERDEN

    Den arktiske hovedstaden lå med brukket rygg. Så kom kineserne.

  3. VERDEN

    Arktis har vært et av verdens fredeligste områder. Det som skjer på kartet, kan endre det.

  4. VERDEN

    Norske eksperter tror ikke på alarm om Kinas ambisjoner i nordområdene

  5. DEBATT

    Trusselen fra Kina: Norske forskere tilbakeviser amerikansk forsvarsekspert

  6. NORGE

    Amerikansk forsvarsekspert: - Kina vil bli en like stor utfordring i nordområdene som Russland