Meninger

Uforsonlig asylstrid forgifter tysk politikk | Per Kristian Haugen

Angela Merkel blir nå holdt personlig ansvarlig for flyktningstrømmen til Tyskland. Språkbruken blir stadig grovere i takt med radikaliseringen på høyrefløyen.

OPT_groedum0402-OyHCI72_YX.jpg Inge Grødum

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Tyskland tok imot 1,1 millioner flyktninger og asylsøkere i fjor. En ny topp er ventet til våren. Mottaksapparatet er totalt overbelastet og har brutt sammen flere steder. Det gjør dypt inntrykk på en nasjon som er vant til system og orden.

Sviktende organisering er alvorlig nok, men i ukene etter masseovergrepene i Kõln og andre byer nyttårsaften har den politiske debatten fått en ny dimensjon. Det har spredt seg et inntrykk av at myndighetene har mistet kontrollen og at selve samfunnsordenen står under press.

Kansleren fradømmes all ære

Tonen i debatten er bitter og direkte giftig. Det er særlig tydelig i de utallige angrepene som rettes mot forbundskansler Angela Merkel fra ytre høyre. Hun får personlig skylden for å ha gjort krisen større enn nødvendig.

Dels blir Merkel skildret som en håpløs idealist, en drømmer som åpnet grensene i blind tillit til at Tyskland etter hvert ville få avlastning. Dels blir hun fremstilt som en landsforræder, en politiker som har sviktet folkets tillit.

I det tyske samfunnsklimaet etter Annen verdenskrig har hatpropaganda ikke hatt noen plass utenfor enkelte små miljøer langt ute på høyrefløyen. Nå demonstrerer Pegida og andre utenomparlamentariske organisasjoner i gatene. Mottak og boliger for asylsøkere blir angrepet. Vold mot "fremmede" og folk som er "annerledes" forekommer oftere enn før.

Protestparti i rask vekst

Ett nytt parti, Alternative für Deutschland (AfD), har svingt seg opp og får 12–13 prosent på de ferskeste meningsmålingene. Hvis AfD skulle oppnå et slikt resultat ved valget neste år, får partiet den tredje største gruppen i Forbundsdagen. Bare Merkels kristelig-demokrater (CDU) og hennes sosialdemokratiske koalisjonspartnere (SPD) er større.

Det er all grunn til å følge AfD nøye. For det første har et parti til høyre for kristelig-demokratene aldri klart å etablere seg i tysk politikk siden 1945, men nå skjer det altså. For det andre har AfD gjennomgått en illevarslende utvikling i høyreradikal retning.

Begynte med EU-skepsis

Ved starten i 2013 var AfD et relativt moderat høyreparti som la større vekt på euroskepsis enn innvandringsmotstand. Ved valget samme høst oppnådde AfD 4,7 prosent av stemmene, bare 0,3 prosent under sperregrensen.

Her kan du lese mer om fremveksten av Alternative für Deutschland:

Les også

«Merkel har vært for lite lydhør»

Tiden som fulgte, ble vanskelig. Det var uenighet både om form og innhold i politikken. Striden endte med at den moderate fløyen sa takk for seg sist sommer. En ny ledelse, med Frauke Petry i spissen, kom på plass.

Under flyktningkrisen har AfD glidd stadig lenger mot høyre. Det viste partileder Petry i et intervju med avisen Mannheimer Morgen sist helg. Der sa hun at tyske grensevakter "må hindre ulovlige grensekryssinger og til og med bruke skytevåpen om nødvendig".

Vekker vonde minner

Slike uttalelser virker skremmende i et land der millioner husker både Nazi-Tysklands grensepoliti og den brutale nedskytingen av flyktninger fra DDR.

Saken ble ikke bedre da nestleder Beatrix von Storch forsøkte seg med en "oppklaringsrunde" på Facebook. Hun svarte først "ja" på et spørsmål om grensevaktene også må kunne skyte på kvinner som er sammen med barn. Senere kom en presisering: Det er ikke tillatt å skyte på barn, "men kvinner er en annen sak".

Farlig bruk av ord

Kanskje er dette et eksempel på politiske amatører som ikke helt forstår rekkevidden av hva de sier. Men det kan også være et kynisk spill med brennbare temaer.

Tysklands visekansler, sosialdemokraten Sigmar Gabriel, sier i alle fall at AfD står for grunnlovsstridige holdninger som gjør det legitimt å sette partiet under overvåking.

Merkel manøvrerer

Merkel har holdt seg på avstand fra den opphetede diskusjonen, men har begynt en forsiktig justering av kursen. På et partimøte forrige helg sa hun at flyktningene må regne med å vende hjem når forholdene ligger til rette for det. Slik var det for de fleste jugoslavene på 1990-tallet, og slik må det være for syrerne og irakerne nå.

Et flertall av tyskerne går inn for å stenge grensene, ifølge meningsmålinger:

Les også

Presset Merkel sier Tyskland vil ta imot færre flyktninger i år

Merkel vil gjerne vise at hun forstår uroen hos folk flest, men hun har ingen "plan B". Og fortsatt er hun sterkt imot å sette en øvre grense for hvor mange flyktninger som får komme til Tyskland.

Det er mulig at Merkel er et beundringsverdig forbilde på prinsippfast nestekjærlighet. Men politisk klokt er det ikke å gi ytre høyre så mye gratis ammunisjon. Og imens stiger trykket.

Angela Merkel har større prestisje i utlandet enn på hjemmebane:

Les også

Krisekanslerens største krise | Ingrid Brekke

PerKristianHaugen-xFg3qtqjZc.jpg Signe Dons

ta981e21_doc6mgub5lb82e14mefn2hh-KvIQ19y5oO.jpg Michael Sohn

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Asylsøkere
  3. Asyl
  4. Migrantkrisen i Europa
  5. Høyreekstremisme
  6. Høyrepopulisme
  7. Tyskland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Vil plassere avviste asylsøkere på egne øyer

  2. VERDEN

    Hard helg i Köln: 600 på landsmøte beskyttes av 4000 politifolk

  3. VERDEN

    Tyske høyrepopulister trues av ny splittelse

  4. VERDEN

    Populistiske partier ikke pop i Tyskland

  5. VERDEN

    Tysk høyrepopulist ville sende asylsøkere til øyer, nå sier hun folk må kunne bevæpne seg

  6. VERDEN

    «Nye tyskere? Lager vi selv». For første gang siden 1957 blir et ytre høyre-parti valgt inn i Forbundsdagen.