Meninger

Det enkelte barnets konkrete situasjon er viktigst for delt bosted ved skilsmisse | Mai Heide Ottosen

  • Sfi – Det Nationale Forskningscenter For Velfærd. Danmark
  • Seniorforsker
  • Mai Heide Ottosen
Mai Heide Ottosen har medvirket til danske undersøkelser om delt bosted for skilsmissebarn.

I debatten om delt bosted for skilsmissebarn er det blitt vist til dansk forskning som et argument for å gjøre delt bosted til selve utgangspunktet ved samlivsbrudd. Jeg vil opplyse om hva danske undersøkelser, som jeg har medvirket til, også sier om deleordningen.

Dette er debatten:

Les også

  1. Frode Thuen: Er 50/50 den riktige fordelingen ved brudd?

  2. Lytt til barna ved samlivsbrudd! svarte barneombud Anne Lindboe

  3. Du verden hvor sikker Frode Thuen er

  4. Barneombudet sjokkerer på Dagsnytt 18!

Vanskelig å trekke generelle slutninger

Det er ikke tilfeldig hvem som får delt bosted. I Danmark er deleordninger stort sett et urbant middelklassefenomen som særlig praktiseres av ressurssterke, velutdannede foreldre fra høyere arbeiderklasse (Ottosen et. al. 2014). Disse barna har bedre forutsetninger for å klare seg bra.

En dansk undersøkelse, som har fulgt 6000 barn gjennom hele oppveksten, viser at fundamentet for foreldreskapet etter samlivsbruddet ofte legges før foreldrene går fra hverandre (Ottosen, 2000, 2001, 2004, 2012, 2014).

De skilsmissebarna som fordeles likt mellom far og mor har oftere hatt fedre som deltok mens de var små og familien var intakt, de har levd lenger som kjernefamilie, de har ofte foreldre som blir skilt av «udramatiske» årsaker, og de har sjelden opplevd vold og misbruk.

For dem blir delt bosted en naturlig forlengelse av det delte familielivet. Disse foreldrene har gode forutsetninger for å samarbeide. Og det gjør de! Det virker positivt på barns trivsel.

Men nettopp fordi disse «delebarna» har foreldre med spesifikke kjennetegn er det vanskelig å trekke generelle slutninger om hva som vil være bra for skilsmissebarn.

Bekymringsverdig utvikling

I takt med at delt bosted blir mer utbredt, vil ordningen tiltrekke foreldre som har dårligere forutsetninger og færre ressurser for å samarbeide godt om barna. En ny, norsk studie av Kitterød et.al. (2016) viser at flere høykonfliktforeldre velger delt bosted. Det er bekymringsverdig, for det er ikke lett å være barn hvis delt bosted er det eneste mor og far kan bli enige om.

De barna lever en oppstykket tilværelse med to helt adskilte familieliv, uten noe som bygger en bro mellom dem.

I de familiene er det sjelden særlig rom for å lytte til hvordan barnet selv opplever ordningen. Det viser både danske (Ottosen, 2011, 2013) og norske studier (Haugen et. al. 2015).

Slike funn taler for at valg av bosted ikke bør basere seg på hva undersøkelser kan si om et statistisk gjennomsnittsbarn, men i stedet må ta utgangspunkt i hva som passer best for det enkelte barnets konkrete situasjon.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Interessert i å lese mer? Her er noen forslag: