Meninger

EU sender dem rett i Putins klør

  • Steinar Dyrnes
    Steinar Dyrnes
    Nyhetssjef

ta162b48.jpg

TBILISI/MOSKVA (Aftenposten): Bølleseier. Vladimir Putins bølletaktikk overfor tidligere sovjetstater har så langt hatt betydelig suksess. Men EU fremstår som fullstendig handlingslammet.

Tbilisi/Moskva To forskjellige flagg henger slapt ned fra de to store flaggstengene idet jeg rusler forbi Georgias nasjonalforsamling, på den vakre avenyen Rustaveli i hovedstaden Tbilisi. Det ene flagget er selvfølgelig det georgiske. Mindre selvsagt er det at EU-flagget henger på den andre flaggstangen.

For landet er på ingen måte et EU-medlem. Og selv om Georgia drømmer om medlemskap, har EU bare holdt dem med uforpliktende tomprat i en årrekke. Som en mann som hele tiden finner på nye unnskyldninger når kjæresten ønsker å flytte sammen. Folket fortrekker Putins union

Derfor bør det ikke komme som en overraskelse at en del i Georgia begynner å se på alternativene på sjekkemarkedet, og at 31 prosent av befolkningen nå heller ønsker å melde landet inn i Vladimir Putins EU-konkurrent Den euroasiatiske økonomiske union.

Situasjonen er langt mer urovekkende i Moldova. For i Moldova viser nå flere meningsmålinger at det er flere tilhengere av Putins union, som kan minne om en fagforening for diktatorer, enn EU. En måling viser at 50 prosent ønsker å vende seg til øst, mens bare 32 prosent foretrekker EU. Aller verst er situasjonen i Georgias naboland Armenia. I likhet med både Georgia og Moldova, skulle Armenia undertegne en omfattende assosiasjonsavtale med EU under det østlige partnerskapstoppmøtet i november 2013. Men etter at Armenias stadig mer autoritære president Serzh Sargsyan i praksis ble kalt inn på teppet til Putin i Moskva, kastet Sargsyan fire år med EU-tilpasninger over bord til fordel for medlemskap i Putins union.

Må velge mellom EU og Putin-straff

Felles for Georgia, Moldova og Armenia, for ikke å snakke om Ukraina, er at de har vært utsatt for Putins brutale bølletaktikk. Først gikk det utover Georgia, som ble invadert av Russland i 2008. I tillegg har Georgia vært hardt rammet av russisk boikott av viktige eksportprodukter som vin, vann, frukt og grønnsaker. Moldova lider nå under lignende boikotter, men har i motsetning til Georgia og Ukraina unngått krig. Men krigstrusselen ligger der, siden russiske soldater vokter grensen til den moldovske utbryterrepublikken Transdnjestr.

Armenias Sargsyan, som enkelte kaller Putins guvernør, tålte overhodet ikke presset Putin la på ham. Russland har vært garantisten for at Aserbajdsjan ikke går til angrep på Armenia for å gjenvinne kontrollen over området Nagorno-Karabakh. Det antas at Putin gjorde det klart at denne sikkerhetsgarantien ville bli trukket om Armenia skulle velge å undertegne assosiasjonsavtalen med EU.

EU uten mottrekk

Det er vanskelig å trekke en annen konklusjon enn at Putins bølletaktikk så langt har hatt betydelig suksess. Riktignok klarte han bare å stoppe Armenia, og Ukraina midlertidig, fra å undertegne assosiasjonsavtaler. Men nå begynner altså folket i Georgia og Moldova å vende seg mot EU. Spørsmålet er derfor hvilke umiddelbare mottrekk EU har å sette inn. Svaret har vist seg å være ingen. Blant EUs fremste virkemidler for å løfte land ut av fattigdom er demokrati og et uavhengig og velfungerende rettsvesen. Selv om det er en svært god kur, er det og blir det en langtidskur.

Mot Putin trenger EU også en hurtig-virkende kur. For EU har ikke klart å tilpasse seg den nye virkeligheten skapt av Putin.Tidligere sovjetstater som velger integrasjon med Vesten straffes av Russland økonomisk og/eller militært. Kostnadene ved dette er ikke EU villig til å kompensere for. Og det hjelper disse landene lite at EU, forståelig nok, stiller strenge og svært tidkrevende krav til demokrati og reformer før de kan søke medlemskap. Kravene er en gavepakke sett fra Putins ståsted, og som han utnytter rått. Det var EU selv tilbake i 2009 som startet det østlige partnerskapsprogrammet, med Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Moldova og Ukraina som medlemmer. Derfor har EU også et ansvar for situasjonen i disse landene nå.

- EU mangler ryggrad

Partnerskapsprogrammets siste toppmøte, i Riga i slutten av mai, har fått hard medfart i etterkant. Den anerkjente analytikeren Anders Åslund kalte møtet for «katastrofalt», mens den georgiske analytikeren Ghia Nodia sier at EU mangler ryggrad.

Russland, sist med første visestatsminister Igor Sjuvalov for en drøy uke siden, gir derimot programmet skylden for krigen i Ukraina.

Med unntak av Baltikum, er Moldova og Georgia de meste demokratiske landene av de 15 tidligere sovjetrepublikkene. Det vil derfor være en forferdelig signaleffekt fra EU til land som har kommet langt på veien til et fullverdig demokrati om de lar Putin vinne frem sin bølletaktikk.

Det vil vise at Putin er en mester i å splitte EU.

Twitter: @StDyrnes

  1. Les også

    Ukrainas Viktor Janukovitsj: – Putin reddet livet mitt

  2. Les også

    Skuffelse over EU gjør Putin mer pop i Georgia

  3. Les også

    Putin er et propaganda-geni

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Dette landet gjør alt Vesten ber dem om. Likevel er døren til EU og Nato stengt.

  2. VERDEN

    Russiske fredsbevarende soldater på plass i Nagorno-Karabakh

  3. VERDEN

    Putin: Georgisk mann drept i Berlin var en «forbryter»

  4. VERDEN

    Europas frosne konflikter: De levde en gang i et ferieparadis. Nå fester Putin grepet.

  5. NYHETSANALYSE

    Hviterussland er i ferd med å kaste en president. Men vil Putin tillate det?

  6. VERDEN

    Menneskene på benken gjennomfører verdens ferskeste revolusjon. Den er mye viktigere enn de fleste tror.