Mer fart i faglig fornyelse

Utdanning. Hva trenger elevene å lære i skolen hvis vi skal se 20–30 år frem i tid?

Dersom skolefagene skal gi elevene innsikt og kompetanse som er relevant over tid, må fagene fornyes. Ulike fagområder endrer seg raskere enn tidligere. En fornyelse av fagene må legge til rette for dybdelæring og ta hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid.Det mener et offentlig utvalg (Ludvigsen-utvalget), som i dag presenterer sine anbefalinger i NOU 2015: 8 Fremtidens skole.

Utvalget anbefaler følgende kompetanseområder i fremtidens skole: Fagkompetanser og kompetanser som er viktige i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Disse kompetansene må synliggjøres i fagene.

Fremtidens kompetansebehov

Utviklingen på mange områder har konsekvenser for hva elevene bør lære i løpet av skolegangen. Vi lever i et samfunn preget av internasjonalisering, større mangfold, høyere grad av kompleksitet og hurtigere endringer enn tidligere. Vi har utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, og det skjer endringer i sammensetningen av befolkningen, med etnisk, kulturelt og religiøst mangfold.

Opplæringen skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltagere i et mer kunnskapsintensivt samfunns— og arbeidsliv. Samtidig skal skolene støtte elevene i deres personlige utvikling og identitetsutvikling.

Fornying av skolefagene

Skal skolefagene gi elevene innsikt og ferdigheter som er relevante over tid, bør de gi kunnskap om de mest sentrale metodene og tenkemåtene, begrepene og prinsippene i fagene. Vitenskapelige metoder og tenkemåter er sentralt. Et mål må være å gjøre elevene i stand til å kunne tenke kritisk og løse problemer – praktiske og teoretiske, faglige og hverdagslige.

Elevene utvikler kompetanse gjennom arbeid med skolefagene. Kompetanser som skal prioriteres i skolehverdagen må være en del av målene i læreplaner for fag. Kunnskapsmengden er uendelig og endres raskt, og innholdet må prioriteres. Utvalget anbefaler at skolefagene fornyes og at disse kompetanseområdene danner grunnlaget for å prioritere innhold i fagene: Fagkompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta og å kunne utforske og skape.

Må lære seg å lære

I fremtidens samfunns- og arbeidsliv vil elevene ha behov for å tilegne seg ny kunnskap og videreutvikle det de kan. Derfor bør de utvikle kompetanse i å lære i skolen. Det vil si at elevene lærer å reflektere over egen tenkning og læring og å ta i bruk relevante læringsstrategier i fagene. I et kunnskapsbasert samfunns- og arbeidsliv stilles det krav om at den enkelte videreutvikler egen kunnskap og setter seg inn i nye kunnskapsområder gjennom livet.

Behovet for å kunne kommunisere, samhandle og delta i ulike sosiale fellesskap blir viktigere fremover, både for samfunnet og for den enkelte. Alle må kunne lese, skrive og kommunisere muntlig, både i arbeidslivet og på andre samfunnsarenaer. I lys av mangfoldet i befolkningen og et krevende arbeidsliv er samhandling, samfunnsdeltagelse og demokratisk deltagelse avgjørende for å skape grunnlag for gode mellommenneskelige relasjoner og et samfunn som er godt for alle.

Å kunne skape noe, alene eller sammen med andre, er betydningsfullt for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Elevene trenger også å kunne gjøre kritiske vurderinger og ta gode valg i eget liv. Kreativitet, innovasjon, vitenskapelige metoder og problemløsning er viktige bidrag i arbeid og samfunn, ikke minst for å kunne finne løsninger på nye utfordringer.

Ulike sider ved elevenes læring

Elevenes kompetanser utvikles i tett samspill med hvordan de tenker, føler og samhandler med andre. For eksempel har elevenes engasjement og holdninger til matematikk betydning for hvordan og hva de lærer i matematikkfaget. Det påvirker også motivasjonen for å lære ulike områder av matematikken og ta i bruk matematikk i ulike sammenhenger i skolen og senere i livet.

Mål som omfatter samhandling, etiske vurderinger i fag og holdninger til fag er ikke nytt i skolen. En mer systematisk innarbeiding av disse sidene ved elevenes læring og utvikling kan likevel bidra til en bedre sammenheng mellom opplæringen i fagene og de overordnede målsetningene i skolens formålsparagraf.

Klimaendringer krever ny kompetanse

Klimaendringene kan illustrere hvordan kompetanse kan inkludere både faglige kunnskaper, etiske vurderinger og evne til handling. Her er ikke kunnskap om hva som skaper temperaturstigningen på jorden tilstrekkelig. Elevene må også utvikle holdninger til bærekraftig utvikling og kunne gjøre etiske vurderinger av konsekvenser for natur og for menneskers hverdag.

Samfunnsendringer knyttet til globalisering, økt mangfold og individualisering gir behov for å legge økt vekt på demokratisk deltagelse og det å leve sammen i et samfunn. Kunnskap om samfunnet og verden rundt oss kan bidra til personlig utvikling, kritisk refleksjon og et informert og godt fungerende demokrati. Demokratisk kompetanse handler om å utvikle holdninger og anvende kunnskap.

Klarere prioritering

Fra forskningen vet vi at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Hvis nye temaer og nye fagområder hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut, kan det være utfordrende for skolene å tilrettelegge for gode læringsprosesser og forståelse som varer. En prioritering av sentrale metoder, tenkemåter, begreper og prinsipper i fagene, som samtidig inkluderer faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, vil legge bedre til rette for læring som fører til progresjon i elevenes forståelse slik at de kan bruke det de har lært.

For å legge et grunnlag for at barn og unge skal leve gode liv og kunne møte fremtidens krav, er det nødvendig å bygge videre på og videreutvikle Kunnskapsløftet og det gode arbeidet som gjøres i norsk skole. Lærerens og lærerkollegienes kompetanse er avgjørende for å få til dette.