Meninger

- De fleste tiggere er ikke del av organisert kriminell virksomhet

  • Hilde Kirkebøen
  • Morten F. Carlstad
  • Iselin Jørgensen
  • Sigrid H. Flaata
  • Iulian Bulaj
  • Elisabeth Berg

Vi tenker oss etablering av et større samarbeid med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Fransiskanerne, nettverk innenfor Eurodiaconia og andre diakonale aktører i Romania. På sikt tenker vi at den beste måten menighetene kan bistå, er å støtte gode prosjekter i Romania, skriver innleggsforfatterene. Scanpix

Ansatte og frivillige i Oslo bispedømme har etablert en arbeidsgruppe som de siste månedene har satt fokus på hvordan kirken skal forholde seg til både norske og utenlandske tiggere. Systematisk har vi gjort oss kjent med enkeltmennesker og organisasjoner som kjenner virkeligheten, og nå er tiden inne for å dele kunnskap og oppfordringer til både menigheter og samfunnet generelt.

Kirkens arbeid: Florinn og Maria har lenge vært tiggere på Haugerud. Nå får de strøjobber og er en del av Haugerud menighet når de er i Norge. Fra venstre: Biskop Ole Chr. M. Kvarme, Florinn Luca, Maria Lazar, Morten Carlsen og diakon Hilde Kirkebøen. Gunnar Grøsland

I disse dager er vi vitne til en opphetet politisk debatt om tigging skal forbys ved lov. Til nå har ikke kirken samlet vært aktiv i debatten, men Oslo bispedømme vil likevel bidra med å belyse hva som gjøres av kirken i hovedstaden.Torsdag 10. mai besøkte Oslo biskop Haugerud menighet. Med sin språkkunnskap og flytende rumensk var det viktig for ham å møte de fra rom — folket som fungerer som en del av miljøet i kirken når de er i Norge. Samme dag valgte den nevnte arbeidsgruppen for romfolk og tiggere å overlevere et brev med strategi og råd til menighetene. Dette brevet trykkes nå i sin helhet.

Diakonal holdning og strategi

Vår holdning er at tigging bidrar til å opprettholde uheldige sosiale mønstre. Samtidig er det mange eksempler som viser at tigging per i dag er et nødvendig onde for mange i en svært vanskelig situasjon. Vår tilnærming til tigging/tiggere i Norge fordrer derfor en større helhetlig tenkning. Vi ser tre strategier som særlig viktig i vårt arbeid:

  1. Holdningsskapende arbeid i våre menigheter i forhold til diskriminering og menneskeverd.
  2. Kortsiktig hjelp her og nå for å dekke basisbehov (dusj, vask, klær, overnatting, mat).
  3. Langsiktig perspektiv: opprette samarbeid med lokale prosjekter i Romania som kan fremme integrering og utvikle bedre levekår på sikt.

I forhold til arbeidet med disse tre strategiene tenker vi oss etablering av et større samarbeid med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Fransiskanerne, nettverk innenfor Eurodiaconia og andre diakonale aktører i Romania. På sikt tenker vi at den beste måten menighetene kan bistå, er å støtte gode prosjekter i Romania. Men slik situasjonen er for mange tiggere i byen i dag, ser vi også et behov for lokalt engasjement fra menighetene.

Myter om tiggere av romfolket

Det er mange motforestillinger og misforståelser i denne saken. Vi vil derfor starte med å utfordre noen av disse oppfatningene:

«Tiggerne er organisert av kriminelle bakmenn».

Vi kan ikke garantere at enkeltpersoner ikke utnytter fattigdommen/fattige til mafiavirksomhet, men vår erfaring er at de fleste tiggere ikke er del av organisert kriminell virksomhet. Likevel vil vi nevne at det kan operere mennesker rundt denne gruppa (både i Oslo og i Romania) som låner dem penger (til høy rente), tar seg betalt for å la dem sove på gulvet i leiligheter når det er dårlig vær, ta penger for dusj osv. Det kan være trusler og angst i forbindelse med innkreving av denne typen gjeld. Jo mindre vi som samfunn tilbyr av bistand og aksept, jo mer utsatte er de for utbytting av andre. Vi vet at mange kommer til Norge via ordinære bussruter, biler, via København osv. Prisene varierer mellom 2000 og 3000 kr. Mange låner penger til reisen, eller reiser på kreditt.

En minibuss frakter personer fra Romania og direkte til Norge. Bussen koster 2500 kr pr person tur/retur som betales tilbake med renter. Pengene går ut fra hva vi erfarer, direkte til bussjåføren, ikke bakmenn. Det kan være storfamilie/slekt som kommer samtidig. De kommer fra ulike landsbyer og er ingen ensartet gruppe. Mange har en innbyrdes organisering av tiggingen, men denne formen for organisering er ikke kriminell. Pengene de tjener på tigging, utover å betale gjeld, går til brensel, elektrisitet, hus, helsetjenester og det de trenger for å leve i Romania. Kriminelle gjenger fra Øst Europa opererer som regel ikke som tiggere. Vi vil likevel presisere at verken menighetene, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon eller politiet har den totale oversikten av hva som skjer nå eller i framtida, og anbefaler derfor menighetene å opprettholde en sunn skepsis. Det må likevel ikke hindre arbeidet for menneskers verdighet, uansett bakgrunn og situasjon.

«Tiggere oppholder seg ulovlig i Norge».

De fleste tiggerne er her på turistvisum og har lovlig opphold i Norge fordi de er medlemmer av EU.

«Tiggere gidder ikke jobbe».

Mange tiggere ønsker å jobbe på normalt vis, men for å få arbeidstillatelse i Norge må de ha arbeidskontrakt tilsvarende minst 80% til minimum tarifflønn

«Tiggere er skitne og late».

Mange som jobber med tiggere av romfolket har gode erfaringer i forhold til at de er høflige, har stor arbeidsvilje og er opptatt av hygiene.

Råd til menighetene

Dersom flere menigheter kan tilby noen tiggere litt hjelp, vil dette avlaste bykjernen, der presset er stort for tiden. Nedenfor er noen forslag til måter å bidra på:

Mange steder i Europa blir tiggere av romfolket behandlet som «ikke-mennesker». Det første de trenger er derfor å bli behandlet med respekt og verdighethet.

Tiggere har et stort behov for dusj, vask av klær/nye klær, overnatting, mat, følge til lege.

Mange vi har møtt har stor respekt for kirkerommet og vil gjerne be/tenne lys.

I tråd med prinsippene til Eurodiaconia og diakoniplanen vil vi anbefale menighetene å inngå i gjensidige avtaler i stede for å gi en pengesum i «koppen». Det kan være korte eller lengre avtaler der tiggere bidrar med arbeid i menigheten mot små honorar som 100 kr pr time. Dette skaper gjensidig tillit, forpliktelse og respekt. Enkeltpersoner har lov til å motta kr 4000,- per person per arbeidsgiver pr år. Dette gjelder i følge skatteetaten også personer på turistvisum.

Vi har ikke erfaring med at kirken blir «full av tiggere» om man involverer seg med noen få. Vi anbefaler dem å ikke spre kontakten de har med kirken i sitt nettverk.

Vi anbefaler å bruke tolk, oversettingsprogrammet på google, eller fingerspråk for å kommunisere best mulig. Tiggere har behov for informasjon om det norske samfunnet: For eksempel at det er lov å sitte stille og tigge, men det å gå rundt og be om penger kan medføre bot for «aggressiv tigging». Det er tillat å sove ut uten bagasje, men ikke lage «camp» innenfor ring 3. Camp blir det når de har bagasje, bygger telt, koker mat osv.

Det er klokt å ikke sette seg i en situasjon der det er lett å bli lurt. Likevel er vår erfaring at tillit og respekt møtes med tillit og respekt tilbake.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Varaordfører: Tiggere har tjent så mye i Kristansand at de har fått bygget hus i Romania

  2. NORGE

    NRK: Rumensk tiggernettverk håver inn millioner i Bergen

  3. A-MAGASINET

    Noen vinterkvelder er så kalde at de spør hverandre: «Kommer vi til å våkne igjen?»

  4. NORGE

    Ber bergenserne vise nåde: – Vi er sinte på våre egne etter å ha sett dokumentaren

  5. OSLOBY

    Større pågang av bostedsløse: – Sulten kan vi leve med. Frosten, den er verre.

  6. A-MAGASINET

    Overgrepsskandalene ryster den katolske kirke. Han vet hva som går så galt med noen katolske prester når de fyller 39.