Meninger

Hva er en god mamma?

  • Gunhild Vehusheia

Jeg tror barna har det best sammen med foreldre som er lykkelige, skriver Gunhild Vehusheia Foto: Fotolia/NTB Scanpix (illustrasjon)

Jeg må bare innrømme det; jeg elsker å arbeide. Jeg elsker livet mitt utenfor familien. Men jeg elsker også å være mamma.

Hurra! Morsrollens skvis mellom hensynet til barnet og hensynet til likestilling er endelig i fokus! Morsrollen har vært i en enorm endring de siste 50 årene. Og det er i kvinnefrigjøringens navn at vi diskuterer og debatterer hvordan vi som kvinner kan og bør leve livene våre mens barna er små. Og det er også i feminismens ånd at vi bør stille sterkere krav til våre politikere.

Det er ikke bare et individuelt ansvar å organisere livet som mødre slik at barna har gode og tilstedeværende mødre. Det er også samfunnets ansvar.

Og det er også til barnas beste at vi tør diskutere hva som er et godt barnesamfunn.

Hverdagslivet

Torild Skard og Berit Ås er blant mange av de gamle feministene som med uro ser hvordan livet for mange småbarnsmødre (og småbarn) fortoner seg i dag. Torild Skard har vært så bekymret for hva organiseringen av hverdagslivet gjør med småbarna at dette er blitt ett av hennes viktigste kamptema.

Gunhild Vehusheia er mor til fire barn, styreleder i Kvinneuniversitetet i Norden og advokatfullmektig Foto: Privat

Berit Ås bruker mesteparten av sin tid på å få etablert Kvinneuniversitetet i Norden – nettopp for å drive med forskning og formidling ut fra et kvinneperspektiv og ikke et likestillingsperspektiv. For et kvinneperspektiv er noe annet enn ett likestilling – og ikke-diskrimineringsperspektiv.For hva er et kvinnevennlig samfunn?

Hva er et barnevennlig samfunn?

Da jeg var leder i JURK møtte vi ukentlig problemer som kvinner var kommet i fordi de valgte å leve tradisjonelle kvinneliv. Og disse problemene oppsto fordi politikerne ikke vil løse dem gjennom lovene sine. Fremdeles «premieres» liv som ligner på det mennene levde på 50-tallet. Og det er jo også slike liv som bidrar til at Norge har et høyt BNP og det er slike liv som gir økonomisk frihet og selvstendighet for kvinnene.

Tiltak

Men vil man bidra til at kvinner skal være mindre avhengig av mannen, og vil man bidra til at par kan velge det livet som passer dem og barnet best her og nå, er det egentlig enkelt for politikere å gjøre noe med det. Dere kan begynne med disse tiltakene:

Les også

Lønnsomt å fordele permisjonen over to år

  • Innfør en lov som automatisk deler pensjonspoeng for samboere og gifte
  • Innfør en samboerlov som gir instruksjoner på deling av eiendeler som er mer rettferdig
  • Stram inn eller kutt ut på skjevdelingsregelen i ekteskapsloven
  • Innfør lenger svangerskapspermisjon – så mor kan være hjemme hele den perioden fullamming er anbefalt, far kan ta sine 6 måneder og barnet slipper å begynne i fulltidsbarnehage akkurat i den perioden forskningen sier de er meste sårbare.
  • Innfør 6-timersdag for småbarnsforeldre – i alle fall i en del yrker.
  • Innfør en praktisk og økonomisk støtteordning som bidrar til at kvinner som har vært utenfor arbeidslivet noen år får støtte til å komme tilbake igjen når barna er blitt store eller skilsmissen er et faktum.
  • Innfør læringsmål på skolen om individuelle valg og frihet. I disse læringsmålene må det inkluderes kunnskap om fysisk grensesetting (vold), økonomisk grensesetting (hva vil jeg bruke penger på/hvor viktig er penger for meg/hva er et minimum jeg kan klare meg på) og psykisk grensesetting (hvordan finne ut hva som er best for meg? Hvordan respektere at noe annet er bra for deg?)

Godt kvinneliv

I 1947 skrev Simone de Beauvoire boken «Det annet kjønn». Den handler om at kvinner blir sett på som objektet i samfunnet, og ikke som et subjekt. Den handler også om at vi som kvinner integrerer samfunnets syn på oss selv som objekter, og derfor sliter med å sette oss selv i sentrum. Vi klarer ikke å sette oss selv om subjekter i eget liv — verken som enkeltindivid eller gruppe.

Les også

Er fedrekvoten et mislykket eksperiment?

Nå er det mange som vil hevde at individualiteten og evnen til å sette oss selv i fokus er blitt betraktelig forbedret siden Simone de Beauvoire levde. Og ja, som enkeltindividider tror jeg mange av oss er blitt «flinke» til å dyrke oss selv – innimellom for flinke ... Men har vi som gruppe klart å ta makta – har vi som gruppe klart å ta makt nok til å definere hva subjektet kvinner mener er et godt samfunn og et godt kvinneliv?

I påvente av lovendring som bidrar til at vi får et mer barne— og kvinnevennlig samfunn bør vi alle være glad for at noen kvinner – og menn! – tør å velge annerledes enn den store horden. Hurra for hjemmeværende mødre og fedre. Dere minner oss fulltidsarbeidende kvinner på at et annet liv er mulig. Men dere er også avhengig av oss.

Lykkelige barn

Og hva er best for barna? Jeg vet ikke. Jeg tror barna har det best sammen med foreldre som er lykkelige. Jeg tror det er viktig at barna ser at foreldrene liker å arbeide, at foreldrene har glede av å realisere evnene sine, at foreldrene gjennom sine handlinger og levemåte viser at verden er et godt og spennende sted å være. Og jeg mener oppriktig talt at det er viktig at barna våre ser at vi tar ansvar for oss selv og vår egen økonomi. Selv om jeg er usikker på om vi trenger å arbeide så mye.

Jeg sier det til meg selv også – at jeg kan si nei. Men jeg etterlyser aktive forskere og psykologer som tør si noe om hva barn trenger. Selv om det er viktig å huske på at også barn er forskjellige.

For jeg vet at mine barn stortrives de dagene mamma har hjemmekontor. Og de syns det er herlig når pappa er hjemme når minstemann er syk. Det å vite at noen er hjemme når de kommer hjem! Selv om de ikke nødvendigvis er så mye sammen med oss.

Jeg elsker jobben min

Jeg må bare innrømme det; jeg elsker å arbeide. Jeg elsker livet mitt utenfor familien. Men jeg elsker også å være mamma – og jeg har vært så heldig at jeg har hatt arbeidsgivere som har gjort det mulig å kombinere dette på en god måte. Joda – jeg har hatt dårlig samvittighet når jeg har levert i barnehagen. Men heldigvis har jeg stort sett kunne hente i rett tid. Jeg har i perioder arbeidet mindre. Og jeg har hatt mulighet til å ta lange ferier – og tidlige ettermiddager.

Les også

Morshjerte i samfunnsklemma

Og det er ikke sant som Lill May Vestly skriver i lørdagens Aftenposten; at barn i barnehagen «får være sammen med foreldrene to slitne ettermiddagstimer hver dag». Stort sett har jeg minst 4 fine ettermiddagstimer sammen med min 2,5 åring. Og en fin stund om morgenen. Og jeg vet også at mange undersøkelser har vist at hjemmeværende mødre ikke har så mange ekstra timer sammen med sine barn hver uke som man skulle tro.

Mange elsker ikke arbeidet sitt – de blir slitne av det. Mange har heller ikke arbeidsgivere som legger til rette for at arbeid og familieliv skal kunne kombineres på en god måte. Da er det opp til politikerne å legge til rette for at valg som prioriterer familielivet ikke får slike uante og enorme økonomiske konsekvenser som det gjør i dag.

Tar vi hensyn?

Vi må spørre om organiseringen av dagens samfunn tar hensyn til barnas behov og til relasjonen til mor og barn. Men nei – du skal ikke bare tørre å spørre morshjertet. Vi må spørre dem som har makta. Og vi må kreve at de gjør noe for å sikre kvinner et godt kvinneliv – også som mødre! Og så bør vi begynne å innse at likestilling og barnets beste ikke alltid er to hensyn som trekker i samme retning. Av og til kan det som er bra for likestillingen være negativt for barna.

Og hva prioriterer vi som samfunn da?