Meninger

Kronikk: Er advokaters taushetsplikt et samfunns­problem?

  • Erik Keiserud
Mener skattedirektør Hans Christian Holte for eksempel at kommunikasjon mellom staten og regjeringsadvokaten (statens internadvokat) ikke skal være vernet etter reglene om advokaters taushetsplikt? spør kronikkforfatteren.

Innsyn. Skattedirektøren virker mer opptatt av at staten skal ha innsyn i juridiske råd til borgerne enn av den rettssikkerhetsgarantien advokaters taushetsplikt er.

Skattedirektør Hans Christian Holte skriver i Aftenposten 30. mai at skatteetaten ønsker en ny gjennomgang av temaet taushetsplikt og skatterådgivere. Holte beskriver det som et samfunnsproblem «hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring til forskjell fra (hva) som er tilfelle når andre profesjoner er konsultert» og at dette strider mot «det grunnleggende likhetsprinsipp».

Mer opptatt av det motsatte?

Holte uttaler en enighet med meg og Advokatforeningen i at advokaters taushetsplikt er «en viktig rettssikkerhetsgaranti», da det er «viktig at klienten kan konferere med sin advokat i fortrolighet, uten at dette tilflyter uvedkommende». Men så kommer han med seks spørsmål som tyder på at han er mer opptatt av det motsatte, nemlig statens innsyn i juridiske råd til borgerne og næringslivet.

Holtes utgangspunkt for kritikk av taushetsplikten er at den kan være «en effektiv hindring for opplysningstilgang i kompliserte skattesaker». Dette har han selvsagt rett i, og tilsvarende gjelder for andre organer som for eksempel Finanstilsynet, NAV, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet eller politiet/PST. Ønsker vi et samfunn der man kan konferere med sin advokat i fortrolighet, vil dette innebære «en effektiv hindring for opplysningstilgang» ikke bare i kompliserte skattesaker - men i alle saker hvor advokaters taushetsplikt gjelder.

Slutt på fortroligheten?

Holte er kanskje programforpliktet til å ønske et utvidet statlig innsyn i samtalene og rådgivningen mellom advokater og deres klienter. Med økt opplysningstilgang blir det jo enklere for staten å håndheve ikke bare skatteloven, men alle lover.
Mitt anliggende er å påpeke hvilket samfunn dette i så fall flytter oss i retning av, og å formidle de konsekvenser det har dersom borgerne ikke lenger skal kunne rådføre seg med sin advokat i fortrolighet. Dette er en interessemotsetning som Holte ikke kan komme bort fra ved å si seg generelt enig i det rettssikkerhetsprinsippet som taushetsplikten er.

Bør ikke detaljstyre

Holte mener videre at dagens taushetsplikt gir noen «vanskelige grensedragninger» som «resulterer i tunge prosesser for å få avklart tilgangen til opplysninger.» Ja, så lenge det finnes grenser for statens makt, vil man nødvendigvis måtte oppleve slike grensedragninger.

Skal vi unngå disse, må staten enten kunne se alt - eller ingenting. Holtes løsning er neppe noen av disse to alternativene.

Holte spør videre: Hvor direkte må advokaten være involvert før taushetsplikten skal gjelde? Jeg mener at det virkelige liv her byr på så mange ulike, ofte også uforutsigbare, situasjoner og grensedragninger at det fort bærer galt av sted dersom lovgiver detaljstyrer så generelle spørsmål. Dette bør utvikles gjennom rettspraksis, som i dag, slik også Advokatlovutvalget anbefaler som videre løsning.

Norsk lov gjelder i Norge

Hvor langt gjelder taushetsplikten for multinasjonale selskaper? spør Holte videre. Det er fristende å spørre tilbake hvilken relevans dette har for norske advokaters taushetsplikt. Aktivitet utført i Norge faller inn under norsk lov - og norske rettssikkerhetsprinsipper. Holtes spørsmål besvares best gjennom for eksempel regler for land til land rapportering etc., ikke gjennom endring av rammene for våre nasjonale rettssikkerhetsgarantier.
Holtes neste spørsmål er: Hva med advokater som sitter i styrefunksjon. Svaret er enkelt - advokaten står i samme stilling som ethvert styremedlem. Reglene om advokatenes taushetsplikt gjelder selvsagt ikke når en advokat har en slik funksjon.

Har Holte tenkt på alternativet?

Holtes siste spørsmål er: Hva med internadvokater? Også her mener jeg og Advokatforeningen at Advokatlovutvalgets forslag om å beholde dagens ordning, er godt. Også internadvokater er omfattet av reglene om advokaters taushetsplikt. Har Holte tenkt skikkelig igjennom alternativet?

Mener Holte for eksempel at kommunikasjon mellom staten og regjeringsadvokaten (statens internadvokat) ikke skal være vernet etter reglene om advokaters taushetsplikt? Dette er i så fall oppsiktsvekkende.

Skatteetaten har innsyn

Panamapapirene har rettet oppmerksomheten mot transaksjoner til og fra skatteparadiser. Det er bra at skatteunndragelser avsløres. Men jeg håper ikke Panamapapirene nå har bidratt til å styrke oppfatningen om at advokaters taushetsplikt kan utnyttes av kriminelle ved at transaksjonene til skatteparadisene kan foretas i hemmelighold via klientkontoen til advokaten. Dette ble umuliggjort ved en lovendring i 2013 som gir skatteetaten innsyn i slike transaksjoner.

Jeg er redd for at den politiske stemning som Panamapapirenes avsløringer har skapt, nå kan bli brukt til å begrense denne viktige rettssikkerhetsgarantien ytterligere. Når viktige rettssikkerhetsgarantier står på spill, bør vi ikke da gi oss tid til å se om de begrensninger som ble innført for kort tid tilbake, er tilfredsstillende? Vårt samfunn bæres oppe også av rettsstaten - ikke bare av skatteinngangen.

Ikke behov for en ny utredning

Jeg respekterer Holtes ambisjon om å lette statens arbeid med å innkreve riktig skatt fra borgere og bedrifter. At alle betaler riktig skatt er et viktig rettferdighetsprinsipp, og en bærebjelke i velferdsstaten. Jeg er derfor enig i mange av de innskrenkninger som taushetsplikten har gjennomgått i de senere år, for eksempel i form av at alle advokater som oppdager eller mistenker at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, såkalt hvitvasking, må melde fra til Økokrim.

Etter min mening bringer ingen av spørsmålene i Holtes innlegg imidlertid noe nytt i forhold til hva som lenge har vært temaer i forbindelse med advokaters taushetsplikt, og som Advokatlovutvalget har foretatt en meget grundig utredning av i sitt forslag til advokatlov. På sitt bord har Regjeringen ikke bare Advokatlovutvalgets NOU, men også høringsuttalelser fra alle relevante offentlige og private aktører. Jeg ser derfor ingen grunn til at det skal være behov for å bruke skattebetalernes penger på en ny utredning av disse forholdene, slik Holte ønsker.

Les mer om

  1. Skatteetaten