Meninger

Verden trenger et stabilt Kina

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
img553_doc6lztuo7mnrm107y3r9hm-iGydpB23Ea.jpg

Vesten kan foreløpig leve med den økende usikkerheten omkring kinesisk økonomi. Men dersom Kina reagerer med å slå inn på en mer nasjonalistisk politikk, kan det bli farlig.

Ekspertisen klarer ikke å bli enige om hva som egentlig skjer i kinesisk økonomi. Mange mener at det pågår en "korreksjon" – et tilbakeslag etter mange år der vekstkurvene uavbrutt har pekt oppover. Det er alvorlig for dem det rammer, men ikke nødvendigvis et forvarsel om en større krise.

Andre er ikke så optimistiske. De peker på at økonomien har skjevheter som det haster med å rette opp. Flere mener også at det politiske systemet mangler styringsredskaper i en tid der ikke alt kan dirigeres fra toppen.

Her og nå er det ikke nødvendig å ta stilling til hvem som har mest rett. Det holder lenge å konstatere at Kina går inn i en periode der veksten og stabiliteten neppe vil nå gamle høyder.

Toppmøte i Washington

Dette er bakteppet når president Xi Jinping i september kommer til USA for å ha samtaler med president Barack Obama. Det var lenge antatt at kineserne ville bruke denne anledningen til å demonstrere sin nye styrke. Nå har Xi Jinping fått en påminnelse om at det finnes en grense også for Kinas makt. Men dermed er det ikke sagt at han blir en enkel samtalepartner. Han må ta hensyn til kretser på hjemmebane som slår hardt ned på alt som minner om svakhet og ettergivenhet.

Kinas økonomi har i løpet av noen tiår vokst til å bli den nest største i verden, men det betyr selvsagt ikke at hver enkelt kineser har en inntekt og levestandard i verdenstoppen. Brutto nasjonalprodukt pr. innbygger ligger omtrent på nivå med Botswana eller Bulgaria.

Det Kina har klart, er likevel imponerende. Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdom og inn i en tilværelse der de har tilgang til forbruksgoder som før var uoppnåelige.

Ikke noe likhetssamfunn

Dette er suksesshistorien. Skyggesiden er at veksten er svært ujevnt fordelt – geografisk gjennom en veritabel folkevandring fra innlandet til de glitrende storbyene ved kysten, sosialt ved at noen har beriket seg vesentlig mer enn andre. Korrupsjon spiller også en betydelig rolle i dette.

Så lenge de fleste synes at det går fremover, er det mulig å tåle økende ulikhet. Men hva hender når veksten bremser opp?

Får penger, holder fred

Hvis man kan snakke om en samfunnskontrakt i Kina, så har denne siden 1980-tallet gått ut på følgende: De styrende lover å sørge for materiell fremgang, til gjengjeld lover de styrte å avstå fra krav om grunnleggende politiske reformer. De som likevel gjør det, risikerer straff og utstøtelse.

Nå ser Xi Jinping og kommunistpartiet at de får problemer med å oppfylle sin del av kontrakten. På det punktet deler Kina skjebne med mange andre mellominntektsland.

Mønsteret er slik: Vekst dras i gang gjennom en massiv innsats av energi og råvarer. Kvantitet teller mer enn kvalitet. Dette går fint i mange år, men så flater det ut. Det er der Kina er nå.

Heretter må Kina satse på servicenæringer og innenlands forbruk. Industrien kan ikke bare konkurrere på pris, men må tilby mer kvalitet.

Staten vil ha full kontroll

Kina står foran endringer som er vanskelige i ethvert samfunn. Det gjør ikke utfordringene mindre at Kina er en ettpartistat med begrenset rom for protest og påvirkning. Makthaverne er på vakt mot alle former for systemkritikk og forsøker iherdig å kontrollere ytringer i sosiale medier.

Det er ingen dristig spådom at myndighetene kan bli sterkt fristet til å lede folks misnøye over på noe annet enn økonomien.

En mer pågående stormakt

Allerede i dag ser vi at Beijing hevder sine interesser i Sør-Kinahavet på en måte som vekker dyp uro hos Filippinene, Vietnam og andre naboer.

I Kina finnes det også sterke nasjonalistiske strømninger som kan vendes mot Japan. Minnene fra Annen verdenskrig lever fortsatt.

Det er også grunn til å følge utviklingen på den koreanske halvøya. Kina er Nord-Koreas eneste allierte.

Det eksisterer ingen naturlov som tilsier at disse potensielle konfliktene kommer til å bli satt på spissen. Men de kinesiske lederne ville ikke være de første i historien som fant det nyttig å mane frem en ytre fiende for å holde orden i egne rekker.

Det er nettopp dette som kan skje, dersom den økonomiske uroen vedvarer. Derfor er det i alles interesse at krisen ikke blir så akutt at Xi Jinping mister både ansikt og kontroll.

Les også

  1. Kraftig børsoppgang i Kina

  2. Urgamle templer i Vest-Kina åpner portene for fjellvandrere fra Europa

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Nord-Korea
  3. Japan
  4. Økonomi
  5. USA
  6. Kina