Meninger

Har ikke anbefalt niqab-forbud

  • Geir Ulfstein

Menneskerettighetsdomstolen har ikke anbefalt et forbud mot niqab. Tvert imot påpekte den at forbudet er problematisk.

Mange har tatt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom om bruk av niqab som en støtte til det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Sist ute var Gunnar Skirbekk i sin kronikk 27. juli i Aftenposten.

Geir Ulfstein.

Dette er riktig i den forstand at Frankrike ikke ble dømt. Men EMD har ikke anbefalt noe forbud. Tvert imot viser EMDs drøftelse at forbudet er menneskerettslig problematisk.

Pluralisme, toleranse og åpenhet

Domstolen påpeker at et demokratisk samfunn kjennetegnes av pluralisme, toleranse og åpenhet. Det er disse idealene som er utgangspunktet. Det franske forbudet gjør inngrep både i privatlivet (retten til å bestemme sitt antrekk) og i religionsfriheten (hvordan religionen skal utøves). Spørsmålet er om forbudet tilfredsstiller vilkårene for å begrense disse frihetene.

Det stilles for det første krav om at inngrepet tjener et legitimt formål. EMD mente at forbudet vanskelig kunne forsvares ut fra ønsket om likestilling mellom kjønnene, så lenge kvinnene selv velger å bruke plagget. Heller ikke hensynet til å beskytte den menneskelige verdighet kunne brukes som begrunnelse. Og myndighetene hadde ikke vist at det å skjule ansiktet representerte en slik sikkerhetsrisiko at det kunne begrunne forbudet.

Kravet om proporsjonalitet

Domstolen godtok imidlertid at hensynet til ønsket om å leve sammen, å ha kontakt med hverandre, var et relevant hensyn. Spørsmålet var imidlertid om inngrepet tilfredsstilte kravet om proporsjonalitet: var dette hensynet tilstrekkelig sterkt til å begrunne forbudet?

I dette spørsmålet viser EMDs karakter av en internasjonal domstol seg. Den anvender en skjønnsmargin, hvor den av hensyn til den nasjonale demokratiske friheten tillater et visst handlingsrom. I spørsmål hvor det er gode grunner til uenighet i demokratiske samfunn – som i dette tilfellet – tillates statene en vid skjønnsmargin. Det er denne skjønnsmarginen som er bakgrunnen for at forbudet ble godtatt, ikke at EMD uttalte sin enighet med Frankrike.

Utgangspunktet er individets frihet

Det er også viktig å merke seg at frikjennelsen ikke kom ubetinget. Domstolen understreket at en slik lovgivningsprosess innebærer en fare for at fordommer om visse deler av befolkningen befestes og at intoleranse fremmes, i en situasjon hvor staten har en plikt til å fremme toleranse. Selv om Frankrike ble frikjent, så EMD seg altså nødt til å advare stater som vurderer slik lovgivning.

Etter menneskerettslig tankegang er utgangspunktet individenes frihet. De som vil innføre innskrenkninger i denne friheten må kunne sannsynliggjøre at allmenne verdier tjener så vidt mye på et forbud at dette kan begrunne inngrep i den individuelle friheten. Dette er også i samsvar med liberal tankegang. Utgangspunktet er altså ikke nøytralt: bevisbyrden ligger på dem som vil innskrenke individenes frihet.