Meninger

Putin retter blikket østover

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator

Russlands president Vladimir Putin (t.v.) var i forrige uke på «frierferd» hos sin kinesiske kollega Xi Jinping. De to inngikk nærmere 50 ulike samarbeidsavtaler. Foto: ALY SONG

Russland og Kina. Mens verden er opptatt av russernes rolle i Ukraina, er det lett å overse at president Vladimir Putin åpenbart tror han har større muligheter i Asia enn i Europa.

Ordet «historisk» har det ofte med å sitte litt for løst. Under helgens presidentvalg i Ukraina er det helt på sin plass.

En serie spørsmål venter på et svar: Makter ukrainerne å finne en løsning som holder et av Europas største land samlet, eller bærer det ubønnhørlig mot en deling? Vil Ukraina-krisen i så fall sette det internasjonale samfunnet tilbake til noe som ligner på den kalde krigen for 30 år siden?

Å fokusere utelukkende på Ukraina gir imidlertid ikke et fullstendig bilde. Det er verdt å merke seg at den sentrale aktøren, Russlands president Vladimir Putin, fant tid til å besøke de kinesiske lederne i forrige uke — midt under opptakten til det ukrainske skjebnevalget. For Putin finnes det altså viktigere ting enn det som hender i Kiev, Odessa og Donetsk,

Felles flåteøvelse

Kina-besøket var ingen vanlig høflighetsvisitt. Tirsdag var Putin gjest hos sin kinesiske kollega Xi Jinping under åpningen av den ukelange marineøvelsen Joint Sea-2014. I alt deltar 14 skip, to ubåter, ni fly og seks helikoptre i den felles øvelsen i Øst-Kinahavet.

Under åpningsseremonien i Shanghai fremførte den kinesiske presidenten de vanlige frasene om sikkerhet og stabilitet, men han sa også at øvelsen viser Kinas og Russlands sterke vilje til samarbeid for å møte nye trusler og utfordringer.

Putin sa i sin tale at det finnes et nært vennskap mellom Kinas og Russlands militære styrker og at dette utgjør en sentral del av partnerskapet mellom de to landene.

Den nøkterne sannheten er at Russland trenger Kina mer enn Kina har bruk for Russland.

Bredt samarbeid

Under besøket ble det undertegnet en hel kolleksjon av samarbeidsavtaler - nærmere 50 - på så forskjellige områder som finans, energi, forsvar, infrastruktur og høyteknologi.

Kina og Russland forplikter seg også til å fordoble handelen seg imellom i de fem årene fra 2015 til 2020. Det legges også opp til et samarbeid som gjør det enklere og mer lønnsomt å satse på handel og investeringer over deres felles grense.

Etter hard tautrekking ble det undertegnet en avtale om levering av russisk naturgass. Det snakkes om en verdi på rundt 400 milliarder dollar - i størrelsesorden omkring et halvt norsk oljefond. Om dette skal bli virkelighet, må det også bygges rørledninger. Den fulle virkningen av denne avtalen vil derfor bli merkbar først om noen år.

Advarsel til Vesten

På russisk hold knyttes tilnærmingen til Kina direkte til uenigheten med vestlige land om Ukraina.

«Jo flere sanksjoner Europa innfører, jo mer vil Russland nærme seg Asia, særlig Kina», sier Aleksandr Lukin, viserektor ved det russiske utenriksdepartementets diplomatiske akademi.

Dersom slike utsagn skal oppfattes bokstavelig, vil flere straffetiltak fra USA og europeiske land - deriblant Norge - nærmest skyve Russland østover og rett inn i armene til Kina. Vesten bør med andre ord passe seg for å sette striden om Ukraina på spissen.

Ikke så nære venner

Dessverre for russerne kan det bli en heller kjølig omfavnelse hos kineserne. En ting er at lederne i Beijing åpenbart er glade over å ha russerne med på flåteøvelser i Øst-Kinahavet. Det gir nyttig støtte i en tid da kineserne gjør alt de kan for å markere sine interesser i sitt nærområde, slik Putin også gjør i russernes «nære utland».

Likevel er betydningen mest av symbolsk karakter. Russland hverken kan eller vil bidra stort dersom det bryter ut en væpnet konflikt mellom Kina og Japan eller andre asiatiske naboland.

På samme måte er naturligvis russiske naturressurser fristende for kineserne, men handel med USA og Europa er mye viktigere enn det Russland kan tilby. Kina har en allsidig og åpen økonomi. Russland har olje og gass, men industrien er foreldet og lite konkurransedyktig på verdensmarkedet.

Et «kinesisk» Sibir?

Denne skjevheten forhindrer ikke at Russland og Kina kan ha gjensidig nytte av å utvikle de ressursrike og nesten folketomme områdene i Sibir, men bare inntil et visst punkt. For hva vil nasjonalisten Putin si dersom samarbeidet tar av og et stort antall kinesere slår seg ned i Øst-Sibir? Han blir neppe spesielt fornøyd, for å si det forsiktig.

Den nøkterne sannheten er at Russland trenger Kina mer enn Kina har bruk for Russland. Putins geopolitiske prosjekt er en «eurasisk union» der den gjenreiste stormakten Russland utgjør kjernen i et frihandelsområde som strekker seg fra Sentral-Europa og hele veien til Stillehavet. Putins grandiose visjon er at unionen skal bli en maktfaktor ved å fungere som en bro mellom Europa og Øst-Asia.

Den største hindringen for Putins ambisjoner er at det finnes meget klare grenser for hans appell som samarbeidspartner - enten det er i øst eller vest. Det er nok å se på det som skjer i Ukraina.

Kommentar

Les mer om

  1. Kina
  2. Russland
  3. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Putin og Xi skålte fornøyd i vodka. Bør vi frykte en ny allianse mellom Kina og Russland?

  2. VERDEN

    Putin og Xi spiste pannekaker og skålte. I Sibir satte folk vodkaen i halsen.

  3. VERDEN

    I det storpolitiske spillet mellom Putin og japanerne brukes mange smarte triks. I potten ligger en historisk fredsavtale.

  4. VERDEN

    Nå har kineserne passert russerne og flere europeiske land. De lever lenger og er rikere.

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Øvelsen viser en verden i endring

  6. VERDEN

    Putin frykter Kinas innflytelse i Øst-Russland. Nå gir han russerne gratis land hvis de flytter til Øst-Sibir.