Kuppet i Holmenkollen

Skjønte virkelig ikke hopplederne Roar Gaustad og Torgeir Nordby hva de gjorde, eller er de beskyttet av dumhetens velsignelse?

JEG ER SANT Å SI i tvil om hvordan det henger sammen. Fortsatt forsvarer rennleder Torgeir Nordby beslutningen om å la Bjørn Einar Romøren hoppe først pga. behovet for «å få en høyt kvalifisert testing av bakken». Uten slik testing ville det ikke gått så bra da Anette Sagen skulle hoppe onsdag kveld, fremholdt Nordby overfor VG i går.

Testing – javel. Prøvehopping – ok. Sikkerhet har forrang. Men at det måtte bety at akkurat Romøren, eneste reelle utfordrer til Sagen som førstehopper, skulle være førstemann – den er ganske enkel for tjukk.

Å følge Kollenhoppsjef Roar Gaustads verbale krumspring i ulike nettmedier onsdag, var nesten like pinlig. Først langt utpå kvelden må noen ha fortalt ham hvordan forklaringene virket. Da kom beklagelsen.

Byrådets forståelse.

Jeg vet ikke hva eller hvem som gjorde utslaget, men noen kan jo ha stukket til ham pressemeldingen fra ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland. «Kommunen var orientert om at det skulle utføres enkelte testhopp av sikkerhetsmessige og arrangementstekniske årsaker», heter det der. Og så: «Det var vår forståelse at dette skulle utføres av mindre profilerte hoppere. Vi er derfor overrasket og skuffet over at dette ikke ble respektert.»

Det hopplederne Nordby og Gaustad ikke skjønner, eller vil skjønne, er at det eksisterte en kontrakt. Kontrakten hvilte på Holmenkollens ikonstatus for skisport og nasjonal selvforståelse, den var inngått mellom Anette Sagen og folket og stadfestet av den politiske ledelsen i Oslo kommune.

Roar Gaustad og Torgeir Nordby var – muligens til egen ergrelse – ikke del av denne kontrakten. De hadde likevel én mulighet til å bryte den, og det var å la en overtent og korttenkt Romøren sette utfor først.

Arroganse

. Gaustad er mannen som i februar gikk ut og hevdet Romøren burde være førstemann. I ettertid må det bare slås fast: Slik gikk det også.

Så kan alle tenke sitt om det landslagstrener Mika Kojonkoski mener kan være et maktspill i Kollen.

Det mest interessante ved saken er ikke den smålighet hopplederne viste ved å trumfe egen vilje gjennom. Mest interessant er deres arroganse overfor hva Holmenkollen betyr utover det teknisk sportslige. Hvor ofte sender den politiske ledelsen i Oslo kommune ut en pressemelding om hvem som prøvehopper en hoppbakke? Har det skjedd før i det hele tatt?

Noen må ha det inn med teskje. Holmenkollen er et symbol. Onsdagens renn skulle være en innvielse.

Tok brodden.

Dagsrevyen brukte onsdag kveld ti minutter på denne miseren, som toppsak. Dessverre klarte programleder Jarle Roheim Håkonsen å ta brodden fra et ellers godt innslag ved avslutningsvis å lene seg fremover, i en slags halvfortrolig oss-gutta-mellom-positur, og spørre Romøren, siden han tross alt var førstemann, om hvordan den nye bakken egentlig var.

Romørens tilranede status som førstehopper ble kraftig forsterket da NRK ga ham anledning til å være den første til å mene noe om akkurat det. I beste sendetid.

Det hadde jo vært mulig å vente noen få minutter. På Anette Sagen.