Meninger

Kort sagt, tirsdag 6. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Rusreformen. «Importsmitte». Subsidiering av klimaprosjekter. Dette er dagens kortinnlegg.

Rusreformen senker risikoen for ungdommen

Det medfører ikke riktighet at regjeringens rusreform fjerner en barriere for bruk av narkotika, slik fire politiledere hevder i Aftenposten 25. mars. Tradisjonelt nok viser de til Espad-undersøkelsen som forteller at kun 8,7 prosent har brukt cannabis noen gang. Det bør tas et oppgjør med holdningen om at eksperimentering og bruk alene skal være utslagsgivende for om straffepolitikken skal opprettholdes.

Politilederne viser til at Portugal som avkriminaliserte i 2001, har høyere bruk. De ligger på 13 prosent. Logikken brister når det kommer til årsaksforhold og konsekvenser. Portugal ligger nært produksjonslandene, fungerer som ankomsthavn for ulovlige rusmidler på vei til Europa og hadde skyhøyt forbruk i europeisk sammenheng da myndighetene avkriminaliserte bruken.

Det er ikke landene i Europa som straffer hardest, som har minst bruk, eller landene som straffer minst, som har mest bruk. Rusreformutvalget har gjennomgått omfattende dokumentasjon fra flere titalls land, med særlig blikk på Portugal. Det er intet i statistikken som tilsier at lovverket eller straffepraksisen påvirker bruksmønsteret i nevneverdig grad.

Derimot har det beviselig negative omkostninger. Undersøkelser som European Drug Report viser at Norge er metamfetamin-versting i Europa, og dessuten troner vi på Europa-toppen når det kommer til overdoser. Det er slike mål for utslag som heretter bør få sette preg på tilnærmingen.

Rusreformens intensjon er at brukere av illegale rusmidler ikke lenger skal ses som en masse med dårlige egenskaper, men som individer med forskjellige utfordringer. Det dreier seg om avstigmatisering, slik at brukere og pårørende skal få det lettere i livet og raskere komme i posisjon til å ta imot hjelp.

I dag unngår ungdom straff ved å signere ungdomskontrakt med politiet og sin kommune. Det blir en vanvittig god investering når kommunesektoren erstatter slike langvarige tvangstiltak overfor tilfeldig og uheldig arresterte, med tilbud om frivillig og imøtekommende hjelp for reelt motiverte.

Arild Knutsen og Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk


Øyeblikkets krav

Her om kvelden leste jeg George Orwells roman 1984 på nytt igjen. Der spiller Historien en stor rolle. Tankepolitiet har utryddet all erindring om fortida; - ”nesten hvert minutt på dagen ble den ført à jour. (…) Ikke en eneste nyhet eller meningsytring som sto i strid med øyeblikkets krav fikk heller lov til å bli stående på trykk.”

I en samtale med Julia konstaterer hovedpersonen, Winston, at fortida er blitt avskaffet. ”Det eneste som eksisterer, er en uendelig nåtid, …»
Og når O’Brien, som også er med i motstandsbevegelsen, spør om de skal skåle for fremtiden, svarer Winston at de heller bør skåle for fortiden. O’Brien er enig. ”Fortida er viktigere,” sier han.

Nei, jeg mener ikke at kunnskapsminister Guri Melby ønsker å innføre et totalitært samfunn når hun vil gjøre historie til en del av et vagt «fremtidsfag» i den videregående skolen. Vil bare minne om at det uavhengige historiefaget alltid har vært en torn i øyet for totalitære ledere, uavhengig av politisk farge. I dag er historisk bevissthet og kunnskaper viktigere enn noen gang. Ikke minst i møte med fremtiden – og «øyeblikkets krav».

Inge Eidsvåg, Lillehammer


Alstadheims eventyrferd

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim synes å mene at når staten bidrar med risikoavlastning i klimasammenheng, så er det dårlige prosjekter vi har med å gjøre. Om utredningen «Norge mot 2025» skriver han: «Hvis private investorer ikke vil putte egne penger i et eventyr, er det en risiko for at det er akkurat hva det er.»

Karbonfangst og -lagring, hydrogen og havvind er viktig for de klimamål som verdens politikere har definert. For å nå målene må industrien forsere bruk av nye teknologier i et så høyt tempo at politikken må bidra med risikoavlastning. Vi skal klare klimamål og hindre karbonlekkasje. Norges bidrag er vel anvendte penger som sikrer nye generasjoner en bedre fremtid.

Det samme kan ikke sies om det overforbruk av milliarder som bevilges hvert år til å opprettholde en massiv offentlig forvaltning med altfor lav produktivitet. Vi må bort fra at statens inntekter skal gå til å betale for stadig nye velferdsreformer i et land hvor vi nærmest drukner i velferd.

Vi trenger mer forskning, innovasjon og samarbeid mellom stat og industri for å skape en grønn økonomi. Og så trenger vi et troverdig forsvar og penger på bok for dårlige tider.

Vi trenger en dugnad mellom staten og ny og eksisterende eksportindustri for å sikre en robust handelsbalanse. Dette må kombineres med at vi klarer overgangen til grønn økonomi og lavutslippssamfunnet. For å få til dette må vi bort fra tradisjonell tenkning basert på regnearkene til utdaterte samfunnsøkonomer.

Stein Lier-Hansen, adm. direktør, Norsk Industri

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Narkotikapolitikk
  3. Smittevern
  4. Norsk Industri