På rett vei

  • Anne Hafstad

Det er gledelig at ny forskning tyder på at det ikke er så ille å leve som ung homofil eller lesbisk i Norge som tidligere rapporter har vist.

NOVA-RAPPORTEN om vold mot unge homofile og lesbiske fra 2007, tegnet et svært dystert bilde av disse unge menneskenes liv. Det ble rapportert at halvparten av unge homofile sliter med selvmordstanker og rusproblemer, og at mange opplever livet som et slit og fremtiden som usikker. En ny rapport fra NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring) og Folkehelseinstituttet, viser at det absolutt er problemer, men ikke i et slikt omfang som tidligere beskrevet.

Resultatene i de to rapportene bør ikke sammenlignes direkte, da rapporten fra 2007 er basert på svar fra unge i Oslo, og den ferske rapporten fra unge over hele landet. Likevel er det å håpe at rapporten som nå er offentliggjort, gjenspeiler dagens virkelighet for unge homofile og lesbiske. I så fall er det et tegn på at vi heterofile har senket skuldrene, blitt kvitt noe av homoangsten mange så åpenbart har slitt med, og at vi er mer tolerante nå enn før. Det er på høy tid. Det skulle da bare mangle at mennesker ikke skal møtes med respekt fordi de har en annen seksuell orientering enn flertallet.

Identitet.

Men selv om det nå er små tegn som kan tyde på at vi er på vei ut av homohetsens tid, er det naivt å tro at det er helt greit å stå frem som homofil eller lesbisk. Det er ikke lett for dem som i ungdomstiden ikke rødmer og kjenner blodet boble når de møter en av det motsatte kjønn, men at disse reaksjonene kommer i møtet med samme kjønn. I en brytningstid mellom barn og voksen er endringene store og behovet for tilhørighet helt sentralt.

Å være annerledes – det være seg i seksuell legning eller annet – er en sten til byrden i unges liv. Hvis store deler av samfunnet fordømmer den du er, kan det bli en tung bør for unge skuldre. For dette handler i liten grad om hvem man har sex med. Det handler om identitet, og om at alle ønsker å være hele mennesker. Seksualitet er en del av vår identitet – av oss som hele mennesker. Slik er fordømming av homofile og lesbiske også en fordømming av deres verdi som mennesker.

Flotte gutter.

I min nære krets har jeg to unge flotte gutter. De er tydelig glad i hverandre. De er homofile. Den ene har jeg kjent siden han var liten gutt. Familien og alle vi rundt er selvfølgelig like glad i ham nå som før han sto frem som homofil. Som det naturligste i verden er hans kjæreste inkludert i det varme og store nettverket med familie og venner. Selvfølgelig er han det.

Dette er ikke like selvfølgelig for alle. Historiene om hemmelighold, taushet, og brutte familiebånd er fortsatt for mange. Unge homofile eller lesbiske kjærester som ikke tør å leie hverandre, og vise sin kjærlighet i det offentlige rom, av redsel for å bli trakassert eller til og med fysisk angrepet.

Årsakene til dette kan være mange. For noen handler intoleransen om religiøs overbevisning om at kjærligheten mellom kvinne og mann er den eneste rette. For andre kan det handle om utrygghet i egen seksualitet eller for det som er annerledes. Uansett årsak: Det finnes ingen grunn god nok til å fordømme andres menneskers kjærlighet.