Meninger

Her er syv gode grunner til å satse på terapi på nett | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Pasienten slipper den fysiske og psykiske belastningen det kan være å reise til behandling (det være seg bussangst, underernæring, sosial fobi, utmattelse, dårlig søvn eller annet). Det er én av minst syv grunner til at netterapi bør satses på. Jan Haas/NTB Scanpix

E-terapi i Helse Bergen lønner seg både økonomisk og menneskelig. Likevel ser tilbudet ut til å avvikles.

Bergens Tidendeomtalte i helgen landets første nettklinikk, E-mestring ved Bjørgvin DPS. Der kommuniserer terapeutene med pasientene via e-post og telefon. Åpningsåret 2013 ble e-mestringen kåret til «Årets eHelsebegivenhet». Resultatene er ifølge avisen like gode som når folk møter terapeuten ansikt til ansikt. Forskjellen, skriver avisen, er at terapeutene rekker tre til fire ganger så mange pasienter på en arbeidsdag.

En time er ikke bare én time

Er det noe man raskt erfarer som poliklinisk pasient i psykiatrien, er det at en time hos psykolog eller psykiater krever mye mer enn de 45 avmålte minuttene inne på behandlerens kontor.

«Anne» skal snakke med psykologen kl. 11. Anne går på høyskole, og går da glipp av timen som går samtidig. Men hun går også glipp av timen før, fordi skolen og psykologkontoret ikke er i umiddelbar nærhet. Følgelig går hun også glipp av timen etter. Tre ganger så mye tid fra en timeplan hun allerede finner det utfordrende å følge.

«Ben» har time hos psykiateren kl. 15. Han har sosial angst, og er av den grunn ikke i jobb. Psykiaterens kontor er på et distriktspsykiatrisk senter hvor risikoen for å møte andre mennesker er påtrengende. Ben bruker dagen til å vurdere alle muligheter for å komme unna. Kan han ringe og si at han er syk? Han er jo syk, det er jo problemet. Ben dukker opp, utslitt, og ikke i form til å snakke med behandleren. De blir enige om å sette opp en ny time. Prisen for timen hos psykiateren ble – minst – en bortkastet dag.

I tillegg til tiden og de menneskelige ressursene som går med, kommer kostnaden ved selve timen, samt transport. Og ikke bare én gang: Anne og Ben har time hver eneste uke.

Med netterapi kunne ting sett ganske annerledes ut.

Anne kan ta psykologtimen sin på et ledig arbeidsrom på skolen. Ben kan ta timen sin hjemmefra. De ville kunne være mindre utslitte av omstendighetene omkring timen og mer i stand til å få utbytte av behandlingen. For Ben betyr det på sikt å komme i jobb. For Anne kan det bety å komme seg igjennom skolegangen.

Slutt på tilbudet i løpet av året

Dessverre kan Bergens Tidende melde at E-mestring ikke fortsetter. Det treårige prosjektet er slutt etter i år på grunn av at nett-terapi ikke utløser refusjon. Fra Helsedirektoratet får avisen opplyst at det ikke er aktuelt å gjøre noe med refusjonstakstene i psykiatrien de nærmeste årene.

Først skal Helse— og omsorgsdepartementet ta stilling til om hele finansieringssystemet for psykiatrien skal legges om. Helsedirektoratet har utredet om psykiatri skal innlemmes i innsatsstyrt finansiering, på lik linje med somatisk medisin.

Den avgjørelsen ligger hos helseministeren.

Anne og Ben kan med andre ord innstille seg på å bruke mye mer tid og energi enn nødvendig og hensiktsmessig også fremover.

Har Norge for god råd?

Kjære Bent Høie.

Her er syv grunner til å satse på e-terapi (med satse menes å få satt finansieringen i system)

1. Gir like gode resultater som når terapeuten møter pasienten ansikt til ansikt

2. Terapeuten rekker tre til fire ganger så mange pasienter på en arbeidsdag

3. Pasienten slipper den fysiske og psykiske belastningen det kan være å reise til behandling (det være seg bussangst, underernæring, sosial fobi, utmattelse, dårlig søvn eller annet)

4. Terskelen for oppmøte kan bli senket

5. Færre som ikke benytter timen sin = mer effektivt og mindre kø

6. Mindre av pasientens dag går med på å være pasient. Kan bruke reise- og forberedelsestid, eventuell hviletid etterpå til å handle, være på skole, lese, familie eller seg selv

7. Staten sparer reiserefusjon

Det finnes helt sikkert flere. Så hvorfor møter Helse Bergen en kald finansieringsskulder?

Har Norge for god råd? Behandles skal pasientene uansett – bare at uten tilbud som dette blir det mindre effektivt og til høyere personlig og statlig kostnad.

Det er hyggelig om velferdsstaten blomstrer i den grad at vi kan kaste rundt oss med penger. Men ingen er rik nok til å sløse med mennesker.

Twitter: @ingeborgborg

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronikk: Ikke bare å ta seg sammen når man er psykisk syk

  2. Les også

    Leve sammen: Hva er en depresjon?

  3. Les også

    «Nettvenner» er også venner

  4. Les også

    Hvor er legene i psykiatrien?

Les mer om

  1. Helse
  2. Helsepolitikk
  3. Psykiatri
  4. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte

  2. NORGE

    Forskning konkluderer: Behandling på nettet virker. Nå utvides tilbudet med «digital terapi»

  3. KULTUR

    Terapi virker. Men for noen går det helt galt.

  4. KRONIKK

    Psykiatrien: «Mindre samarbeid, verre diagnoser og mindre tilgjengelighet på telefon»

  5. DEBATT

    Et annerledesland også i psykiatrien | Sigmund Karterud

  6. DEBATT

    Frykter fravær av tvangsbehandling