Meninger

Det er en grunn til at jeg aldri har godteri liggende hjemme. Jeg eier ikke selvdisiplin | Tegnehanne

  • Hanne Sigbjørnsen
    Hanne Sigbjørnsen
    Tegnehanne

En dagvakt tett opp mot julaften hadde vi et helt tårn fullt av konfekt på pauserommet. Jeg har ikke spist noe særlig konfekt siden den gangen.

På sykehuset var det ikke vanlig å få gaver.

Avdelingen jeg jobbet ved var en sengepost hvor pasienter stort sett ikke var i mer enn tre-fire dager før de ble sendt videre, så få av dem knyttet seg tilstrekkelig til meg til å takke med godteri og blomster.

Var jeg heldig, fikk jeg en klem når pasienten min dro.

Men dette var ikke tilfelle til jul. Da haglet det inn med konfekt og smågodt.

En dagvakt tett opp mot julaften hadde vi et helt tårn fullt av konfekt på pauserommet, donert av snille pårørende.

Jeg er selve definisjonen på et B-menneske, så jeg spiser aldri frokost og begynte derfor dagen med konfekt og kaffe.

Og til mellommåltid hadde jeg også konfekt og kaffe.

Så da lunsjtiden kom, så var jeg faktisk ikke så sulten, bare veldig trøtt.

Jeg pleide vanligvis å ta mat fra pasientkjøkkenet, en uvane jeg rettferdiggjorde med at vi ikke hadde tid til å gå ned i kantinen, men denne dagen trengte jeg ikke det. Jeg kunne bare spise konfekt.

Jeg følte at alle andre også tok konfekt hele dagen, men det er vanskelig å holde oversikten over hvem som tar flere ganger, med alle sekretærene, legene, fysioterapeutene, sykepleierne og kontorarbeiderne som går inn og ut av vaktrommet i løpet av en dag.

Det er en grunn til at jeg aldri har godteri liggende hjemme, og at alle middager, om de er beregnet for to eller seksten personer, uansett blir spist opp når jeg er i nærheten. Jeg eier ikke selvdisiplin.

Å spise et årsforbruk med konfekt på en dag er ikke som å spise en stor tacomiddag eller forsyne seg en gang for mye på en buffet. Det sitter ikke i magen – det sitter i hele kroppen.

Jeg følte meg både euforisk og trist. Jeg var rastløs og lat, mett og sulten, trøtt og altfor våken på en og samme tid. Det var som at jeg gikk gjennom en andre pubertet den dagen.

Jeg har ikke spist noe særlig konfekt siden den gangen.

Det er litt som med Fanta Exotic etter at jeg blandet det med hjemmebrent og endte opp med å sovne under en bil. Det blir liksom aldri det samme.

På Twitter: @tegnehanne

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jul
  2. Tegnehanne