Vancouvers vennlige vinterleker

DE 21. OLYMPISKE vinterleker fikk en knallavslutning både for arrangørlandet Canada og for Norge. Det kanadiske ishockeylagets jubelutløsende finaleseier på overtid og Petter Northugs overbevisende spurtseier på femmila var idrettsopplevelser av første klasse. De var til glede for flere enn det hockeyfrelste kanadiske folk og norske TV-seere som har flokket seg foran NRKs nærmest døgnkontinuerlige sendinger fra Vancouver. Begge gullmedaljene føyet seg inn i rekken av blendende idrettsprestasjoner som det vintersportsinteresserte publikum i de deler av verden som har sans for slikt, har kunnet glede seg over de to siste ukene.

FOR CANADA ble lekene en suksess både sportslig og arrangementsmessig. At Canada for første gang i vinterlekenes historie toppet medaljestatistikken, skyldtes en sterk sportslig satsing. Men denne satsingen ville neppe ha vært mulig uten at lekene ble lagt til Vancouver, noe som førte til at et nesten samlet canadisk folk støttet krafttaket bak suksessen. Ikke siden Lillehammer i 1994 har Vinter-OL vært så sterkt preget av folkefest som denne gang. Dette bidro utvilsomt sitt til at IOC-president Jacques Rogge under avslutningsseremonien natt til i går karakteriserte Vancouver-lekene som utmerkede og svært vennlige.

NORGES INNSATS ble totalt sett svært god. Det står respekt av ni gull, åtte sølv og seks bronse. Aller mest imponert er vi over Marit Bjørgen. Med to individuelle gull og en stafettseier pluss en sølv— og en bronsemedalje kommer hun hjem fra Vancouver som suveren langrennsdronning.

Ikke alle våre aktører innfridde alle forventninger, men vi bør være realistiske nok til å innse at forventningene ofte var for høye. Å tro at Petter Northug skulle ta seks gullmedaljer var for eksempel sterkt i overkant. Det idrettsinteresserte norske folk bør heller ikke ta nye suksesser for gitt. Toppidrettssjef Jarle Aambøs uttalelser om at ressursinnsatsen foran neste vinterleker bør fordobles for å holde det samme høye nivået, sier sitt om hvor krevende det etter hvert er blitt å konkurrere med de større nasjonene også i vintersportsgrenene.

LEKENE i Vancouver og Norges gode innsats kan stimulere til ny debatt om Norge igjen bør søke Vinter-OL. Norge bør absolutt ikke fraskrive seg en slik mulighet til å sette vårt land og våre verdier på det internasjonale idrettskartet på nytt. Første mulighet er i 2022. Skal vi lykkes, må Idretts-Norge og de politiske myndigheter samle seg om en strategi som ikke er styrt av distriktspolitiske hensyn, men av ønsket om å presentere en best mulig søknad til en mest mulig overkommelig pris.