Meninger

Leser de Ibsen i India?

  • Inger Anne Olsen

Bonden Haque Saheb leser Ibsen. Foto: Jan Tomas Espedal.

I et hus av leire, langt ute på landsbygda i Vest-Bengal, diskuterer en fattig indisk bonde og hans sønn hvilket av Ibsens skuespill som er best. Er de ofre for kulturimperialisme?

I LANDSBYEN Aushara i distriktet Burdwan, noen timers kjøretur nord for Calcutta i Vest-Bengal, bor bonden Haque Saheb. Han eier akkurat litt mindre jord enn det man kan leve av, og våren 2006 sa han ja til å huse Aftenposten et par dager, for å gi oss et innblikk i livet etter jordreformene.

Haque Saheb er kommunist og støtter reformene, selv om de har tatt fra ham det meste han en gang eide, og ført ham til randen av dyp fattigdom. Men akkurat nå går ikke tankene hans til den pågående rishøsten. De kretser rundt Henrik Ibsens skuespill.

Avansert

Noen mener at det grenser til kulturimperialisme når Norge betaler for oppsetninger av Ibsens stykker i den indiske hovedstaden. Inderes interesse for denne norske dikteren trekkes i tvil. Andre snakker om inkompetente regissører og bortkastede penger.

Kunstnerisk kvalitet må andre bedømme. Men manglende interesse?

På landsbygda i Vest-Bengal satt den da 69 år gamle Haque Saheb og hans eldste sønn Emanul på verandaen foran det enkle våningshuset, bygget av bambus og leire, de har pause i innhøstingen, og de kan ikke bli enige: Hva var det viktigste skuespillet Henrik Ibsen skrev? Var det En folkefiende? Eller var det Samfunnets støtter? Haque Saheb velger det første, han mener det er viktigere enn noe annet skuespill. Sønnen Emanul holder en knapp på Samfunnets støtter.

Så går de over til Knut Hamsun, og der er de enige: Sult er viktigst.

Bar overkropp og bare føtter, en lungi sveipet rundt underkroppen. Slått av deres enorme litterære horisont spør vi på journalisters vis om de kan liste opp sine favorittforfattere, sånn generelt. Haque Saheb rangerer Ibsen som nr. fire, bak Hamsun, men før Maksim Gorkij og Somerset Maugham. Aller høyest setter han lyrikeren Rabindranath Tagore. Jean-Paul Sartre havner på femteplass. Sønnen Emanul nikker enig, men er oppgitt over vår tabloide tilnærming: «Hvordan kan du spørre om sånt?», sier han, «det er da umulig å svare på. Jeg leser så mye, og liker så mange. Man kan ikke lage noen tipåtoppliste over forfatteren og bøker.»

Haque Saheb er muslim. Kona Kakima har født ham ti barn. Men om familien i Aushara er fattig, er den langt fra enkel. Haquene er ikke alene om å lese Ibsen i Aushara. Bengalere er pasjonerte litteraturelskere, og lesesirkler finnes over hele delstaten. I den litterære gruppen der Haque Saheb er medlem, har de lest Ibsen i minst 50 år. Dersom det er kulturimperialisme, har altså skaden skjedd forlengst.

Kulturimport

Problemet er kanskje at kulturimporten ikke har gått begge veier. Hvor mange nordmenn kjenner lyrikken til den første asiatiske nobelprisvinneren i litteratur, indiske Rabindranath Tagore? Kanskje vi burde bruke penger på å arrangere opplesninger av Tagores lyrikk, for å heve nordmenns allmennkunnskap?

Det finnes ganske sikkert flere indere enn nordmenn som er opptatt av Ibsen. Da vil de nok også gjerne se sceneversjoner av sine favorittstykker, uansett hvem som betaler.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Var Churchill en rasistisk massemorder? En gammel debatt ble vekket til live i Storbritannia denne uken.

  2. KULTUR

    Alice Zeniter: – Plutselig skulle jeg være en ekspert på islam, jeg som aldri har vært muslim

  3. VERDEN

    Utdanning under IS' terrorregime: Gud og geværer for gutter og Gud og matlaging for jenter

  4. VERDEN

    Nesten ingen ville føde jenter. Nå har 70 millioner menn ingen kvinner å gifte seg med.

  5. A-MAGASINET

    Lily Bandehy måtte ta en pause fra Norge. Nå viser hun fingeren til de som vil skremme henne.

  6. VERDEN

    Distriktene stemmer dem frem. Nå slår byene tilbake.