Krig om fakta i SSB | Elisabeth Holvik

Usikkerheten rundt modelltype og hva forutsetninger får å si for hvilke fakta som blir produsert, er stridens kjerne, skriver spaltist Elisabeth Holvik.

Statistisk sentralbyrås empiriske modeller har fungert veldig godt. Så hvorfor legge dette ned?

Usikkerheten rundt modelltype og hva forutsetninger får å si for hvilke fakta som blir produsert, er stridens kjerne, skriver spaltist Elisabeth Holvik.
Elisabeth Holvik

Å ha tillit til at fakta er riktige og politisk nøytrale er avgjørende for demokratiet.

Empiriske vs. teoretiske modeller

SSB henter inn fakta om norsk økonomi og lager statistikker som kan brukes til å spå hva som skal skje fremover i tid. For å kunne spå fremover i tid, må en ha en modell av økonomien.

En slik modell kan enten være bygget på fakta og erfaring om hvordan økonomien fungerer, og dette kalles en empirisk modell.

Alternativt kan en lage en modell som tar utgangspunkt i teoretiske antagelser om hvordan økonomien fungerer.

I dag bruker SSB empiriske modeller når de på oppdrag fra Finansdepartementet analyserer hvordan norsk økonomi vil bli.


Les også:


Forskere slutter

I sin første kronikk som fersk SSB-sjef, uttalte Christine Meyer seg kritisk til SSBs empiriske analyse av kostnader ved innvandring.

Mange har derfor tolket det som at hun ønsker å legge mindre vekt på empiriske modeller i SSB og heller basere seg på teoribaserte modeller.

Å gå fra empiriske modeller til teoretiske modeller ble gjort for noen år siden i Norges Bank hvor de i dag har kun teoribaserte modeller. SSB er alene om å ha store empiriske modeller av norsk økonomi. Det er forskere i forskningsavdelingen som utvikler og bruker disse.

Etter en foreslått omorganisering, vil dette arbeidet ikke lenger bli utført i forskningsavdelingen og arbeid med modellen vil ikke ha betydning for å få fortsette som forsker. I praksis betyr det at de empiriske modellene etter hvert vil dø ut.

Mange dyktige forskere som jobbet med empiriske modeller, har allerede sluttet. Gjennomføres omorganiseringen, vil trolig mange flere slutte.

Det som er rart for oss som er opptatt av langsiktige analyser av norsk økonomi, er at SSBs empiriske modeller har fungert veldig godt. SSB er sogar blitt kåret til norgesmester i prognoser. Så hvorfor legge dette ned?

Større usikkerhet

I konspirasjonsteoriens tid frykter mange at det er mye lettere å justere en teoretisk modell i en gitt politisk eller ideologisk retning.

Ved hjelp av den SSBs empiriske modell vet vi at statsbudsjettet om noen år kommer til å gå med stort underskudd som følge av aldrende befolkning og høy innvandring. Om vi ikke endrer politikk, vel å merke.

I en teoretisk modell kan en legge inn forutsetninger om positive verdier av innvandring, ved for eksempel å vise til forskning fra andre land. Ved å endre forutsetninger og teoretiske sammenhenger, kan en få helt andre resultater fra modellen.

Usikkerhet om hva som driver resultatet i en teoretisk modell er mye større enn i en empirisk modell. Denne usikkerheten rundt modelltype og hva forutsetninger får å si for hvilke fakta som blir produsert, er stridens kjerne.

At Meyer har uttrykt sterke politiske synspunkter på et politisk betent område, hjelper absolutt ikke for saken.

Mer sårbare

For det private næringsliv er det en stor ressurs å få tilgang til SSBs empiriske modeller for å få gode analyser av ulike utviklingstrekk i norsk økonomi. Å kun satse på teoretisk baserte modeller, vil gjøre oss mer sårbare for de teoretiske forutsetningene modellene da blir basert på.

Kanskje vil det da bli utviklet flere konkurrerende modeller i privat regi? Og hva vil det si for en allerede polarisert politisk debatt?

På Twitter: @Holvik1

Signert: Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver uke om økonomi i denne spalten.

Les også: