Meninger

Feilskjær om Grunnloven

  • Eivind Smith

Eventuelle forslag om grunnlovsendring må imidlertid fremmes for Stortinget i løpet av sommeren 2012. Derfor haster debatten, skrive Eivind Smith. OLAV OLSEN

Det foreliggende forslag om grunnlovsendring må utformes slik at det diskutable eller dårlige ikke tar livet av det positive.

Grunnloven av 1814 var radikal for sin tid. Dette skyldes også at den inneholdt flere viktige menneskerettigheter. Senere har flere kommet til. Likevel har det lenge vært et vanlig syn at den på dette punkt er blitt hengende etter sammenlignet med mange andre konstitusjoner.

Dette gir noe av bakgrunnen for at Stortingets presidentskap før valget i 2009 oppnevnte et utvalg for å foreslå flere slike bestemmelser i grunnloven. I tillegg er visst tanken å sluttføre prosessen som et innslag i feiringen av verdens nest eldste grunnlov i 2014.

Forutsetter god kvalitet

Vellykket opprustning forutsetter at forslag om grunnlovsendring er av god kvalitet. Dette må tillegges større vekt enn ønsket om å bidra til festlighetene. For å bringe konstitusjonen tilbake til folket vil dessuten språklig modernisering være viktigere, slik Stortinget nettopp nå har muligheten til.

Vellykket forutsetter også at det formelle grunnlaget er vel tilrettelagt. Etter at utvalget la frem sine forslag i januar, har det vært nokså taust. Eventuelle forslag om grunnlovsendring må imidlertid fremmes for Stortinget i løpet av sommeren 2012. Derfor haster debatten.

Anonym tilværelse

Utvalgets utgangspunkt har ikke vært lett: Mandatet er sterkt preget av kompromisser og interne motsetninger, og er dessuten potensielt meget omfattende. Dette er ikke ukjent for de to presidentskapsmedlemmene som i 2009 plasserte seg selv i utvalget, den ene endog som leder (Inge Lønning og Carl I. Hagen).

Utvalgets anonyme tilværelse kan ikke ha gjort det enklere: Kontaktflaten har stort sett begrenset seg til enkelte fagmiljøer som selv er aktive på mandatområdet, dermed har arbeidet vært så godt som ukjent for utenforstående. Korrektivmulighetene har vært tilsvarende få.

Uansett årsak gir utkastet på mange måter et underlig inntrykk etter så vel tekniske som substansielle kriterier.

Feilskjær finnes allerede i det aller første forslaget, som gjelder en bestemmelse om at «Stortingets representanter» skal velges ved frie og hemmelige valg. Men Stortinget bestemmer selv hvordan det velger president eller andre «representanter». De som skal utpekes ved frie valg, er den gruppen som Grunnloven selv omtaler som «Stortingets medlemmer» eller «stortingsrepresentantene» – i ett ord.

Utvalget foreslår et nytt kapittel E i Grunnloven som vår nye «menneskerettskatalog». Kapitlet skal bære tittelen «menneskerettighetene». Men utvalget er ikke i nærheten av å samle alle «menneskerettigheter» der. Selv innenfor Grunnloven selv vil vi fortsatt finne slike bestemmelser i andre kapitler. Dertil kommer viktige bestemmelser i annen lov og – ikke minst – en nokså uoverskuelig regelmengde i folkerettslige avtaler. Det var heller ikke utvalgets oppgave, og heller ikke ønskelig, å bringe alt dette inn i vår egen grunnlov. Men dermed blir jo tittelen misvisende.

Bør ikke vedtas

Andre eksempler som ikke bør vedtas slik de nå står, er forslagene om

— at bare «mennesker» skal ha vern mot «usaklig forskjellsbehandling» (§ 98): Skal ikke også for eksempel foreninger eller private selskaper være beskyttet?

— at bare barn skal ha krav på «respekt for sitt menneskeverd» (§ 104): Skal ikke dette gjelde også for eksempel funksjonshemmede eller pleietrengende eldre?

— å endre dagens bestemmelse om «den samiske folkegruppe» slik at den skal omfatte «samene» (§ 108): Skal også finske eller svenske samer være beskyttet?

— at «enhver» skal ha «rett til utdanning» (§ 109): Skal dette også omfatte f.eks. femtiåringer?

— at «den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold» skal ha rett til «støtte fra det offentlige» (§ 110): Skal barn ha krav på offentlig støtte uavhengig av innsatsen til foreldre eller andre forsørgere?

— at «inngrep overfor den enkelte» må ha hjemmel i lov (§ 113): Skal «inngrep» overfor selskaper, foreninger, stiftelser eller kommuner kunne skje uten at det er autorisert av Stortinget?

Overraskende er det også at utvalgets forslag om generell adgang til ved lov å gripe inn i en rettighet når det er «nødvendig for å ivareta allmenne interesser» (§ 115), skal omfatte også rettigheter som allerede i utgangspunktet kan begrenses ved lov, men til dels etter strengere kriterier. Dette reduserer verdien av å bevare de nye (2004) og grundig forberedte reglene om ytrings- og informasjonsfrihet, offentlighet m.v. i § 100. Også forslaget om adgang til å lukke rettsmøter (§ 95) griper inn i eksisterende bestemmelser i § 100.

Begrense rettigheter

Også i andre retninger er det mye som taler for at den nye inngrepsadgangen vil begrense eksisterende rettigheter. Således er det ikke klart at rederiskattedommen (2010) ville ha fått samme utfall dersom Grunnloven hadde åpnet for retroaktiv lovgivning i strid med § 97 når den lovgivende makt fant det «nødvendig for å ivareta allmenne interesser».

Forslaget om at domstolene skal ha «rett og plikt til å prøve» om lover m.v. strider mot Grunnloven (§ 114) er underlig. Mens det jo er tale om en grunnleggende statsfunksjon (som Norge har hatt i snart 200 år), kan både ordlyden og innpasningen i kapittel E gi inntrykk av at det er tale om en rettighet for dommere. Plasseringen kan også gi inntrykk av at det bare er lovgivning i strid med rettighetsbestemmelser som skal kunne prøves; men dette ville føre til en sterk innskrenkning i forhold til dagens ordning. Dessuten er det i praksis vel så viktig at «beslutninger av statens myndigheter» (og dessuten av kommuner m.v.) kan kontrolleres opp mot vanlig lov m.v.; men her er utkastet taust. Gjennomtenkte regler om disse spørsmål vil passe bedre annetsteds – kanskje helst i kapittel D om den dømmende makt.

Uklare forhold

Forholdet mellom forslagene om «krigs- eller krisetilstand» (§ 116) og om generell adgang til å gripe inn i grunnlovsfestede rettigheter er uklart. Dessuten reiser § 116 viktige spørsmål i forlengelsen av debatten om «konstitusjonell nødrett». Denne debatten fortjener et bedre grunnlag.

Oppgaven må altså bli å utforme de endelige forslagene til Stortinget slik at det diskutable eller dårlige ikke tar livet at det positive i utvalgets forslag.

Eivind Smith

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Meninger: Grunnloven bør endres for å myke opp forbudet mot å overføre myndighet til EU

  2. MENINGER

    «Er Listhaugs scenarioer av så ekstraordinær karakter at det er nødvendig å fravike Grunnlovens maktfordeling?»

  3. POLITIKK

    Michael Tetzschner: – Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform

  4. DEBATT

    Lar bukken passe havresekken og invaderer vårt digitale privatliv

  5. POLITIKK

    SV vil legge ned nytt Listhaug-utvalg før første møte

  6. DEBATT

    Det kan ikke kreves forhåndstillatelse til demonstrasjoner på offentlig sted