Meninger

De grønne flekkene fjernes

  • Julie Aas Rye

Noe har gått galt, for Klingenberggata presenteres i gråskala. Der er asfalt, granitt og spredt møblering i form av benker og søppelkasser. Godt utformet, men noe mangler. Hvor er trærne? spør Julie Aas Rye. Foto: Stein J. Bjørge

Planene for grøntområder utvikles av andre enn du tror

Planer som fremmer grøntområder i hovedstaden blir viktigere i takt med fortettingen. Problemet er at planene næres og utvikles av andre enn du tror.

Hver dag tegner jeg grønne sirkler på et papir, symboler for trær til byen vår. Det er blekk på hvitt papir, allikevel forsvinner symbolene like lett som en grønskeflekk som blir utsatt for Vanish. Klingenberggata i Oslo er et steinhardt eksempel på hvor grått det kan bli. I 2010 ble det vedtatt at gaten skulle rustes opp, men de foreslåtte trærne forsvant raskt fra planene. Hvem fjernet flekkene? Blant annet en interessegruppe hvis navn kunne tolkes å representere noe triveligere enn pengegriske gårdeiere med for mye makt. Under slagordet "gjør sentrum levende" ledes de av Glenn Eikebråten. På hjemmesiden deres finner jeg en lapskaus av svada godt pakket inn med folkelige ord som "byens borgere" og "samarbeid", men er de egentlig interessert i å fremme byutvikling for andre enn seg selv? De omfatter gårdeiere i Oslo sentrum. De kaller seg "Byfolk".

Verdien av det grønne

Grønn by, et begrep som øker i takt med fortettingen. Like i tiden som makroner og Bubble Tea, men i motsetning til regnbuekledde kaloribomber, er grønt viktig. Særlig trær i bymiljø. Ikke bare for meg, landskapsarkitekten som kanskje noen anser som kritisk opptatt av blondeskygger på fortauet. Det er også viktig for deg og for miljøet vårt.

I forbindelse med doktoravhandling Restorative Components of Small Urban Parks foretok Helena Nordh ved Universitetet for miljø— og biovitenskap spørreundersøkelser blant beboere i Oslo. Hun kunne konkludere med at det er trær og gress flertallet setter mest pris på i byens urbane parker. Hvorfor? Trær gir skygge en varm sommerdag, demper vinden på bakkenivå og binder støv og luftforurensninger slik at det ikke trekkes ned i lungene dine. De er vakre å se på og de skaper rom. Uterom! Forestill deg at veggene som utgjør rommene i hjemmet ditt hadde vært borte. Doen i stua? Idyll for Homer Simpson, men neppe for andre. Romavgrensning ute er like viktig, og trær kan utgjøre både vegger og tak.

Grønn plan...

Folk flest ser verdien av en grønnere by, allikevel nedprioriteres nettopp dette. Klingenberggata er beviset på at ikke alle er enige. Gaten skal opparbeides som et attraktivt byrom som legger opp til byliv med begrenset innslag av kjøretrafikk, kan jeg lese i en pressemelding fra byrådet datert desember 2010. Noe har imidlertid gått galt, for gaten presenteres i gråskala. Der er asfalt, granitt og spredt møblering i form av benker og søppelkasser. Godt utformet, men noe mangler. Hvor er trærne? Gateløpet er bredt nok og tekniske planer viser ikke til ledningsnett eller kjellerplan som ville ha problemer med å tilpasse seg en trerekke. Graver jeg i gamle planer finner jeg allikevel røtter til noe grønt. På illustrasjonsplanen til regulering ser jeg fem grønne flekker tegnet inn på sørsiden av gaten, beviset på at noen en gang hadde en grønnere visjon. For deg.

...blir grå gate

"Berørte gårdeiere i Klingenberggata deltar i planleggingsarbeidet" kan jeg lese i en statusoppdatering i forbindelse med byggeplan. "Foreslåtte trær i Klingenberggata er ikke ønskelig fra gårdeiernes side". Jeg skroller bakover i tid på kommunens hjemmeside og finner mer av det samme. I et notat til byutviklingskomiteen hevder Byfolk at Bymiljøetaten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til gårdeiernes interesser i deres reguleringsplanforslag. En rekke punkter bes tatt hensyn til, blant annet ønskes ikke bredere fortau langs gaten fordi "dette tiltaket er unødvendig, fordyrende, hindrer p-plasser og medfører trafikkaos". Det kan virke som om formålet med å ruste opp gaten, som i utgangspunktet var å bedre tilgjengeligheten for de myke trafikantene, er glemt.

Så flekkfjerningen: "Det er ikke grobunn for trær i Klingenberggata" hevder Byfolk, kjelleren er i veien. Hvordan kunne da byggeplanen for gaten vise en gjennomførbar løsning med trær? Det blir uansett ikke et videre tema da en konflikt ville truet den planlagte byggestarten 1. september 2011. Trærne i Klingenberggata er med ett historie.

Stemmene som høres

Hvorfor hyre inn landskapsarkitekter og andre faggrupper til å prosjektere når det til sist er makt og penger som bestemmer? Offentlige rom som burde utvikles i samråd med byens brukere, formes i stedet av asfaltkåte gårdeiere som av en eller annen grunn har makt. Kanskje drikker de kaffe med noen i den brune klossen? Byfolk opplyser på hjemmesiden sin at medlemmene har en ting til felles: Å gjøre bykjernen mer attraktiv. For hvem? Bilister som kan parkere i Klingenberggata?

På tide å ta byen tilbake

Byggegjerdene i Klingenberggata er borte, bilene står igjen parkert. Slaget er tapt, men heldigvis finnes det flere byrom å kjempe for. Er det prosjekter du bør engasjere deg i? For løsningen ligger kanskje der, flere må bli aktive når det gjelder medvirkning i byplanprosesser. Vi trenger "Hundefolk", "Barnevognfolk", "Ligge-på-gresset-folk" og "Fotgjenger-folk". Byen trenger sine ekte byfolk, byfolk som velger en sunnere og grønnere by.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Bydelen vil ikke ha blokker ved sjøen. I hele Oslo er det parkopprør.

  2. KULTUR

    Slik skal sitteplasser, planter og rennende vann sikre liv og røre rundt det nye Nasjonalmuseet

  3. OSLOBY

    Vil forvandle Kongens gate til en grønn hage

  4. OSLOBY

    Politikerne krangler om tre-massakren: Hvem bestemte at disse skulle bort?

  5. OSLOBY

    Bygger park ved inngangen til Nordmarka. Det får flere politikere til å reagere.

  6. OSLOBY

    Neste år kommer den bilfrie byen. Slik kan den bli.