Meninger

Umoralsk mobbing av vanskeligstilte

  • Olav S. Hansen

Det er på tide å vise motstand mot den dårlige behandlingen vi utsettes for, med Skippergata som det klareste eksemplet. ROLF ØHMAN

Jeg selger =Oslo, så jeg går fra Jernbanetorget og ned til =Oslos lokaler hver eneste dag, noen dager flere ganger.

Turen gårlangs Skippergata, og siden i fjor sommer har jeg observert systematisk mobbingav rusavhengige som befinner seg i denne gata. Stadig vekk blir noen av ossstoppet, ransaket og eventuelt påsatt håndjern, dersom mobberne finnerbrukerdoser eller tabletter eller andre ting som rusavhengige trenger i sinhverdag. Jeg har også sett en eldre mann bli anholdt fordi han hadde tatt segen slurk av en flaske han hadde på innerlomma. Jeg hørte de kommuniserte overradioen at han hadde ”nytt alkohol på åpen gate.”

Det jeg så, var et ytterst stillferdig og nedbøyd menneskesom ikke gjorde en katt fortred, annet enn å varme seg litt på det han haddemed seg.

Bøtelegging

Mesteparten av tiden befinner det seg 5-6 uniformertemobbere i gaten, ivrig opptatt med å plage fattige og syke mennesker og fratadem det lille de har for å klare seg gjennom hverdagen. Bøtelegging pådrakoniske nivåer forekommer også, 10-12000 kr for å bli tatt med 3 valium, foreksempel. Penger som folk ikke har, og som etter hvert fører med seg soning ifengsel når det umulige beløpet ikke blir betalt. Dersom mobberne finner detfor godt, kan de også vise bort folk fra byens sentrum, under trussel omarrestasjon dersom de viser seg igjen innen ett eller flere døgn.

Mobberne påstår at denne systematiske plagingen avsamfunnets stebarn fører med seg en tryggere by, det er et slags mantra destadig gjentar. En tryggere by. Det som er sikkert, er at det er blitt enmindre trygg by for de som blir plaget av godt betalte tjenestemenn og–kvinner, ikke å forglemme. En av disse ivrige tjenestekvinnene stanset megfordi hun mente å ha sett at jeg puttet noe i munnen. Og ser ut som jeg gjør,som en selger av =Oslo. Og fordi jeg gikk sammen med en jente som så narkomanut.

Moraliserende og straffende

Det er et skrikende, akutt behov som mange rusavhengige har,og det er behovet for å unngå abstinenser. Svært mye av vår tid går med til åforhindre dette, men mobbeaksjonene har gjort det mye vanskeligere for oss. Fordet første er det blitt vanskeligere å få tak i det vi trenger, noe vi gjøruansett, det koster bare enda mer krefter og anstrengelser – for det andre gjørde vanskelige forholdene det ideelt for dem som ønsker å narre de siste kronenefra sine medmennesker. Flere ganger det siste året har jeg kjøpt det jegtrenger, trodde jeg – men ble regelrett rundlurt av folk som utnytter angstensom mobbingen skaper. Og det at man må handle raskt, bokstavelig talt. Mangerusavhengige har endt dagen fullstendig på bar bakke og abstinente det sisteåret. Så for oss er det blitt enfarligere by, ikke en tryggere.

Mer selvbestemmelse

Tror man at denne plagingen vil føre til at vislutter å være rusavhengige? Det er mulig man tror det, og for de som måtteønske å slutte, skulle det samtidig med mobbingen etableres en hel kjede avtiltak, med umiddelbar hjelp for de som ble tatt – og videre tilbud ombehandling for de som ønsket det, leste jeg da denne plagingen startet i fjorsommer. Men jeg har siden ikke hørt noe mer om det forsterkedebehandlingstilbudet – det er tydeligvismye enklere å ransake og bortvise og bøtelegge og lage helvete enn å komme medtiltak som kan hjelpe en gruppe mennesker, som samfunnet på en måte definerersom syke, men fortsatt behandler som kriminelle

Voksende byråkrati

Og for det verste sykdomssymptomet, abstinensene — gjør samfunnet hva det kan for å forhindreat vi skal få noen hjelp i det hele tatt. Den hjelpen som tilbys, er aldriakutt, men dreier seg om å legge livet sitt inn under et formyndersystem vednavn LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), som tilbyr medikamenter folkhelst ikke vil ha, som kontrollerer og straffer og sender folk ut i lidelse ognød igjen om de ikke gjør som systemet krever. Det er også åpenbart at for endel ville heroin være et bedre medikament enn subutex eller metadon, men enmoraliserende og straffende holdning gjør det umulig å gjennomføre så mye somet forsøk med dette medikamentet. Når selv en organisasjon som RIO(Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) presterer å karakterisere utdeling avheroin som ”det uverdigste forslaget de hadde hørt om”, finnes det egentligikke mye håp. Metadon er like sterkt og dødelig som heroin, kanskje på lengresikt skadeligere for kroppen, subutex og suboxone er langt fra utenbivirkninger – men som formyndermedikamenter passer de bedre, siden et muligvelbehag er mindre enn ved bruk av heroin. Det er vel dette velbehaget som gjørheroin så ”uverdig”.

Formynderøyne

Mens det fine ved subutex, sett med formynderøyne, er at detsperrer for virkningen av heroin. Min fastlege smilte godt i skjegget da hantenkte på de som går på subutex og tar seg en tur til byen for å sprekke påheroin. Null virkning, lo han. De kastet bort pengene på ingenting. Tenker detgav dem en lærepenge!

At folk som får utlevert subutex da heller selger det pågata og kjøper heroin for pengene, bør ikke komme som noen overraskelse.Mistillit, moralisme og formynderholdninger møtes nemlig med hyklerisk enighet,etterplapring - og stille sabotasje. Eller sidemisbruk, som LAR sier. Til syvende og sist vil folk, også narkomane,bestemme mest mulig selv, nesten uansett hvor hardt de mobbes for det.

Tiltakene

Sett i det perspektivet kan jeg raskt nevne de tiltakene somer gode og tjener til selvbestemmelse, som er det viktigste kriteriet foropplevelse av verdighet – sett innenfra:

  • Å tjene egne penger på lovlig måte
  • Å spise mat som er sunn og næringsrik
  • Å ha en trygg bosituasjon
    Selv om jeg er narkoman, er jeg såpass heldig at jegpersonlig får oppfylt disse tingene – å selge =Oslo gir reell inntekt, å spisepå Møtestedet gir en subsidiert sunn og næringsrik middag, kommunal bolig giren stabil bosituasjon.

Rus- og økonomikonulenter

De fleste andre tiltak, så som ansvarsgrupper i forbindelsemed LAR eller diverse møter med ruskonsulenter eller økonomikonsulenter somskal lære folk å klare seg med 5700 kr per måned, utspiller seg i form av mange og lange ogfruktesløse samtaler mellom narkomane fattiglus på den ene siden og relativtgodt betalte saksbehandlere på den andre siden. Disse ”motivasjonssamtalene”ernærer først og fremst den industrien og det byråkratiet som har vokst segstort og fett under kampen mot narkotika.Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt, sittende på et kontor ellermøterom, at jeg heller kunne fått utbetalt en liten brøkdel kontant av detdette byråkratiet koster… For ikke å snakke om det norske kontrollbehovet:Opptil 30% av utgiftene til en LAR-klient dreier seg om urinprøver.

Krig

Det koster å være avhengig av noe som samfunnet fører krigmot. ”War on drugs” heter det i USA, som har ledet an i denne krigen. Problemeter at krigen mot narkotika blir en krig mot mennesker, en krig som i vårtsamfunn føres mot de fattigste. Spørsmålet er om denne krigen er nødvendig idet hele tatt. Konsekvensene av den er i hvert fall sterkt negative: Enumoralsk forfølgelse av folk som kjemper for å holde abstinenser fra livet,sosial og arbeidsmessig stigmatisering av narkomane som gjør manges liv myetyngre og mindre produktivt enn det kunne vært, en styrking av kriminellemiljøer som tjener godt på nettopp det illegale, og i siste instans en støttetil mafiaen og til krigsherrer i fattige land.

Offentlig samtale

Politisk utvikling skjer best gjennom en kontinuerligoffentlig samtale om viktige samfunnsspørsmål. Det er viktig at de det angårmest, blir hørt i denne samtalen. I narkotikadebatten er det svært lite å hørefra oss narkomane selv. Vi er kanskje blitt for vant til å skulle skamme oss,til å bli bestemt over og direkte straffet for det vi gjør. Det er på tide åvise motstand mot den stigmatiseringen og umyndiggjøringen vi utsettes for, ogden forfølgelsen vi opplever, med Skippergata som det klareste eksemplet. Enslik behandling bør vi ikke lenger finne oss passivt i, men begynne å ta tilmotmæle.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Ikke alle kvinner skal få barn når de vil

  2. NORGE

    Jannicke har gått på metadon i 20 år. Hun trodde meningen var å bli frisk.

  3. NORGE

    Regjeringen vil gi gratis heroin til rusavhengige

  4. NORGE

    Barneombudet mener Bent Høie svikter metadonbarna: - Mens vi venter på en konferanse, fødes barn som kan få varig hjerneskade

  5. KRONIKK

    I sommer kjøpte jeg heroin til datteren min på 22

  6. NORGE

    Norge får flere metadon-bestemødre